Hogstformer

Flatehogst

Ved hogst hogges alle trær i et bestand eller deler av bestand. Det settes ikke igjen frøtrær eller skjerm­trær, men det kan settes igjen døde trær eller en lågskjerm. Flatens stør­relse må tilpasses vokse­stedet og foryn­gel­ses­måten.

Flatehogst er den vanligste hogst­form i gran­skog. Ved anlegg av flater bør kantene tilpasses terrenget og bestan­dene omkring slik at kantene blir så storm­sterke som mulig, samtidig som det legges vekt på land­skaps­bildet. Svært mange flater i gran­skog bør forynges ved plan­ting av gran, ofte etter sprøy­ting eller mark­be­red­ning. Når det satses på naturlig foryn­gelse bør kantene ha gode frøtrær. Dersom det hogges flater uten at frøtil­gangen er sikret, kan det føre til at feltet må plantes eller såes, selv om naturlig foryn­gelse kunne blitt det mest lønnsomme.

F

Frøtrestillingshogst

Frøtrestillingshogst velges ofte der det tas sikte på naturlig foryn­gelse av furu. Det settes igjen fra 3 til 15 trær pr daa for å skaffe nok frø. Flatestørrelsen er ikke så begren­sende som ved snau­hogst. Frøtrestillingshogst er for mange lettere å aksep­tere i land­skapet enn snau­flate­hogst.

På de tørreste vokse­ste­dene kan det bli steril­soner rundt frøtrærne og her bør det ikke være mer enn 3 trær pr daa. Der risi­koen for storm­fall er stor, bør antallet økes og frøtrærne settes i klynger.
Antall frøtrær økes til 10 – 15 trær pr daa når det antas at mengden av godt modent frø blir lite og når etab­le­rings­for­hol­dene for småplan­tene er vans­ke­lige. Markberedning i frøtre­stil­lingen vil forbedre etableringen.

Skjermstillingshogst

Ved skjerm­s­til­lings­hogst settes det igjen mellom 16 og 40 trær pr daa. Skjermtrærne skal både produ­sere frø og skygge ut vege­ta­sjonen slik at skyg­ge­tå­lende spire­planter av bar eller lauv­trær får redu­sert konkur­ranse. Under skjerm­trær får de skyg­ge­tå­lende gran­plan­tene større sjanse enn lauv­trær, gras og urte­ve­ge­ta­sjon.


De største fordeler med skjerm­s­til­ling er sparte kultur­kost­nader, som sammen med verdi­til­veksten på skjerm­trærne skal settes opp mot vente­tiden, økte drifts­kost­nader og en even­tuell redu­sert tetthet i foryngelsen.

Bledningshogst

Ved bled­nings­hogst tas det sikte på at produk­sjon og foryn­gelse skal skje samtidig over hele arealet. Trær av alle dimen­sjoner bør finnes innen området og det kan ikke skilles mellom foryn­gel­ses­fase og produk­sjons­fase. Det forut­settes at ungskogen etab­leres mellom og inntil de eldre trærne og fristilles når de hogst­modne trær felles. 

Bledningshogst kan bare brukes for treslag som er skyg­ge­tå­lende. Det er en krevende hogst­form som kan mislykkes fordi foryn­gelsen uteblir. Skogen blir da gradvis utglisnet.

Hogstformer i fjellskog

Hogstformene i fjell­skogen tilpasses de lokale forhol­dene. Fjellskogen er ikke ensarta, men varierer pga. tidli­gere behand­ling, høyde over havet, bonitet, hellings­ret­ning, hellings­grad, vege­ta­sjons­type, treslag osv. 

Fjellskogen har ofte lav tetthet, liten volum­pro­duk­sjon og stor risiko for klimaskader. 

I fjell­skog skal man legge vekt på å «fremme og opprett­holde et gammel­skog­preg». Skogen skal altså fort­satt domi­neres av gamle trær etter hogst, og man skal i størst mulig grad benytte seg av lukkede hogst­former og små hogst­flater. Små hogst­flater kan være et godt alter­nativ i klima­ut­satte områder opp mot fjellet. 

Hogstformer

Alle hogst­for­mene i en PDF.

Vi skiller mellom åpne og lukkede hogst­former. Ved åpen hogst­form som flate­hogst og frøtre­stil­lings­hogst tar man ut en så stor andel av trærne på feltet at lys- og fuktig­hets­for­hol­dene endres radikalt. 

Ved lukket hogst­form slik som skjerm-stil­lings­hogst og bled­nings­hogst vil det være så mange trær igjen at klima­for­hol­dene i skogen i stor grad er uendret. Jevn fuktighet og lystil­gang gir gjerne gode spireforhold.