Frøtrestillingshogst er den vanligste hogstformen i furuskog.
Hvor mange frøtrær som settes igjen på feltet, tilpasses etable-ringsmulighetene på vegetasjonstypen. Antallet øker med økende fuktighet og næringstilgang.
Noen velger av miljøhensyn å la noen frøtrær stå fram til neste foryngelseshogst. Frøtrærne kan være en del av livsløpstrærne som skal sette igjen ved hogst. Frøtrestillingshogst velges ofte der det tas sikte på naturlig foryngelse av furu. Det settes igjen fra 3 til 15 trær pr daa for å skaffe nok frø.
Flatestørrelsen er ikke så begrensende som ved snauhogst. Frøtrestillingshogst er for mange lettere å akseptere i landskapet enn snauflatehogst. På de tørreste voksestedene kan det bli sterilsoner rundt frøtrærne og her bør det ikke være mer enn 3 trær pr daa. Der risikoen for stormfall er stor, bør antallet økes og frøtrærne settes i klynger. Antall frøtrær økes til 10–15 trær pr daa når det antas at mengden av godt modent frø blir lite og når etableringsforholdene for småplantene er vanskelige.
Markberedning i frøtrestillingen vil forbedre etableringen. Når foryngelsen er tilfredsstillende og før den er 1 m høg, skal frøtrærne fjernes. Der det forventes skade av hjortedyr eller snøskytte, bør frøtrærne stå til foryngelsen er så høg at risikoen er redusert. Driftskostnadene øker når frøtrær blåser ned, fordi trærne må hentes ut i flere omganger. Hogst av frøtrærne må utføres slik at foryngelsen skades minst mulig. Det blir noe ventetid før foryngelsen er sikret ved frøtrestilling. Ventetidens kostnad kompenseres av frøtrærnes volumtilvekst og sparte plantekostnader. Frøtrestilling passer godt for furu i lav- og bærlyngskog og kombinert med markberedning i blåbær- og røsslyng/blokkebærskog.
På gode boniteter i låglandet er det aktuelt å forynge hengebjørk med frøtrestilling. Hengebjørka i låglandet
produserer ofte og mye frø. ¨Frøtrestilling av gran anbefales sjelden fordi frøtrær av gran lett blåser ned. Dessuten bør gran etableres på jordtyper med relativt god fuktighet, der det er stor risiko for at frøtrær blåser ned. Grana får sjeldnere modent frø enn
bjørk og furu. I storbregneskog frarådes både frøtrestilling og skjermstilling fordi det ofte blir rotvelter da grunnvannstanden er høg, og under en frøtrestilling vil vegetasjonen bli kraftig.