Verktøy innen bæreevneklassifisering utvikles

Det er ikke bare i terrenget bæreevnen kan by på logistikk og problemer, men også på skogsveier.

Tekst: Martin Bråthen og May-Sylvi Skinnerlien
Foto: Bjørn Arve Øvereng/ Skogkurs

Vi har et skogs­bil­vei­nett på litt under 50 000 km som er bygd hoved­sa­kelig fra 1950–1990-tallet. Mesteparten av veiene er bygd opp av sted­egne masser. Ulike løsmasser gir ulikt bære­evne, spesielt ved påvirk­ning av vann. Dette gir logis­tikk­ut­ford­ringer for trans­porten. Dagens tømmer­vogntog har aksel­kom­bi­na­sjoner som krever bære­evne på 10 tonn.

Skogkurs medvirket i forsk­nings­pro­sjektet Bæreevneklassifisering for skogs­bil­veier til å frem­skaffe data som omhandler bære­evne­klas­si­fi­se­ring for skogs­bil­veier. Prosjektet har bekreftet en rekke ting som vi tidli­gere har erfart:

• Løsmassetyper har stor betyd­ning for når veien ikke bør benyttes sett i forhold til tele og nedbørs­rike perioder.
• Det er i dag ingen gode verktøy for å si noe om veiens oppbyg­ning. Feltobservasjoner er frem­deles viktig for å vurdere veiens bære­evne ut fra løsmasse­typer, lagtyk­kelser og tilstand på veien.
• Det er mulig å vurdere bære­evne ved bruk av lett­vekts­fallodd, men metoden må videreutvikles.
• Veier bygd opp av knust fjell gir best bæreevne.
• Det er mulig å komme med predik­sjoner for plan­leg­ging av virkestrans­port ved å benytte vær- og tele-data, samt andre nye datakilder.

Nye data­kilder er blant annet satel­litt­data. Datamaterialet i prosjektet ovenfor er tatt med videre i nytt forsk­nings­pro­sjekt. Nylig har det blitt publi­sert en forsk­nings­ar­tikkel Modelling forest road traf­fi­ca­bi­lity with satel­lite-based soil mois­ture vari­ables trykket i International Journal of Forest Engineering. Rapporten konklu­derer med at ved å kombi­nere ulike satel­litt­data det mulig å vurdere 70% av fuktig­hets­va­ri­abler i grunnen.

Slutningene til begge prosjek­tene er at det i dag ikke er mulig å gi en sikker klas­si­fi­se­ring av bære­evne kun på grunnlag av digi­tale kilder. Videre håper vi nye prosjekter med tiden vil resul­tere i et verktøy som kan hjelpe med tømmer­trans­port­lo­gis­tikken på ukentlig basis, både for effektiv utkjø­ring og mini­malt med kjøre­skader på vei. Prosjektet er finan­siert med støtte fra Skogtiltaksfondet og Skogbrukets utvik­lings­fond. I tillegg har andels­la­gene bidratt med bety­delig egen­inn­sats, samt at Skogkurs og NIBIO har bidratt med egne midler.