Hogstmaskin i furuskog

Tynning

Det er mange som har meninger om tynning, både posi­tive og nega­tive. Spesielt når det kommer til tynning i gran pågår det en konti­nu­erlig disku­sjon om det skal gjen­nom­føres eller ikke.

Viser tynning i furu

Norm for tynning

Som en del av prosjektet «Tynningsnorm og auto­ma­tisk oppføl­ging av tynnings­hogst» har Skogkurs med bistand fra prosjekt­del­ta­gerne (Viken Skog SA og Glommen Mjøsen Skog SA) laget en tynningsnorm. 

Normen skal brukes som et verktøy ved avgjø­relse om det skal tynnes og i plan­leg­gingen av tynning.Normen tar for seg hensikten med tynning, hvordan tynnings­hog­sten skal gjen­nom­føres, vurde­ring av tynnings­po­ten­siale, tynnings­måte og ‑metode, stubbe­be­hand­ling og konse­kvenser når det tynnes.

Normen samler eksis­te­rende kunn­skap fra forsk­ning og kombi­nerer det med erfaringer.

Viser turvei gjennom tynnet furuskog

Tynningsinstruks og resultatoppfølging

Med programmet beregnes viktig infor­ma­sjon for tynnings­in­struksen, og maskin­fø­rere kan benytte samme program til rappor­te­ring etter utført drift. 

Skogeiere som ønsker å vurdere sine tynnings­be­stand kan med enkelhet beregne tynnings­po­ten­sial, volum og uttaks­di­men­sjoner, som er viktig infor­ma­sjon for pris­set­ting av oppdrag.

Tynning

Skogkurs resyme – 4 sider

Tynning er første anled­ning til inntekter fra et skog­be­stand. Og et ungskog­pleid bestand med god tetthet gir størst mulighet for økono­misk over­skudd ved tynning.

Tynning i gran- og furuskog

Temabok – 55 sider

Den er til hjelp for eiere som vurderer skog­be­stan­denes tynnings­po­ten­sial, og viser bruk av en enkel metode for å regist­rere dette potensialet. 

Metoden gir også infor­ma­sjon som er viktig for pris­set­ting av tynnings­drifter – noe som har stor betyd­ning for beslut­ning om tynning eller ikke.
Boka gir leseren et godt grunnlag for å vurdere og ta beslut­ninger om tynningstiltak.

Tiltak i tett eller forsømt skog

Skogkurs veileder – 12 sider

Alle bestand i skogen bør følges opp slik at forut­set­nin­gene for god areal­av­kast­ning er tilstede. Utfordringen er at det alltid vi være mange bestand som ikke blir fulgt opp, som medfører forsømt skog med de konse­kvenser det fører med seg. Veilederen gir deg skog­fag­lige og økono­miske råd vedrø­rende bestands­pleie ved ulike høyder:

  • 1 – 5 meter høyde: Ungskogpleie
  • 9 – 13 meter høyde: Biotynning
  • 13 – 19 meter, tynnings­høyde: Forhåndsrydding før tynning
  • Hogstmoden skog: Forhåndsrydding før hovedhogst

Når bør tynning gjen­nom­føres, hvilke risi­koer det er ved tynning og til slutt er vi kort innom hprGallring og hvordan det kan brukes av entre­pre­nøren for å øke kvali­teten på tynningen.


  • Bernt Bjørnstad

    Bernt Bjørnstad

    Bernt er utdannet forst­kan­didat fra NMBU Ås. Han jobber med skog­skjøtsel på Skogkurs, med ekstra fokus på foryn­gelse og ungskog. Bernt har tidli­gere jobbet som skog­bruks­leder og skog­kul­tur­an­svarlig i Glommen Mjøsen Skog SA (2016 – 2021), og har erfa­ring innen faglig rådgiv­ning i det utøvende skog­bruket. Ved siden av dette er Bernt gård­bruker og skog­eier selv.