I tillegg til nybygging, trenger eksisterende veinett opprusting og tilrettelegging for å sikre tilgang på tømmerressurser og effektiv logistikk. Vi må ta vare på veiene vi har, finne flaskehalsene og prioritere tiltakene som gir størst nytte. Samtidig må veinettet tåle framtidens transportintensitet, klima og miljøkrav.
Tekst: Even Hoffart, Martin Bråthen og May-Sylvi Skinnerlien
Foto: Martin Bråthen
Even Hoffart tok opp hvordan opprusting og ombygging ikke nødvendigvis handler om å heve standarden på hele veien. En kritisk kurve, svak bæreevne, bru eller stikkrenne kan være flaskehalsen som begrenser transporten. Målet bør derfor være å prioritere tiltak ut fra veiens funksjon, transportbehov og framtidig nytte.
Martin Bråthen presenterte erfaringer fra arbeidet med mer effektivt veivedlikehold. Data fra 2008–2024 viser at vedlikeholdskostnadene per meter har økt med rundt 70 prosent siden 2010, og at grusarbeid og høvling står for om lag 61 prosent av de registrerte kostnadene. Han viste også hvordan digitale løsninger kan bidra til bedre samordning, budsjettering og kostnadsfordeling mellom veieiere, spesielt hvis man får til et samarbeid i et større område.
Nyeste tall for skogsveiene
Elisabeth Hansen fra Landbruksdirektoratet presenterte ferske tall for veiaktiviteten. I 2025 ble det bygget 109 kilometer nye skogsbilveier, mens 208 kilometer ble ombygd. Nybyggingen har vært forholdsvis stabil det siste tiåret, mens ombyggingsaktiviteten har gått ned sammenlignet med nivået for ti år siden.
Samtidig har det blitt betydelig dyrere å bygge vei. Gjennomsnittskostnaden for nybygging økte fra rundt 720 kroner per meter i 2016 til 1 360 kroner i 2025, en økning på 89 prosent. For ombygging økte kostnaden fra 325 til 703 kroner per meter, tilsvarende 116 prosent.
I 2025 ble det utbetalt 123 millioner kroner i tilskudd til skogsveier og 350 millioner kroner av skogfondsmidlene ble brukt til veiformål.
Stor interesse for å fjerne flaskehalser
En ny tilskuddsordning for kommunale veier fikk stor oppmerksomhet. Ordningen skal bidra til å fjerne punkter eller korte veistrekninger som hindrer effektiv tømmertransport. Det kan eksempelvis være dårlige avkjørsler, svake bruer, manglende bæreevne, utfordrende kurver, smale partier eller for stor stigning.
Ordningen hadde en ramme på 10 millioner kroner i 2026, i tillegg til en tilsagnsfullmakt på 15 millioner. Interessen var stor: Landbruksdirektoratet mottok 73 søknader fra 44 kommuner.
Hva stopper tømmertransporten?
Dag Fjeld fra Skogkurs presenterte resultater fra arbeidet med skogsbilveienes tilstand og tilgjengelighet. Transportørenes rapportering fra 2024–2025 viser avvik knyttet til rundt 2 millioner kubikkmeter tømmer årlig, mens forsinkelser der transporten må parkeres omfatter rundt 1 million kubikkmeter årlig.
Blant utfordringene peker særlig manglende bæreevne og teleløsning, brøyting og strøing og problemer med snuplasser seg ut. For snuplassene viser analysen at svak eller væravhengig bæreevne er en stor utfordring, sammen med manglende vedlikehold.
Det arbeides samtidig med nye digitale metoder for å kartlegge tilstanden på skogsbilveiene. I 5-Punkts-piloten brukes laserdata til blant annet å vurdere veibredde, stigning, kurvatur, grøfter og spordybde.
Gamle bruer møter dagens tømmertransport
Bruene fikk stor plass både inne og ute. Per Kristoffersen presenterte bruprosjektet i Telemark og Vestfold, der 927 bruer er omfattet av prosjektet, hvorav 776 i Telemark og 151 i Vestfold. Inspeksjonene registrerer blant annet bæreevne, skadegrad, vedlikeholdsbehov og behov for nye tiltak.
Problemene spenner fra rust og råte til sprekker i betong, ustabile fyllinger og undergraving av brukar. I ett av eksemplene hadde kraftig utvasking ført til så alvorlige skader at brua midlertidig ble begrenset til 3,5 tonn.
Fra 2021 til 2026 er det gjennomført tiltak på 13 bruer i Vestfold og Telemark, med en samlet kostnad på rundt 9,4 millioner kroner. Tiltakene har variert fra nye bruer og bruplater til forsterkning, nye brukar og utbedring av kurvatur inn mot bru.
Kjell A. Aaberg fra Safe Control viste på feltdagen hvordan systematisk inspeksjon og vedlikehold kan avdekke problemer før de utvikler seg. Anbefalingen var blant annet å gjennomføre årlig egenkontroll og være ekstra oppmerksom etter kraftig flom og perioder med mye tungtransport.
Tyngre tømmertransport stiller nye krav
Dag Skjølaas fra Norges Skogeierforbund viste hvordan bruksklasse og veistandard får store utslag på hvor mye tømmer som kan fraktes. På Bk10-veier med vogntoglengde under 24 meter er dagens løsning 60 tonn, med rundt 38 tonn nyttelast, mens en framtidig løsning med ni aksler kan gi 74 tonn totalvekt og rundt 50 tonn nyttelast.
På svakere veier blir forskjellen stor. Presentasjonen viser blant annet et eksempel fra Bk8/32 der et vogntog har en nyttelast på bare 11 tonn. Dermed kan en kort strekning med lav bruksklasse forhindre et rasjonelt og økonomisk skogbruk i et område.
Myr kan få stor betydning for framtidige veiprosjekter
Et annet aktuelt tema var forslaget om forbud mot nedbygging av myr. Dag Skjølaas viste til at forslaget omfatter tiltak som endrer vannbalansen eller reduserer myras økologiske funksjon eller funksjon som karbonlager. Det kan dermed få betydning for skogsveibygging og valg av kjøretraseer.
Skogeierforbundet er ikke nevneverdig bekymret for at forslaget om forbud mot nedbygging av myr skal ramme skogsdrift, men at arbeidet og fokuset videre blir å forhindre at det kommer et regelverk som kan begrense bygging av skogsveier på myr. Skogeierforbundet ønsker at veier som reguleres gjennom landbruksveiforskriften skal unntas fra et eventuelt forbud.
Et veinett som må fungere i praksis
Samlingen viste at utfordringene på skogsveinettet henger tett sammen. En bru med begrenset bæreevne, en dårlig snuplass eller noen hundre meter kommunal vei med lav standard kan være nok til å begrense hele transporten.
Skjerpede krav, mer intense transporter, økte veikostnader og et klima som påvirker bæreevne og sannsynlighet for skader gjør at det er stadig viktigere å ta vare på eksisterende veier, finne de reelle flaskehalsene og prioritere investeringene der de gir størst effekt for tømmertransporten.
Presentasjoner Fagsamling vei
Per Kristoffersen _ Velkommen til Fagsamling vei i Telemark
Dag Fjeld _ Skogsbilveien som arbeidsplass – Skogkurs
Dag Skjølaas _ Lasstørrelser _ Norges Skogeierforbund
Martin Bråthen _ Økt fokus på utslippshensyn ved veibygging_Skogkurs
Dag Skjølaas _ Myr i fokus _ Norges Skogeierforbund
Elisabeth Hansen _ Nytt fra Landbruksdirektoratet
Even Hoffart _ Nedbør styrtregn og flom kritisk blikk på risiko og dimesjonering
Martin Bråthen _ Utvikling av verktøy for god økonomihåndtering av veivedlikeholdet _ Skogkurs
Even Hoffart _ Ombygging av skogsbilveier _ Skogkurs
Felthefte – Befaring dag 2 _ Skogkurs
Terje Asdal _ Veiplanlegger deler sine erfaringer 2026
Safe Control _ Kjell A. Aaberg – Presentasjon om bruinspeksjon og bruvedlikehold
Per Kristoffersen _ Bruer _ Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Presentasjoner Veiplanleggersamling
Veivedlikehold og bruk av veiplanlegger – økonomiske vurderinger _ Martin _ VPLS
Veinormalene – fleksibilitet og forvaltningspraksis _ i teorien _ Martin _ VPLS
Ombygging og klimatilpasning _ Even _ VPLS
Klimakalkulator og vannhensyn _ Martin _ VPLS
Hvordan lese figurer og tabeller i veinormalene _ Martin _ VPLS
Fra eksisterende vei til fremtidens veinett _ Even _ VPLS
-
Martin Bråthen
-
Even Hoffart
-
Dag Fjeld