Skogfond og skogveier

Dersom du alene, eller i et felles­an­legg med andre, bygger en skogsbil- eller
trak­torvei, kan du dekke din andel av kost­na­dene med skog­fond. Det gjelder
også velte­plasser, kost­nader til bom etc. Det er en forut­set­ning at veien
skal inngå i det perm­a­nente veinettet. Landbruksveier (også skog­s­veier) er
dess­uten søknads­pliktig, og må være godkjent etter land­bruks­vei­for­skriften.
Dersom det utar­beides en bygge­plan for anlegget, kan også denne dekkes
av skog­fond.

NB: Enkle drifts­veier som ikke skal inngå i det varige veinettet, – men bygges for å komme fram på ei drift, kan ikke finan­sieres med skog­fond. Dette gjelder selv om du har fått godkjent veien etter landbruksvei-forskriften.

For mer kunn­skap kan du besøke skogsvei.no.

For ombyg­ging (også kalt opprus­ting) gjelder de samme reglene som ved nybyg­ging. Husk også her, at du må søke om tiltaket først. Opprusting defi­neres som en oppklas­si­fi­se­ring av veien til en høyere veiklasse, f.eks. fra trak­torvei til bilvei. Også her kan kost­nader til bygge­planen dekkes av skogfond.

Når vedli­ke­holdet ikke utføres årlig, eller når du skal gjen­nom­føre et større vedli­ke­holds­pro­sjekt som grusing, grøf­te­rensk, grøfte­ut­vi­delse og utskif­ting av stikk­renner, kan du få godkjent høyere kost­nader enn 4 kr/løpemeter. Men, da må du ha forhånds­god­kjen­ning fra kommunen på arbeidet. I tilfeller der veien er skadet av plut­selig hendelse som flom eller ras kan øyere kostnad enn 4 kr/løpemeter dekkes av skog­fond uten forhåndsgodkjenning.

Dersom du kjøper deg inn i en skog­svei og blir medeier med full­verdig inter­es­sent­andel, kan du dekke innkjøpet med skog­fond. Det er en forut­set­ning at skogen din ligger innenfor veiens dekningsområde.

Skogfond dekker ikke:
• enkle, midler­ti­dige drifts­veier
• vedli­ke­hold av trak­tor­veier (ansees som en drifts­kostnad)
• repa­ra­sjon av skader på veien som skyldes skog­drift (ansees som en drifts­kostnad)
• kost­nader til pukking og knusing av stein og fjell som lagres for senere bruk
• brøy­ting

Velteplass og snuplass behandles på samme regel­verket som nybyg­ging eller ombyg­ging av veier. Det betyr at du kan få dekket kost­na­dene med skog­fond, men husk kravet om søknad og godkjen­ning etter landbruksveiforskriften.

Dersom du er medeier i en skog­svei, kan den delen av veiav­giften som går
til sommer­ved­li­ke­hold av veien dekkes med skog­fond. Det forut­setter at
kommunen har innsyn i veifor­enin­gens budsjett og regn­skap, slik at de kan kontrol­lere forde­lingen mellom kost­nader til sommer­ved­li­ke­hold og andre kost­nader. Med veiav­gift menes her både faste årlige avgifter og kubikk­meter-avgifter dersom du har skogs­drift. Dersom du ikke er medeier i veien, men leier vei for å få kjørt ut tømmer eller for andre tiltak i skogen, er veiav­giften å anse som en del av drifts­kost­naden. I dette tilfelle får du ikke veiav­giften med skogfond.

Tiltak på våren som klart har til hensikt å hindre flom­skader på veien, blir sett på som en inves­te­ring. Dermed kan du dekke tining av stikk­renner med skog­fond. Kostnadene som kan dekkes er eget arbeid og godt­gjø­relse (ikke kjøp) for eget utstyr.

Skader på skogs­bil­veier som skyldes ras og flom erstattes vanligvis fra
Statens natur­skade­ord­ning. Egenandelen på slike erstat­ninger kan dekkes
med skog­fond.