Skogfond veileder

Hva er skogfond

Skogfondet er penger som skog­ei­eren plikter å sette av ved alt salg av tømmer
og biob­rensel. I tillegg kan du som skog­eier velge å avsette til skog­fond når
du selger juletre og pynte­grønt. Skogfondsordningen er hjemlet i skog­bruks­lova og i en egen forskrift om skog­fond. Landbruksdirektoratet er tillagt forvalt­nings­an­svaret for skog­fonds­ord­ningen, og direk­to­ratet har en egen nett­side skogfond.no

Formålet med ordningen er å sikre finan­sie­ring av en bære­kraftig forvalt­ning av skogres­sur­sene. Skogfondet skal gi deg som skog­eier et bedre grunnlag for de lang­sik­tige inves­te­rin­gene. Det skal også være med å sikre viktige miljø­ver­dier i skogen din.

NB!
Dersom det på eien­dommen er et stort behov for foryn­gelse (plan­ting) og ungskog­pleie, kan
kommunen bestemme at du må prio­ri­tere å bruke skog­fondet ditt på foryn­gel­ses­tiltak og
ungskog­pleie.

Historie

Ordningen startet i 1932 med en tvungen «skog­kul­tur­av­gift». Regelen var da at 2 % av brutto­ver­dien ved et tømmer­salg skulle avsettes for å sikre at det kom opp ny skog der det var hogd. Senere skiftet navnet til «inves­te­rings­av­gift» og «skog­av­gift». Prosentsatsen steg, og formå­lene pengene kunne brukes til økte
i antall. I 1983 ble skatte­for­delen innført, og hvor mye som skulle avsettes
ble varie­rende. I 2005 ble ordningen omdøpt til «skog­fond», og i 2006 ble
ordningen gjort om til slik vi kjenner den i dag. Hvordan skog­fonds­ord­ningen fungerer i dag kan du lese videre om i denne veilederen.

Ordningen har vært en suksess, og senest i Skogmeldinga ble skog­fondet løftet fram som et av de viktigste virke­mid­lene i skog­bruket. I Stortingets behand­ling av meldinga var det heller ingen poli­tiske parti som uttalte seg nega­tivt om skog­fondet, snarere tvert imot. Dermed er det all grunn til å tro at skog­fond som ordning vil bestå i over­skuelig framtid.

Skogfond med skattefordel

Den delen av tømmer­opp­gjøret du avsetter til skog­fond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Dermed sparer du skatt. Men, når du tar pengene ut igjen fra skog­fondet, da skal pengene beskattes, – men bare deler av beløpet. Hele 85 % av det du får utbe­talt er skatte­fritt. Bare 15 % blir tatt til inntekt og beskattet.


Det er dette vi mener med skog­fond med skatte­fordel. Med andre ord sparer du 85 % av skatten ved å benytte skog­fondet til å finan­siere inves­te­ringer som gir skatte­fordel. Det eneste tiltaket du ikke får skatte­fordel på, er den delen av en faktura som er mva. (merverdi­av­gift, også kalt moms).

Kontoen tilhører eiendommen

Alle eien­dommer med over 10 dekar produktiv skog skal ha en skog­fonds­konto. Det er du som skog­eier som forvalter kontoen. Fylkesmannen
har regn­skaps­an­svaret med å holde orden på hva som blir inn- og utbe­talt
for den enkelte eiendom, mens kommunen har ansvaret for å kontrol­lere
at midlene blir brukt i samsvar med de reglene som gjelder for ordningen.
Som skog­eier har du tilgang til skog­fonds­kon­toen omtrent på samme måte som for en nettbank.

«Du tror det ikke før du får se det»

Skogfondsordningen gjør at de lang­sik­tige inves­te­rin­gene i skogen blir lettere å bære, og mye mer lønn­somme enn om skog­fonds­ord­ningen ikke hadde eksis­tert. Det vil bli forklart med eksempler og linker senere i denne
veile­dere. Kort oppsum­mert er skog­fonds­ord­ning så god at du «… tror det ikke før du får se det!»

Hva kan skog­fond brukes til

  • Skogkulturtiltak
  • Flaterydding

Skogfond kan ikke brukes til kjøp av teknisk utstyr. Men, når utstyret brukes til formål som kan dekkes med skog­fond, eksem­pelvis ungskog­pleie, så vil utstyr­s­kost­naden inngå i enhetsprisen.

Skogkulturtiltak

Skogkultur er nødven­dige inves­te­ringer du gjør for å få fram ny skog etter hogst. Det omfatter også stell av ungskogen. Alle skog­eiere har en plikt til å sørge for at skog­area­lene blir forynget etter en hogst, og nedenfor ser du alle tiltak som kan dekkes med skogfond.

Flaterydding

Hvis flate­ryd­ding er nødvendig for å få opp tilfreds­stil­lende foryn­gelse etter hogst, kan tiltaket dekkes med skog­fond. Ryddingen skal være utført på faglig forsvarlig måte. Det inne­bærer at du bl.a. må bevare livs­løps­trær, kant­soner og sumpskog.

Markberedning

Markberedning er et viktig hjelpe­tiltak for å få opp ny foryn­gelse etter hogst. Tiltaket kan dekkes med skog­fond med skattefordel.

Planting og såing

Med «plan­ting» menes her både kost­naden med kjøp av plan­tene og
selve utplan­tings­kost­naden.

Suppleringsplanting er et tiltak du gjør dersom det har vært stor avgang
etter plan­tingen. Det kan også være at du har lagt til rette for naturlig
foryn­gelse, men må supple­rings­plante for å få tilfreds­stil­lende tetthet.
Kostnaden med tiltaket er uansett mulig å dekke med skogfond.

Såing foregår i svært lite omfang, men dersom du har velger å så i stedet
for å plante, kan du få dekket kost­naden med skog­fond med skatte­fordel.
Vegetasjonskontroll, slik som sprøy­ting eller gras­ryd­ding før plan­ting, kan
du bruke skog­fond til. Lignende tiltak etter plan­ting kan også dekkes, med
sprøy­ting må gjøres før lauv­veksten er 2 meter høy.

Ungskogpleie

Ungskogpleie er lauv­ryd­ding og avstands­re­gu­le­ring du gjør for å kunne produ­sere videre på de beste trærne. Tiltaket gjør du normalt når trærne er 1 – 5 meter høye. Ungskogpleie kan dekkes med skogfond. 

Dersom du gjør tiltaket så sent at du oppar­beider trærne til ved eller salgs­tømmer, kaller vi det tynning. Tynning er ikke et tiltak som kan dekkes av skog­fond. Unntaket er dersom du kan doku­men­tere under­skudd ved første­gangs tynning.

Skadeforebygging
(vilt, insekter, smågna­gere, råte, beitedyr)

Mange tiltak du gjør for å redu­sere risi­koen for skader på skogen, kan dekkes med skog­fond. Det gjelder f.eks.
Ÿ stubbe­be­hand­ling for å hindre skogsråte
Ÿ bekjem­pelse av bark­biller og andre skadeinsekter
Ÿ bekjem­pelse av sopp- og råteskader
Ÿ tiltak for å begrense hjorte­vilt- og smågnagerskader


Inngjerding du gjør for å holde husdyr eller vilt unna spesielt verdi­fulle skog­kul­tur­felt, kan også dekkes. Gjerdet må ha til hensikt å holde elg, hjort o.l. ute.

NB! Du kan ikke bruke skog­fond til å gjerde når hensikten er å holde husdyr inngjerdet.

TIPS!
Både selve tiltaket og mulig­heten for å dekke det med skog­fond, bør du
avklare med kommunen på
forhånd.

Grøfting

Grøfterensk og supple­rings­grøf­ting kan dekkes av skog­fond. Nygrøfting av myr og sump­skog er ikke tillatt. Nygrøfter du derimot produktiv skog­smark, kan du dekke kost­naden med skogfond.

Stammekvisting

Stammekvisting er kvali­tets­for­bed­rende tiltak som har som formål å gi kvist­frie rotstokker av god kvalitet og høy verdi i fremtiden.

Gjødsling

Gjødsling har som formål å øke produk­sjonen og kvali­teten på framtidsskogen.

Forhåndsrydding og under­skudd ved første­gangs tynning

Dersom det er mye under­skog i tynning­feltet ditt, kan du bruke skog­fond til å dekke forhånds­ryd­ding med ryddesag eller motorsag. Forhåndsrydding gjør du dersom det er mye under­skog i tynning­feltet. Underskogen, som ofte blir kalt «rydde­trærne», senker produk­ti­vi­teten og fordyrer selve hogsten.

NB! Forhåndsrydding er også aktuelt før slutt­av­virk­ning, men da kan du ikke bruke skog­fond til å dekke kostnaden.


Dersom første­gangs tynning går med under­skudd, kan under­skuddet dekkes av skog­fond med skatte­fordel. Du må da doku­men­tere at kost­na­dene er større enn inntektene. 

Beregningen forut­setter følgende:

  • Eventuelle tilskudd til tynningen skal regnes som inntekt.
  • Skogfondstrekk på tømmer­salget skal ikke regnes som kostnad.
  • Kostnader til forhånds­ryd­ding og stubbe­be­hand­ling regnes ikke som tynnings­kostnad, men kan dekkes av skog­fond med skatte­fordel som beskrevet tidligere.
Administrasjon og plan­leg­ging av skogkultur

Hvis du setter bort skog­kul­tur­ar­beid til en entre­prenør eller et skog­ei­er­an­delslag, faktu­reres arbeidet ofte etter faste tariffer med tillegg for
admi­ni­stra­tive kost­nader (plan­leg­ging, befa­ring, faktu­re­ring etc.). Det admi­ni­stra­tive påslaget kan dekkes med skog­fond innenfor grenser som kommunen bestemmer, vanligvis 15 – 20 % av gjen­nom­fø­rings­kost­na­dene. Dersom du som skog­eier selv utfører de admi­ni­stra­tive oppga­vene, og tiltaket utføres av deg selv og fami­lien eller egne ansatte, kan du få dekket et tilsva­rende påslag.

Skogfond dekker ikke:
Ordinær skog­for­valt­ning, slik som
• akti­vi­tets­plan­leg­ging
• kontroll av skog­til­standen
• etter­kon­troll av utførte tiltak

Skogfond artikler:

Landbruksdirektoratets hjem­me­side finner du en over­sikt over hva skog­fondet kan brukes til. 

  • Mikael Fønhus

    Mikael Fønhus repre­sen­terer Skogkurs i Skogbrukets HMS-utvalg og er vår mann innen maskinskogbruket.