Prosjektet VEIFLYT undersøker om dagens standarder og praksis for drenering av skogsbilveier er tilstrekkelige i et klima med mer ekstremnedbør, og skal gi bedre grunnlag for planlegging, dimensjonering og vedlikehold.
Tekst: Martin Bråthen, Even Hoffart og May-Sylvi Skinnerlien
Foto: Even Hoffart
VEIFLYT ble etablert med bakgrunn i de store skadene på skogsbilveier etter ekstremværet «Hans» i 2023. Hendelsen viste tydelig hvor sårbart skogsveinettet kan være når store vannmengder møter grøfter, stikkrenner og veianlegg som ikke er dimensjonert for mer intense nedbørshendelser.
Skogsbilveier er avgjørende for tømmertransport og skogforvaltning, men de påvirker samtidig vannets vei gjennom terrenget. Dersom dreneringssystemene ikke fungerer godt nok, kan vannet finne nye løp, skade veien, utløse erosjon og bidra til flom- og skredfare nedstrøms.
Skogkurs har sammen med NIBIO jobbet med ulike arbeidspakker i prosjektet, og nedenfor kan du lese om noen av leveransene.
Veileder for dimensjonering av rør på landbruksveier
Veilederen Dimensjonering og drift av rør på landbruksveier gir en praktisk innføring i hva som bør vurderes når vann skal ledes trygt gjennom en landbruksvei. Den tar særlig utgangspunkt i små nedbørsfelt, der intense regnbyger ofte er dimensjonerende, og viser hvordan rørstørrelse, innløpsutforming, erosjonssikring, massetransport og vedlikehold henger sammen. Målet er å gjøre dimensjoneringen mer robust, bedre dokumentert og bedre tilpasset et klima med mer vann på kort tid.
Fem hovedpunkter fra veilederen:
- Dimensjoneringen må bygge på flom, ikke normalnedbør. Røret skal ta unna dimensjonerende flom for stedet. Som minimum brukes ofte Q50, men i bratt terreng eller der konsekvensene nedstrøms kan bli store, bør det vurderes høyere gjentaksintervall, for eksempel Q100 eller Q200.
- Nedbørsfeltet må vurderes konkret. Areal, terrengform, høydeforskjeller, grunnforhold, vegetasjon, infiltrasjonsevne, snøsmelting og tidligere flomhendelser påvirker hvor mye vann som kan komme til røret. For små nedbørsfelt er den rasjonelle metode og NEVINA et godt hjelpemiddel.
- Innløpet er ofte dimensjonerende. Beregningene tar vanligvis utgangspunkt i innløpskontroll, der kapasiteten styres av rørets diameter, innløpets utforming og vannstanden oppstrøms. God innløpsutforming, riktig plassering i vannets retning og tiltak som roer vannet før innløpet kan øke funksjonen betydelig.
- Erosjon og massetransport må håndteres samtidig med rørdimensjonen. Selv et riktig dimensjonert rør kan få redusert kapasitet dersom sand, stein, kvist eller hogstavfall samler seg ved innløpet eller inne i røret. Sandfang, sedimentasjonsbasseng, plastring, tørrmur og tiltak i grøft og skjæring kan være avgjørende for at røret fungerer over tid.
- Vedlikehold og dokumentasjon er en del av dimensjoneringen. Rør, innløp, utløp, grøfter og alternative flomveier bør kontrolleres jevnlig, særlig etter hogst, grøfterensk, veivedlikehold og kraftig nedbør. Veilederen understreker også behovet for å registrere kritiske punkter og dokumentere dimensjoneringsgrunnlaget.
Rørdim
– et nytt beregningsverktøy som gir et bedre grunnlag for å velge løsninger som bedre tåler framtidas nedbør.
Rørdim er et beregningsverktøy som gjør det enklere å dimensjonere stikkrenner på landbruks- og skogsveier. Verktøyet er utviklet for små nedbørsfelt, der lokale forhold, korte og intense regnskyll og økt vannavrenning ofte er avgjørende for om røret fungerer godt nok. Verktøyet gir veiplanleggere, entreprenører og forvaltningen et mer praktisk grunnlag for å vurdere riktig rørdimensjon, behov for klimatilpasning og aktuelle tiltak mot erosjon og vannskader.
En forutsetning for å bruke Rørdim er å innhente og fortolke arealinformasjon for å definere nedbørsfeltet og dets forutsetninger. Rørdim gir på ingen måte en fasit, og innputt-data må vurderes kritisk for å oppnå realistiske resultater. Dette gjøres i praksis ved å studere kart- og feltinformasjon for det aktuelle rørpunktet.
Rørdim leder brukeren gjennom en trinnvis vurdering. Først beskrives nedbørsfeltet som drenerer mot røret, blant annet størrelse på feltet, terrengform, helning og forhold som påvirker avrenningen. Deretter brukes beregningene til å anslå dimensjonerende vannføring og foreslå nødvendig rørdiameter. Verktøyet åpner også for å vurdere om det bør legges til et ekstra klimapåslag, og om det er behov for tiltak ved innløp, utløp og grøft.
En styrke med verktøyet er at bruker kan hente ut en rapport som dokumentasjon i tråd med kravene i Normaler for landbruksveier (2025).
Verktøyet finnes på
-
Martin Bråthen
-
Even Hoffart