Skogen kan fungere som sikring mot skred i skredutsatt terreng. Et tema som er viktig i et stadig villere og våtere klima.
Tekst: Even Hoffart, Steinar Lyshaug og May-Sylvi Skinnerlien
Foto: Halvor Lønnum, Mikael Fønhus, Ruben Bøtun.
Under Fagsamling driftsteknikk i Voss ble naturfare et gjennomgående tema begge dager. Ved å utvikle en ønsket skogstruktur kan skogen fungere som et sikringstiltak for skred. Dette er skog som særlig står på oversiden av sårbar bebyggelse og infrastruktur. Temaet har vært diskutert i flere settinger de siste årene, og Landbruksdirektoratet har sammen med NVE utarbeidet et sett med forvaltningsregler for denne type skog. Hvordan vi løser dette i praksis var en del av diskusjonene under fagsamlingen.
Ny veileder på innspillsrunde
På fagsamlingen la Elisabeth Hansen fram Landbruksdirektoratet frem den nye veilederen Forvaltning av vernskog. Veilederen inneholder regler og veiledning for fastsettelse av forskrifter, karaktisering av vernskog, dvs. hvor finner vi vernskog og hvilke funksjoner vernskogen har.
Veilederen sendes nå på innspillsrunde til alle Statsforvalterne i landet, og Statsforvalterene kan begynne arbeidet med forskriften i 2025.
Skogeierorganisasjoner og andre interessenter kan komme med innspill når SF sender sin forskrift på høring.
Det er spesielt skogen som er mørkegrønn i illustrasjonen, hvor det må tas mest hensyn til hvordan man planlegger uttak av skog, bygging av vei og arbeid med store maskiner i terrenget. Området over vil også ha en stor påvirkning, spesielt med tanke på veier vannet velger videre.
Hvordan skogen skal se ut i løsneområdet for skred varierer litt mellom de ulike skredtypene, men felles er en skog som gir kontinuerlig kronedekning på arealet. Skogen skal både kunne fordrøye vann, forankre jord, stanse mindre steinsprang og forhindring utløsning av snøskred. På en annen side kan skog i utløsningsområde også forårsake skred, f.eks. ved at vekten av skogen får jorda til å rase ut, eller ved at vindfall og store røtter rundt steinblokker får blokkene til å rulle.
Hvordan gjør vi det i praksis?
På slutten av dag en ble deltagerne delt inn i grupper der de sammen skulle diskutere seg frem til hvordan man i praksis skal kunne utvikle en skog med ønsket sikringsfunksjon. En av utfordringene, særlig i bratt terreng på Vestlandet, er ensjiktig granskog i hogstklasse 5. Det er vanskelig å omstille denne skogen til en flersjiktig, kontinuitets skog på grunn av faren for vindfall og tørke på gjenstående trær.
På dag to var deltagerne ute på befaring og fikk se området de selv hadde jobbet med i grupper dagen før. Gruppene presenterte sine ulike løsninger, og diskusjonen gikk mye på hvilken driftsteknikk som bør velges.
Presisering om naturfare i PEFC
Knut Nesland fra AT Skog ble utfordret på hvordan næringen håndterer kravpunktene som omhandler skredfare. Han kunne vise til dilemmaene som skogbruksledere ofte sitter med når det gjelder naturfare i forhold til skogsdrift og hva skogstandarden sier om dette i kravpunktene 3, 4, 5 og 14.
| Faktaboks I kravpunkt 3 for planlegging av skogbruket i skogstandarden, heter det at: Ved å planlegge drift i bratt terreng skal NVE sitt faresonekart konsulteres. Der gjennomføring av skogbrukstiltak vil påvirke en faresone for ras, skred og steinsprang negativt i områder med bebyggelse eller viktig infrastruktur skal aktuell ras- og skredmyndighet konsulteres. |
AT Skog stilte med mange av sine ansatte på samlingen
Vernskog, spesielt i forhold til skog i bratt terreng over infrastruktur/bebyggelse er eit svært aktuelt tema for oss i AT Skog, ettersom det er mykje slik skog i vår geografi.
Mykje av denne skogen er (og blir framover) hogstmoden og kan i seg sjølv vere ein trussel for infrastruktur/bebyggelse nedunder om han begynner å blåse/dette ned, sier skogsjef i AT Skog, Knut Nesland. Samlinga var faglig god, den ga oss nokre svar i forhold til dette med ansvar som har vore litt uklart, vi fikk utveksla erfaringer og satt att med meir kompetanse om korleis ein kan drive ut tømmer og forvalte skog framover i slikt terreng på ein best mogeleg måte, sier Nesland.
-
Jon Arne Borg Engø
-
Even Hoffart
Even er prosjektleder, og jobber mest med skogsveier og naturfare. Even har ansvaret for å følge opp landets profesjonelle veiplanleggere og er selv veiplanlegger for Glommen-Mjøsen Skog. Even ønsker å jobbe med prosjekter som resulterer i gode praktiske løsninger for veiplanleggere, skogbruksledere og entreprenører.
-
Steinar Lyshaug
Steinar er senior prosjektleder, og har fagansvaret for infrastruktur. Steinar kaller seg selv «prakademiker», og har lang fartstid i veifaget, både teoretisk og praktisk. Utover å brenne for skogbrukets blodårer (altså skogsveiene), har Steinar engasjert seg i skog og naturfare-tematikken i flere år. I tillegg har Steinar jobbet mye med skogbruksplanlegging helt fra han gikk ut fra NLH i 2000.