Når jakthøsten nærmer seg, handler det for mange om forventning, naturopplevelser og sterke tradisjoner.
Tekst: Øyvind Juliussen, Faggruppeleder Jakt, vilt og utmark, Skogkurs
Foto: Ragnhild Kjeldsen
For grunneieren representerer jakta noe mer enn selve jakta. Jakta er et ansvar. Et ansvar for viltbestandene, for tradisjoner, for naturens balanse og for forvaltningen av en av våre mest bærekraftige og kortreiste matressurser – viltkjøttet.
Jaktretten er knyttet til eiendomsretten, men med retten følger også en plikt til å forvalte ressursene på en langsiktig og kunnskapsbasert måte. Det er ikke nok å høste av naturens overskudd. Vi må også sørge for at bestandene har gode vilkår også i framtiden.
I tradisjonelle elgområder ser vi i dag tydelige tendenser til redusert kondisjon i elgbestandene. Det er viktig at alle aktørene i skogbruket, også skogeierne, tar med seg forvalteransvaret for viltet i det aktive skogbruket. Slik kan vi sørge for at viltet, og i denne sammenhengen hjorteviltet, har tilgang på tilstrekkelig kvalitetsbeite gjennom hele året.
Bærekraftig viltforvaltning forutsetter god kunnskap om artene vi skal forvalte. Uten et godt faglig grunnlag blir beslutningene lett tilfeldige og kortsiktige. I den sammenheng er det verdt å løfte fram temaheftet og nettkurset i elg- og hjorteforvaltning som Skogkurs har utviklet.
Nettkurset og temaheftet gir et godt og praktisk innblikk i bestandsforvaltning, avskytningsstrategier og biologiske sammenhenger, og gir grunneiere og jegere den nødvendige kompetansen for å utøve en kunnskapsbasert, ansvarlig og målstyrt forvaltning.
Vi skal ha en bærekraftig forvaltning av viltressursene våre, og da er det viktig at vi forvalter artene i årsleveområdene og i et langsiktig perspektiv. Det er derfor viktig at jaktrettighetshaver har oversikt over bestandsgrunnlaget, fokus på godt samarbeid og god forvaltning i jaktlaget, i valdet, og mellom nabovald. Vi har en ny nasjonal strategi for forvaltning av hjortevilt i år som har som visjon at vi skal ha «robuste bestander i en natur i endring». For å nå denne visjonen er det viktig at vi får engasjert jaktrettighetshaverne og at de har god kunnskap om langsiktig forvaltning som bidrar til å forvalte ressursene på en bærekraftig måte. (Denne strategien finner du på Landbruksdirektoratets sine nettsider.)
Nå som jakta nærmer seg er det også viktig at vi har oversikt over det praktiske. Her er god jaktledelse sentralt, ikke bare i selve jakta, men også ved forberedelsene. Hvordan ser det ut i slakteriet? Har noen tatt service på elgtrekkeren? Er det jakttårn som trengs å repareres eller byttes ut? Det er mange ting å huske på, og her er det fint med en kompetent jaktleder som har oversikt over oppgavene, og kan hjelpe til med å delegere disse oppgavene til medlemmene i jaktlaget. For grunneieren er det viktig å sikre at jaktlaget har denne kompetansen. Jaktlederkurs gir verdifull kunnskap om organisering, sikkerhet, kommunikasjon og håndtering av ulike situasjoner i felt. God jaktledelse bidrar ikke bare til bedre resultater, men til at jakta «flyter bedre» og gir høy sikkerhet og etisk utøvelse.
«Jaktretten er knyttet til eiendomsretten, men med retten følger også en plikt til å forvalte ressursene på en langsiktig og kunnskapsbasert måte.»
Viltkjøttet er en kjerneverdi i forvaltningen
Viltet lever fritt, beiter naturlig og vokser opp uten intensive driftsformer. Resultatet er kjøtt av meget høy kvalitet, med lav klimabelastning og sterk lokal forankring. For grunneieren er det derfor et mål at denne ressursen tas best mulig vare på – fra skuddet faller til kjøttet ligger på tallerkenen.
Som grunneier og jeger, så høster vi av naturens ressurser, og det er både viktig og riktig at vi deler av dette overskuddet med de som ikke jakter. I den sammenheng er det viktig at selv om vi høster et naturlig og sunt produkt, så er det mat, og vi må behandle det deretter. Dette betyr stort fokus på hygiene helt fra skuddet går og til det skal spises eller omsettes.
Som alle andre fødevarer som omsettes så havner også viltkjøtt under matloven, som jeger og grunneier er det viktig at en kjenner til de regler og krav som gjelder for omsetting av viltkjøtt. En kan gjøre det enkelt ved å levere hele slakt til viltbehandlingsanlegg, eller en kan omsette viltkjøttet selv. Her spiller feltkontroll av hjorteviltkjøtt en stadig viktigere rolle. Feltkontrollen bidrar til trygg og sporbar omsetning av kjøttet. Gjennom et feltkontrollkurs lærer en hvordan man skal håndtere slaktet så det holder nødvendig hygienisk standard, samt kunnskap om regelverket om lovlig omsetting av hjorteviltkjøtt. For grunneieren gir dette en ekstra trygghet for at ressursen blir riktig ivaretatt, samtidig som det styrker tilliten hos forbrukeren. Det handler ikke bare om regelverk, men om å bygge kvalitet i hele verdikjeden.
Til syvende og sist er det ikke jaktretten i seg selv som skaper verdier. Verdien ligger i hvordan rettighetene forvaltes. Jakta er en del av et større samspill mellom natur, mennesker og viltressurser. Gjennom kunnskapsbasert forvaltning, godt samarbeid, kompetent ledelse og ansvarlig håndtering av viltkjøttet kan grunneiere bidra til at denne ressursen forvaltes på en bærekraftig måte.
Når jakthøsten nå nærmer seg, er oppfordringen enkel: Møt sesongen godt forberedt. Da kan fokuset være der det bør være – på naturopplevelser, samhold, gode jaktopplevelser og den unike ressursen som jakta og viltkjøttet representerer. Slik tar vi vare på både tradisjonene og framtiden.