Det er ikke bare i terrenget bæreevnen kan by på logistikk og problemer, men også på skogsveier.
Tekst: Martin Bråthen og May-Sylvi Skinnerlien
Foto: Bjørn Arve Øvereng/ Skogkurs
Vi har et skogsbilveinett på litt under 50 000 km som er bygd hovedsakelig fra 1950 – 1990-tallet. Mesteparten av veiene er bygd opp av stedegne masser. Ulike løsmasser gir ulikt bæreevne, spesielt ved påvirkning av vann. Dette gir logistikkutfordringer for transporten. Dagens tømmervogntog har akselkombinasjoner som krever bæreevne på 10 tonn.
Skogkurs medvirket i forskningsprosjektet Bæreevneklassifisering for skogsbilveier til å fremskaffe data som omhandler bæreevneklassifisering for skogsbilveier. Prosjektet har bekreftet en rekke ting som vi tidligere har erfart:
- Løsmassetyper har stor betydning for når veien ikke bør benyttes sett i forhold til tele og nedbørsrike perioder.
- Det er i dag ingen gode verktøy for å si noe om veiens oppbygning. Feltobservasjoner er fremdeles viktig for å vurdere veiens bæreevne ut fra løsmassetyper, lagtykkelser og tilstand på veien.
- Det er mulig å vurdere bæreevne ved bruk av lettvektsfallodd, men metoden må videreutvikles.
- Veier bygd opp av knust fjell gir best bæreevne.
- Det er mulig å komme med prediksjoner for planlegging av virkestransport ved å benytte vær- og tele-data, samt andre nye datakilder.
Nye datakilder er blant annet satellittdata. Datamaterialet i prosjektet ovenfor er tatt med videre i nytt forskningsprosjekt. Nylig har det blitt publisert en forskningsartikkel Modelling forest road trafficability with satellite-based soil moisture variables trykket i International Journal of Forest Engineering. Rapporten konkluderer med at ved å kombinere ulike satellittdata det mulig å vurdere 70% av fuktighetsvariabler i grunnen.
Slutningene til begge prosjektene er at det i dag ikke er mulig å gi en sikker klassifisering av bæreevne kun på grunnlag av digitale kilder. Videre håper vi nye prosjekter med tiden vil resultere i et verktøy som kan hjelpe med tømmertransportlogistikken på ukentlig basis, både for effektiv utkjøring og minimalt med kjøreskader på vei. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogtiltaksfondet og Skogbrukets utviklingsfond. I tillegg har andelslagene bidratt med betydelig egeninnsats, samt at Skogkurs og NIBIO har bidratt med egne midler.
-
Martin Bråthen
Martin er prosjektleder, og arbeider nesten utelukkende med faget skogsveier. Krav og formaliteter, organisering, veivedlikehold, økonomi, veiplanlegging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det administrative rundt kursene som omhandler skogsveier.