Bygging eller ombygging av skogsveier er kanskje den største investeringen en skogeier kan gjøre på sin eiendom. Det er også det tiltaket som er mest terrenginngripende. Det er mye som skal huskes på når en står ovenfor et veiprosjekt: søking, planlegging, kontrakter, organisering, oppfølging og økonomi. Mye er omtalt på de andre temasidene under fanen skogsveier, på denne siden konsentrer vi oss om selve veibyggingsprosessen.
Skogsveinettet må planlegges
Artikkel
Å bygge en skogsvei er kanskje det mest kostbare investeringsprosjektet på skogeiendommen og det medfører store inngrep i naturen. Staten bidrar årlig med mange millioner gjennom tilskudd til veibygging og indirekte gjennom skogfonds-skattefordeler, da handler det om å benytte midlene fornuftig og der de har størst nytte.
Skogsveier – hva må vi forholde oss til?
Skogkurs info – 2 sider
Å bygge en skogsvei krever at en rekke lovverk, forskrifter, plandokumenter og sertifiseringsavtaler følges. Jordlovas §11 åpner for veibygging med hensyn til landbruksformål. Norsk skogbruk reguleres etter skogbrukslova, her gis klare retningslinjer for hva som må til for å bygge/ombygge en landbruksvei etter § 7.
Å bygge en skogsvei krever at en rekke lovverk, forskrifter, plandokumenter og sertifiseringsavtaler følges. Jordlovas §11 åpner for veibygging med hensyn til landbruksformål. Norsk skogbruk reguleres etter skogbrukslova, her gis klare retningslinjer for hva som må til for å bygge/ombygge en landbruksvei etter § 7.
Normalkontrakt for bygging av landbruksvei
Artikkel
Du bør alltid inngå skriftlige avtaler, en kontrakt med entreprenør i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid på din landbruksvei.
Byggherre på et skogsveiprosjekt
Artikkel
Byggherre er enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid. Byggherreforskriften gjelder ved bygging av landbruksvei og beskriver pliktene som byggherren har gjennom hele bygge- eller anleggsprosessen. Disse skal sikre at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt.
Skilting av landbruksveier
Skogkurs info – 2 sider
Ettersom eierne av veien, etter veilovens § 54, er pliktige i å holde veien i stand og sørge for sikker ferdsel, er det noen ganger lurt, og andre ganger viktig, å gi brukerne informasjon.
Skilting regnes som et sikringstiltak i Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse. Husk at en vei uten bom eller presiserende skilt, regnes som åpen for allmenn ferdsel (lov om friluftslivet – §§ 2 og 4).
Geologi og veibygging
Skogkurs veileder – 44 sider
I denne veilederen finner du grunnleggende informasjon om vurdering av masser til bruk i veikroppen. Hvilke krav må følges, hva bør man tenke på og hvordan finne egnede masser.
Ikke alle masser er egnet – hva skal man gjøre da? Veilederen er et digitalt dokument med mange lenker til annen litteratur. Det er også mulig å skrive det ut som et hefte.
Byggeledelse på skogsbilveianlegg
Skogkurs info – 2 sider
Dette info-arket skal være til hjelp for den som har tatt på seg rollen som byggeleder, til å utføre jobben sin på en god og profesjonell måte.
Vinterbilveger og isveger
Hefte – 22 sider
I nasjonale strategier for økt avvirkning blir det vist til store tømmerressurser i marginale skogområder og områder med restriksjoner mot tekniske inngrep.
Bruken av snø og is som transportbane er gammel, men kunnskapene er i ferd med å bli glemt.
Heftet gir faglig veiledning for dem som ønsker å ta metodene i bruk. Ved riktig bruk av snø, is og tele kan en oppnå kostnadseffektive og gode transportbaner uten større inngrep i terrenget.
Etablering av skogsbilveier ved kryssing av bekker
Nettside / Info-ark – 2 sider
Mange gytebekker for fisk har blitt forringet og ødelagt i tiden det har blitt anlagt skogsbilveier. Fisk skal kunne fortsette sin ferd oppover et vassdrag selv om det er anlagt en skogsbilvei over vassdraget.
Dette skal hensyntas ved bygging av nye skogsbilveier og det anbefales på det sterkeste å gjennomføre tiltak der en eksisterende vei er eller begynner å bli et betydelig hinder for fiskens ferdsel.
Skogsveiene er svært viktige ledd i skognæringen, men tyngre og lengre vogntog, mer kjøring og et klima i endring, skaper stadig nye utfordringer. I denne episoden får du tips til hvordan du kan oppnå en stabil og funksjonell skogsbilvei over tid.
-
Even Hoffart
Even er prosjektleder, og jobber mest med skogsveier og naturfare. Even har ansvaret for å følge opp landets profesjonelle veiplanleggere og er selv veiplanlegger for Glommen-Mjøsen Skog. Even ønsker å jobbe med prosjekter som resulterer i gode praktiske løsninger for veiplanleggere, skogbruksledere og entreprenører.
-
Martin Bråthen
Martin er prosjektleder, og arbeider nesten utelukkende med faget skogsveier. Krav og formaliteter, organisering, veivedlikehold, økonomi, veiplanlegging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det administrative rundt kursene som omhandler skogsveier.