Hogstformer i fjellskog

Hogstformene i fjell­skogen tilpasses de lokale forhol­dene. Fjellskogen er ikke ensarta, men varierer pga. tidli­gere behand­ling, høyde over havet, bonitet, hellings­ret­ning, hellings­grad, vege­ta­sjons­type, treslag osv. 

Fjellskogen har ofte lav tetthet, liten volum­pro­duk­sjon og stor risiko for klimaskader. 

I fjell­skog skal man legge vekt på å «fremme og opprett­holde et gammel­skog­preg». Skogen skal altså fort­satt domi­neres av gamle trær etter hogst, og man skal i størst mulig grad benytte seg av lukkede hogst­former og små hogst­flater. Små hogst­flater kan være et godt alter­nativ i klima­ut­satte områder opp mot fjellet. 

Fjellskogen kan forynges på små felt etter hogst av små flater, med eller uten plan­ting. Fjellskogen kan forynges med frøtre­stil­lings­hogst, men vind­falls­ri­si­koen er stor. Både pga. av stor vind­falls­ri­siko og låge tempe­ra­turer passer skjerm­s­til­lings­hogst ofte dårlig. I fler­sjiktet skog, på vege­ta­sjons­typer med gode etab­le­rings­mu­lig­heter, kan bled­nings­hogst brukes. Særlig i det øvre skog­bandet kan bled­nings­hogst være den eneste forsvar­lige hogst­form, fordi det her må hogges slik at
forand­ringer i tetthet blir minimal. Like opp mot skog­grensa skal det heller ikke hogges små flater (jfr. retnings­linjer om
hogst i vernskog).

I fjell­skog vil det ofte være riktig å veksle mellom bled­nings­hogst og hogst av små flater innen et lite område.
Mellom slike hogster bør det tynnes i tettere, ensaldret skog. På denne måten kan hogsten variere innen små områder og derfor være godt steds­til­passet og tilpasset retnings­lin­jene for hogst i vernskog. Slik hogst­fø­ring i fjell­skog vil over tid skape en mosaikk av bestand med forskjellig alder, tetthet og utforming.