Veibygging

Gravemaskin

Bygging eller ombygging av skogsveier er kanskje den største investeringen en skogeier kan gjøre på sin eiendom. Det er også det tiltaket som er mest terrenginngripende. Det er mye som skal huskes på når en står ovenfor et veiprosjekt: søking, planlegging, kontrakter, organisering, oppfølging og økonomi. Mye er omtalt på de andre temasidene under fanen skogsveier, på denne siden konsentrer vi oss om selve veibyggingsprosessen.

Skogsveinettet må planlegges

Artikkel

Å bygge en skog­svei er kanskje det mest kost­bare inves­te­rings­pro­sjektet på skog­ei­en­dommen og det medfører store inngrep i naturen. Staten bidrar årlig med mange millioner gjennom tilskudd til veibyg­ging og indi­rekte gjennom skog­fonds-skatte­for­deler, da handler det om å benytte midlene fornuftig og der de har størst nytte.

To personer som arbeider med innmåling av en veitrase. Foto.

Skogsveier – hva må vi forholde oss til?

Skogkurs info – 2 sider

Å bygge en skog­svei krever at en rekke lovverk, forskrifter, plan­do­ku­menter og serti­fi­se­rings­av­taler følges. Jordlovas §11 åpner for veibyg­ging med hensyn til land­bruks­formål. Norsk skog­bruk regu­leres etter skog­bruks­lova, her gis klare retnings­linjer for hva som må til for å bygge/ombygge en land­bruksvei etter § 7.

Å bygge en skog­svei krever at en rekke lovverk, forskrifter, plan­do­ku­menter og serti­fi­se­rings­av­taler følges. Jordlovas §11 åpner for veibyg­ging med hensyn til land­bruks­formål. Norsk skog­bruk regu­leres etter skog­bruks­lova, her gis klare retnings­linjer for hva som må til for å bygge/ombygge en land­bruksvei etter § 7.

Normalkontrakt for bygging av landbruksvei

Artikkel

Du bør alltid inngå skrift­lige avtaler, en kontrakt med entre­prenør i forbin­delse med bygge- og anleggs­ar­beid på din landbruksvei.

Byggherre på et skogsveiprosjekt

Artikkel

Byggherre er enhver fysisk eller juri­disk person som får utført et bygge- eller anleggs­ar­beid. Byggherreforskriften gjelder ved bygging av land­bruksvei og beskriver plik­tene som bygg­herren har gjennom hele bygge- eller anleggs­pro­sessen. Disse skal sikre at sikkerhet, helse og arbeids­miljø (SHA) på bygge- eller anleggs­plassen blir ivaretatt.

Mann som står på en skogsvei som er under bygging. Foto.

Skilting av landbruksveier

Skogkurs info – 2 sider

Ettersom eierne av veien, etter veilo­vens § 54, er plik­tige i å holde veien i stand og sørge for sikker ferdsel, er det noen ganger lurt, og andre ganger viktig, å gi brukerne infor­ma­sjon.

Skilting regnes som et sikrings­tiltak i Normaler for land­bruks­veier med bygge­be­skri­velse. Husk at en vei uten bom eller presi­se­rende skilt, regnes som åpen for allmenn ferdsel (lov om frilufts­livet – §§ 2 og 4).

Geologi og veibygging

Skogkurs veileder – 44 sider

I denne veile­deren finner du grunn­leg­gende infor­ma­sjon om vurde­ring av masser til bruk i veikroppen. Hvilke krav må følges, hva bør man tenke på og hvordan finne egnede masser.

Ikke alle masser er egnet – hva skal man gjøre da? Veilederen er et digi­talt doku­ment med mange lenker til annen litte­ratur. Det er også mulig å skrive det ut som et hefte.

Byggeledelse på skogsbilveianlegg

Skogkurs info – 2 sider

Dette info-arket skal være til hjelp for den som har tatt på seg rollen som bygge­leder, til å utføre jobben sin på en god og profe­sjo­nell måte.

Vinterbilveger og isveger

Hefte – 22 sider

I nasjo­nale stra­te­gier for økt avvirk­ning blir det vist til store tømmer­res­surser i margi­nale skog­om­råder og områder med restrik­sjoner mot tekniske inngrep.
Bruken av snø og is som trans­port­bane er gammel, men kunn­ska­pene er i ferd med å bli glemt.

Heftet gir faglig veiled­ning for dem som ønsker å ta meto­dene i bruk. Ved riktig bruk av snø, is og tele kan en oppnå kost­nads­ef­fek­tive og gode trans­port­baner uten større inngrep i terrenget.

Etablering av skogsbilveier ved kryssing av bekker

Nettside / Info-ark – 2 sider

Mange gyte­bekker for fisk har blitt forringet og ødelagt i tiden det har blitt anlagt skogs­bil­veier. Fisk skal kunne fort­sette sin ferd oppover et vass­drag selv om det er anlagt en skogs­bilvei over vassdraget.

Dette skal hensyntas ved bygging av nye skogs­bil­veier og det anbe­fales på det ster­keste å gjen­nom­føre tiltak der en eksis­te­rende vei er eller begynner å bli et bety­delig hinder for fiskens ferdsel. 

Skogsveiene er svært viktige ledd i skog­næ­ringen, men tyngre og lengre vogntog, mer kjøring og et klima i endring, skaper stadig nye utford­ringer. I denne episoden får du tips til hvordan du kan oppnå en stabil og funk­sjo­nell skogs­bilvei over tid.