Rett avkappet – Rotbein – Rotjare – Råteved: fast råte, gåsråte, mørk råte, løs råte, hulråte, lagringsråte, toppråte
RETT AVKAPPET: Stokkens ender er jevne i minimum 2⁄3 av endeflaten, felleskåret går ikke mer enn 1⁄3 av diameteren inn i endeflaten eller oppover stammen. ROTBEIN – Del av rota som følger med når felleskåret settes lavt på stubben, og som på grunn av rotutsvelling skaper problemer i produksjonen. ROTJARE – Dype innsøkk i rotenden på en rotstokk. Innsøkkene kan være så dype at de virker inn på toppsylinderen. FAST RÅTE – Råteved, som ved trykk med et kantet, hard redskap på ikke frosset ved gjør samme motstand som inntil-liggende frisk ved. GÅSRÅTE – Råte i bartrær, særlig i furu, forårsaket av stokk-kjuken. Råten har ofte en nokså begrenset utbredelse i stammen. MØRK RÅTE – Råte betraktes som mørk når hoveddelen av fibrene i årringene har en farge som er mørkere enn frisk ved. Dette vurderes enklest på fibrene i stokkens lengdesnitt. LØS RÅTE – Råteved, som ved trykk med et kantet, hard redskap på ikke frosset ved gjør mindre motstand enn inntil-liggende frisk ved. HULRÅTE – Råte som har resultert i at alt virke er borte, gjerne i stokkens sentrum. LAGRINGSRÅTE – Oppstår på døde trær og under lagring av tømmer – dannes fra stokkens overflate. På et tidlig stadium opptrer den som spredte, mindre flekker, strimler eller striper i veden. Ved lagring under ugunstige forhold vil råten gå over fra fast til løs råte. TOPPRÅTE – Vanlig råte i mange bartrær, særlig gran. Årsaken er toppråtesoppen. Den kommer inn gjennom sår; jo større sår og jo dypere sår, desto større er sjansen for angrep av toppråte.