hogstmaskin som feller et tre. treet er i fellingsøyeblikket.

Skogsmaskin

Skogkurs har et stort utvalg av film­klipp som foku­serer på sentrale arbeids­opp­gaver for skog­sma­skin­fø­rere. Her finner du også aktu­elle verktøy og annet nyttig fagstoff om temaet. 

Verktøy for kalk­u­la­sjon av skogsdrift

Kalkulatorene tar for seg viktige kost­nads­dri­vere. De kan være en støtte i plan­leg­ging for å unngå kost­nader; – både på kort og lang sikt.

Her kan du beregne produk­ti­vitet og kost­nader for åpen‑, lukket- og tynningshogst.

Sporløs kjøring – nettkurs

I dette nett­kurset lærer du hvordan vi skal plan­legge og gjen­nom­føre skogs­drifter for å unngå spor­skader i et våtere klima?

● Lær å plan­legg skogs­drifter for å unngå spor­skader
● Lær å gjen­nom­føre skogs­drifter for å unngå spor­skader
● Lær om viktige vurde­ringer i forbin­delse med oppret­ting og slet­ting av de skadene som måtte oppstå

Veileder i sporløs kjøring

Skogkurs er nå ute med ny veileder om sporløs kjøring. Et tema som stadig enga­sjerer flere, ikke minst når det gjelder allmen­he­tens syn på skogbruket.

Den revi­derte Norsk PEFC skog­stan­darden vil bli tyde­li­gere enn noen gang på hvordan skog­bruket skal forholde seg til spor­skader. Denne problem­stil­lingen har de siste par årene blitt en stadig mer naturlig del av hver­dagen til de som plan­legger og gjen­nom­fører skogsdrift.

Sporskader kan få vann på avveie, noe som kan føre til store skader.
Som en del av en region i Viken, hvor det bor ca. 800 000 mennesker, er Lunner et godt eksempel på at skog­bruket må ta ekstra hensyn med tanke på både sporløs ferdsel og kantsoner. 

I veile­deren finner du tips til hvordan spor­skader kan fore­bygges, hva som er lurt å tenke på i gjen­nom­fø­ring av bl.a. velte­plass og skred­ut­satt terreng, og sporsletting. 

Sporløs kjøring

Disse film­klip­pene er et av resul­ta­tene fra prosjektet «Sporløs kjøring». Den er laget i samar­beid med Skogforsk i Sverige og Heurgren Filmproduction AB. I denne norske versjonen er det gjort opptak i Ringsaker og i Gudbrandsdalen i tillegg til Sverige. Viktige bidrags­ytere er Mjøsen Skog SA, Lierhagen Skogsdrift og Vassdragsforbundet for Mjøsa.

Sporløs kjøring

Taubanekalkulator

Kystskogbruket og Norsk Taubanelag lanserer ny taubane­kalk­u­lator for norske skog- og driftsforhold. 

Formålene med den nye kalk­u­la­toren er flere, blant annet: 

  • Gjøre det enklere for skog­bruks­le­dere og drifts­plan­leg­gere å kalk­u­lere drifter i felt 
  • Gi skog­ei­erne et tidlig og godt pris­es­timat, som grunnlag for beslut­ning om drift 
  • Bevisstgjøre aktø­rene på tiltak som kan redu­sere driftskostnadene 
  • Forvaltningen får et godt grunnlag for tilde­ling av driftstilskudd 

Kalkulatoren er utviklet av Skogkurs i samar­beid med NIBIO, finan­siert i et spleiselag mellom Skogbrukets verdi­ska­pings­fond, Statsforvalterne, Skogkurs og næringen selv. 

Drift i bratt terreng

Hogst og kjøring i bratt terreng krever mye erfa­ring, kunn­skap og riktig utstyr. Særlig viktig er det å foku­sere på sikkerheten.

Spilleliste med 4 klipp som viser eksempler på effektiv drift i bratt terreng, samtidig som sikker­heten ivaretas.

Filmene er en sampro­duk­sjon med svenske Skogforsk, men er utviklet og filmet i Norge. Totalt er varig­heten på snaue 12 minutter.

Effektiv kjøring med skog­sma­skin – RECO

RECO er et prak­tisk kurs i effektiv kjøring med skog­sma­skinen. Kuset er utviklet av Skogforsk i Sverige og videre­ut­viklet til norske forhold av Skogkurs. Målet er å gi skog­smaskin­ope­ra­tøren kompe­tanse i økono­misk og effektiv hogst og fram­kjø­ring av tømmer. 

I RECO ser vi på kjøre­tek­nikk, drifts­opp­legg og maskin­inn­stil­linger som kan gjøre kjøringen mer effektiv. Er føreren moti­vert for det, kan han eller hun øke produk­ti­vi­teten og senke driv­stoffor­bruket med flere prosent. 

RECO – Kursbeskrivelse

Planlagte kurs – kurskalender

Viser spilleliste på YouTube

Denne spille­lista på YouTube inne­holder 17 klipp fra filmen «Effektiv kjøring med skogsmaskin».

Klippene viser hvordan man med små juste­ringer og smarte knep kan kjøre mer effek­tivt og samtidig redu­sere belast­ning på både maskin og fører.

Markfuktighetskart for skogen i Norge

Det er et stort på fokus på å fore­bygge spor­skader ved hogst og utkjø­ring av tømmer, og å sikre god vann­kva­litet i bekker, elver og vann.

Flere av krav­punk­tene i Norsk PEFC Skogstandard omhandler plan­leg­ging for å ivareta hensynet til bl.a. friluftsliv, erosjon og rasfare og vannressurser.

Viser markfuktighetskart

Kontrollmåling og kalibrering 

En nøyaktig kontroll­må­ling er grunnlag for å sjekke ut om hogst­ma­skinen måler korrekt lengde og diameter. Dette er viktig for å kunne kali­brere hogst­ma­ski­nens måle­system og dermed kappe tømmeret riktig.

Spillelista Bruk av digital klave tar for seg de mest sentrale momen­tene i seks korte videofilmer.

Virkesutnytting

God kunn­skap om måle­reg­le­ment, virkesfeil og kvali­tets­skiller er viktig for å oppnå størst mulig verdi på hvert tre som hogges. 

«Aptering» kaller vi det; – når treet kappes opp til tømmer­stokker. Moderne skog­sma­skiner apterer og bestemmer selv kappe­punkt med utgangs­punkt i gjel­dende pris­lister. Hvis måle­ut­styret er kontrol­lert og kali­brert, finner maskinen beste sted å kappe basert på målt lengde og hvordan treet smalner av mot toppen. 

Krok, råte og andre virkesfeil ser maskinen imid­lertid ikke. Derfor må skog­s­ope­ra­tøren kjenne tømmer­reg­le­mentet og tole­ranse­gren­sene på alle sort­i­ment. Der treet har en kvali­tets­feil, må opera­tøren gripe inn og gjøre tvangskapp. 

Dette samspillet mellom maskinen og maskin­fø­reren (skog­s­ope­ra­tøren) sikrer at skog­ei­eren får så høy pris som mulig for tømmerpartiet. 

Feil apte­ring kan gi indu­strien andre kvali­teter og dimen­sjoner enn forventet. Samtidig kan skog­ei­eren gå glipp av mange titalls tusen kroner på tømmeroppgjøret. 

Viser tynning i furu

Norm for tynning

Normen tar for seg hensikten med tynning, hvordan tynnings­hog­sten skal gjen­nom­føres, vurde­ring av tynnings­po­ten­siale, tynnings­måte og ‑metode, stubbe­be­hand­ling og konse­kvenser når det tynnes.

Normen samler eksis­te­rende kunn­skap fra forsk­ning og kombi­nerer det med erfaringer.

Viser turvei gjennom tynnet furuskog

Tynningsinstruks og resultatoppfølging

Med programmet beregnes viktig infor­ma­sjon for tynnings­in­struksen, og maskin­fø­rere kan benytte samme program til rappor­te­ring etter utført drift. 

Skogeiere som ønsker å vurdere sine tynnings­be­stand kan med enkelhet beregne tynnings­po­ten­sial, volum og uttaks­di­men­sjoner, som er viktig infor­ma­sjon for pris­set­ting av oppdrag.

Skogsmaskinen – skog­bru­kets Formel 1.
Førerhytta i ei skog­sma­skin kan sammen­lignes med cock­piten i et fly eller fører­plassen i en Formel1-bil.

  • Mikael Fønhus

    Mikael Fønhus repre­sen­terer Skogkurs i Skogbrukets HMS-utvalg og er vår mann innen maskinskogbruket.