Skogfond veileder

Ordningen startet i 1932 med en tvungen «skog­kul­tur­av­gift». Regelen var da at 2 % av brutto­ver­dien ved et tømmer­salg skulle avsettes for å sikre at det kom opp ny skog der det var hogd. Senere skiftet navnet til «inves­te­rings­av­gift» og «skog­av­gift». Prosentsatsen steg, og formå­lene pengene kunne brukes til økte
i antall. I 1983 ble skatte­for­delen innført, og hvor mye som skulle avsettes
ble varie­rende. I 2005 ble ordningen omdøpt til «skog­fond», og i 2006 ble
ordningen gjort om til slik vi kjenner den i dag. Hvordan skog­fonds­ord­ningen fungerer i dag kan du lese videre om i denne veilederen.

Ordningen har vært en suksess, og senest i Skogmeldinga ble skog­fondet løftet fram som et av de viktigste virke­mid­lene i skog­bruket. I Stortingets behand­ling av meldinga var det heller ingen poli­tiske parti som uttalte seg nega­tivt om skog­fondet, snarere tvert imot. Dermed er det all grunn til å tro at skog­fond som ordning vil bestå i over­skuelig framtid.

Den delen av tømmer­opp­gjøret du avsetter til skog­fond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Dermed sparer du skatt. Men, når du tar pengene ut igjen fra skog­fondet, da skal pengene beskattes, – men bare deler av beløpet. Hele 85 % av det du får utbe­talt er skatte­fritt. Bare 15 % blir tatt til inntekt og beskattet.

Det er dette vi mener med skog­fond med skatte­fordel. Med andre ord sparer du 85 % av skatten ved å benytte skog­fondet til å finan­siere inves­te­ringer som gir skatte­fordel. Det eneste tiltaket du ikke får skatte­fordel på, er den delen av en faktura som er mva. (merverdi­av­gift, også kalt moms).

Alle eien­dommer med over 10 dekar produktiv skog skal ha en skog­fonds­konto. Det er du som skog­eier som forvalter kontoen. Fylkesmannen
har regn­skaps­an­svaret med å holde orden på hva som blir inn- og utbe­talt
for den enkelte eiendom, mens kommunen har ansvaret for å kontrol­lere
at midlene blir brukt i samsvar med de reglene som gjelder for ordningen.
Som skog­eier har du tilgang til skog­fonds­kon­toen omtrent på samme måte som for en nettbank.

«Du tror det ikke før du får se det»

Skogfondsordningen gjør at de lang­sik­tige inves­te­rin­gene i skogen blir lettere å bære, og mye mer lønn­somme enn om skog­fonds­ord­ningen ikke hadde eksis­tert. Det vil bli forklart med eksempler og linker senere i denne
veile­dere. Kort oppsum­mert er skog­fonds­ord­ning så god at du «… tror det ikke før du får se det!»

Skogkultur er nødven­dige inves­te­ringer du gjør for å få fram ny skog etter hogst. Det omfatter også stell av ungskogen. Alle skog­eiere har en plikt til å sørge for at skog­area­lene blir forynget etter en hogst, og nedenfor ser du alle tiltak som kan dekkes med skogfond.

Hvis flate­ryd­ding er nødvendig for å få opp tilfreds­stil­lende foryn­gelse etter hogst, kan tiltaket dekkes med skog­fond. Ryddingen skal være utført på faglig forsvarlig måte. Det inne­bærer at du bl.a. må bevare livs­løps­trær, kant­soner og sumpskog.

Markberedning er et viktig hjelpe­tiltak for å få opp ny foryn­gelse etter hogst. Tiltaket kan dekkes med skog­fond med skattefordel.

Med «plan­ting» menes her både kost­naden med kjøp av plan­tene og
selve utplan­tings­kost­naden.

Suppleringsplanting er et tiltak du gjør dersom det har vært stor avgang
etter plan­tingen. Det kan også være at du har lagt til rette for naturlig
foryn­gelse, men må supple­rings­plante for å få tilfreds­stil­lende tetthet.
Kostnaden med tiltaket er uansett mulig å dekke med skogfond.

Såing foregår i svært lite omfang, men dersom du har velger å så i stedet
for å plante, kan du få dekket kost­naden med skog­fond med skatte­fordel.
Vegetasjonskontroll, slik som sprøy­ting eller gras­ryd­ding før plan­ting, kan
du bruke skog­fond til. Lignende tiltak etter plan­ting kan også dekkes, med
sprøy­ting må gjøres før lauv­veksten er 2 meter høy.

Ungskogpleie er lauv­ryd­ding og avstands­re­gu­le­ring du gjør for å kunne produ­sere videre på de beste trærne. Tiltaket gjør du normalt når trærne er 1 – 5 meter høye. Ungskogpleie kan dekkes med skogfond. 

Dersom du gjør tiltaket så sent at du oppar­beider trærne til ved eller salgs­tømmer, kaller vi det tynning. Tynning er ikke et tiltak som kan dekkes av skog­fond. Unntaket er dersom du kan doku­men­tere under­skudd ved første­gangs tynning.

(vilt, insekter, smågna­gere, råte, beitedyr)

Grøfterensk og supple­rings­grøf­ting kan dekkes av skog­fond. Nygrøfting av myr og sump­skog er ikke tillatt. Nygrøfter du derimot produktiv skog­smark, kan du dekke kost­naden med skogfond.

Stammekvisting er kvali­tets­for­bed­rende tiltak som har som formål å gi kvist­frie rotstokker av god kvalitet og høy verdi i fremtiden.

Gjødsling har som formål å øke produk­sjonen og kvali­teten på framtidsskogen.

Dersom det er mye under­skog i tynning­feltet ditt, kan du bruke skog­fond til å dekke forhånds­ryd­ding med ryddesag eller motorsag. Forhåndsrydding gjør du dersom det er mye under­skog i tynning­feltet. Underskogen, som ofte blir kalt «rydde­trærne», senker produk­ti­vi­teten og fordyrer selve hogsten.

NB! Forhåndsrydding er også aktuelt før slutt­av­virk­ning, men da kan du ikke bruke skog­fond til å dekke kostnaden.

Dersom første­gangs tynning går med under­skudd, kan under­skuddet dekkes av skog­fond med skatte­fordel. Du må da doku­men­tere at kost­na­dene er større enn inntektene. 

Beregningen forut­setter følgende:

• Eventuelle tilskudd til tynningen skal regnes som inntekt.

• Skogfondstrekk på tømmer­salget skal ikke regnes som kostnad.

• Kostnader til forhånds­ryd­ding og stubbe­be­hand­ling regnes ikke som tynnings­kostnad, men kan dekkes av skog­fond med skatte­fordel som beskrevet tidligere.