Jakta handler om mer enn å høste– skog­eiers ansvar for frem­ti­dens viltressurser

Når jakt­høsten nærmer seg, handler det for mange om forvent­ning, natur­opp­le­velser og sterke tradisjoner.

Tekst: Øyvind Juliussen, Faggruppeleder Jakt, vilt og utmark, Skogkurs
Foto: Ragnhild Kjeldsen

For grunn­ei­eren repre­sen­terer jakta noe mer enn selve jakta. Jakta er et ansvar. Et ansvar for vilt­be­stan­dene, for tradi­sjoner, for natu­rens balanse og for forvalt­ningen av en av våre mest bære­kraf­tige og kort­reiste matres­surser – viltkjøttet.

Jaktretten er knyttet til eien­doms­retten, men med retten følger også en plikt til å forvalte ressur­sene på en lang­siktig og kunn­skaps­ba­sert måte. Det er ikke nok å høste av natu­rens over­skudd. Vi må også sørge for at bestan­dene har gode vilkår også i framtiden.

I tradi­sjo­nelle elgom­råder ser vi i dag tyde­lige tendenser til redu­sert kondi­sjon i elgbe­stan­dene. Det er viktig at alle aktø­rene i skog­bruket, også skog­ei­erne, tar med seg forval­ter­an­svaret for viltet i det aktive skog­bruket. Slik kan vi sørge for at viltet, og i denne sammen­hengen hjorte­viltet, har tilgang på tilstrek­kelig kvali­tets­beite gjennom hele året.

Bærekraftig vilt­for­valt­ning forut­setter god kunn­skap om artene vi skal forvalte. Uten et godt faglig grunnlag blir beslut­nin­gene lett tilfel­dige og kort­sik­tige. I den sammen­heng er det verdt å løfte fram tema­heftet og nett­kurset i elg- og hjorte­for­valt­ning som Skogkurs har utviklet.

Nettkurset og tema­heftet gir et godt og prak­tisk innblikk i bestands­for­valt­ning, avskyt­nings­stra­te­gier og biolo­giske sammen­henger, og gir grunn­eiere og jegere den nødven­dige kompe­tansen for å utøve en kunn­skaps­ba­sert, ansvarlig og målstyrt forvaltning.

Vi skal ha en bære­kraftig forvalt­ning av vilt­res­sur­sene våre, og da er det viktig at vi forvalter artene i årsleve­om­rå­dene og i et lang­siktig perspektiv. Det er derfor viktig at jakt­ret­tig­hets­haver har over­sikt over bestands­grunn­laget, fokus på godt samar­beid og god forvalt­ning i jakt­laget, i valdet, og mellom nabo­vald. Vi har en ny nasjonal stra­tegi for forvalt­ning av hjorte­vilt i år som har som visjon at vi skal ha «robuste bestander i en natur i endring». For å nå denne visjonen er det viktig at vi får enga­sjert jakt­ret­tig­hets­ha­verne og at de har god kunn­skap om lang­siktig forvalt­ning som bidrar til å forvalte ressur­sene på en bære­kraftig måte. (Denne stra­te­gien finner du på Landbruksdirektoratets sine nettsider.)

Nå som jakta nærmer seg er det også viktig at vi har over­sikt over det prak­tiske. Her er god jakt­le­delse sentralt, ikke bare i selve jakta, men også ved forbe­re­del­sene. Hvordan ser det ut i slak­te­riet? Har noen tatt service på elgtrek­keren? Er det jakt­tårn som trengs å repa­reres eller byttes ut? Det er mange ting å huske på, og her er det fint med en kompe­tent jakt­leder som har over­sikt over oppga­vene, og kan hjelpe til med å dele­gere disse oppga­vene til medlem­mene i jakt­laget. For grunn­ei­eren er det viktig å sikre at jakt­laget har denne kompe­tansen. Jaktlederkurs gir verdi­full kunn­skap om orga­ni­se­ring, sikkerhet, kommu­ni­ka­sjon og hånd­te­ring av ulike situa­sjoner i felt. God jakt­le­delse bidrar ikke bare til bedre resul­tater, men til at jakta «flyter bedre» og gir høy sikkerhet og etisk utøvelse.

«Jaktretten er knyttet til eien­doms­retten, men med retten følger også en plikt til å forvalte ressur­sene på en lang­siktig og kunn­skaps­ba­sert måte.»

Viltkjøttet er en kjerne­verdi i forvaltningen

Viltet lever fritt, beiter naturlig og vokser opp uten inten­sive drifts­former. Resultatet er kjøtt av meget høy kvalitet, med lav klima­be­last­ning og sterk lokal forank­ring. For grunn­ei­eren er det derfor et mål at denne ressursen tas best mulig vare på – fra skuddet faller til kjøttet ligger på tallerkenen.

Som grunn­eier og jeger, så høster vi av natu­rens ressurser, og det er både viktig og riktig at vi deler av dette over­skuddet med de som ikke jakter. I den sammen­heng er det viktig at selv om vi høster et naturlig og sunt produkt, så er det mat, og vi må behandle det deretter. Dette betyr stort fokus på hygiene helt fra skuddet går og til det skal spises eller omsettes.

Som alle andre føde­varer som omsettes så havner også vilt­kjøtt under matloven, som jeger og grunn­eier er det viktig at en kjenner til de regler og krav som gjelder for omset­ting av vilt­kjøtt. En kan gjøre det enkelt ved å levere hele slakt til vilt­be­hand­lings­an­legg, eller en kan omsette vilt­kjøttet selv. Her spiller felt­kon­troll av hjorte­vilt­kjøtt en stadig vikti­gere rolle. Feltkontrollen bidrar til trygg og sporbar omset­ning av kjøttet. Gjennom et felt­kon­troll­kurs lærer en hvordan man skal hånd­tere slaktet så det holder nødvendig hygie­nisk stan­dard, samt kunn­skap om regel­verket om lovlig omset­ting av hjorte­vilt­kjøtt. For grunn­ei­eren gir dette en ekstra trygghet for at ressursen blir riktig ivare­tatt, samtidig som det styrker tilliten hos forbru­keren. Det handler ikke bare om regel­verk, men om å bygge kvalitet i hele verdikjeden.

Til syvende og sist er det ikke jakt­retten i seg selv som skaper verdier. Verdien ligger i hvordan rettig­he­tene forvaltes. Jakta er en del av et større samspill mellom natur, mennesker og vilt­res­surser. Gjennom kunn­skaps­ba­sert forvalt­ning, godt samar­beid, kompe­tent ledelse og ansvarlig hånd­te­ring av vilt­kjøttet kan grunn­eiere bidra til at denne ressursen forvaltes på en bære­kraftig måte.

Når jakt­høsten nå nærmer seg, er oppford­ringen enkel: Møt sesongen godt forbe­redt. Da kan fokuset være der det bør være – på natur­opp­le­velser, samhold, gode jakt­opp­le­velser og den unike ressursen som jakta og vilt­kjøttet repre­sen­terer. Slik tar vi vare på både tradi­sjo­nene og framtiden.

ARKIV

FAGOMRÅDER