Skog i bratt terreng kan gjøre mer enn å produsere tømmer. Den kan også beskytte mennesker, hus og veier mot skred. Nå starter et nytt forskningsprosjekt som skal finne ut akkurat hvor viktig skogen er – og hvordan den kan forvaltes.
Tekst: NGI, Even Hoffart og May-Sylvi Skinnerlien
Foto: Even Hoffart
Skogen er et naturlig vern
Det er lenge kjent at skog kan redusere faren for både snøskred og jordskred. Trærne holder jorda på plass med røttene sine, og kronene kan bidra til å bremse vann og snø.
Samtidig vet vi ikke godt nok hvor stor denne effekten faktisk er i Norge i dag. Mye av kunnskapen som brukes i dag, er basert på forskning fra Alpene – med andre treslag, klima og terreng enn vi har her.
Det gjør det vanskelig å ta gode valg, for eksempel når man vurderer hogst eller arealbruk i bratte områder.
Et nytt forskningsprosjekt
Nå leder Norges Geotekniske Institutt (NGI) prosjektet FORTRESS. Målet er å gi bedre kunnskap om hvordan skog påvirker skredfare, og hvordan skogen kan brukes som en del av løsningen på klimautfordringer.
Prosjektet skal gå over fire år og samler forskere, myndigheter, kommuner og skognæringen, og skal gi kommuner og myndigheter bedre kunnskap om hva skogen faktisk er verdt for samfunnssikkerheten.
Forskerne skal blant annet:
- måle hvordan ulike typer skog påvirker risikoen for skred
- utvikle bedre kart og modeller
- lage verktøy som kan brukes av kommuner og skogeiere i praksis
Mange hensyn må veies opp
Skog i bratt terreng er ofte moden for hogst, særlig fordi mye ble plantet etter andre verdenskrig.
Samtidig kan akkurat denne skogen være viktig for å beskytte samfunnet mot skred. Det gjør at vi må balansere flere hensyn:
- økonomi og tømmerverdier
- sikkerhet for folk og bygg
- naturmangfold
- friluftsliv
FORTRESS skal bidra til bedre kunnskap slik at disse avveiningene blir mer rettferdige og treffsikre.
Vil gjøre det lettere å ta gode valg
I dag kan store områder bli klassifisert som viktig vernskog, uten at man helt vet hvilke som faktisk er mest kritiske.
Med bedre data og modeller håper forskerne å:
- peke ut hvilke skogområder som er viktigst
- gjøre faresonekartene mer presise
- gi tydeligere råd til planlegging og skogbruk
Målet er enkelt: bedre beslutninger – både for skogeiere, kommuner og samfunnet som helhet.
Tre caseområder
Prosjektet tar utgangspunkt i tre hovedområder for å fange opp ulike typer skog, klima og utfordringer i Norge. I Lom er det tørt innlandsklima med mye gran, og området preges av arealkonflikter mellom skredfare, turisme, tømmerproduksjon og hensyn til naturmangfold. I Sogndal, med kaldt og fuktig klima, er utfordringen særlig knyttet til snørike vintre og risiko for snøskred som kan true infrastruktur.
I Stjørdal er det mye granskog og stor aktivitet innen tømmerproduksjon, samtidig som faren for jordskred kan øke etter hogst. Disse områdene gir til sammen et godt bilde av de viktigste problemstillingene prosjektet skal jobbe med.
Skog som en del av løsningen
Skog gir ikke bare tømmer, men kan også være en viktig del av samfunnets sikkerhet.
Ved å ta vare på og forvalte skogen riktig, kan vi bruke naturen selv som beskyttelse mot økt skredfare i et klima i endring.
Du kan lese mer om prosjektet på NGI sine nettsider.
Disse er med på prosjektet
Forskningspartnere:
- Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
- Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
- Høgskulen på Vestlandet (HVL)
- Austrian Research Centre for Forests (BFW)
Offentlige brukerpartnere og myndigheter:
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
- Landbruksdirektoratet (LD)
- Statsforvalteren i Vestland, Innlandet og Trøndelag
- Lom kommune, Sogndal kommune og Sunnfjord kommune
Private partnere og industri:
- Skogkurs
- Skog og Skred AS
- Allskog, AT Skog og Glommen Mjøsen Skog
- WoodWorks! Innovation Cluster
- Visit Jotunheimen
-
Even Hoffart