Veiplanlegger blir fagskoleutdanning

Fagskolen i Innlandet og Skogkurs er tildelt midler fra Direktoratet for høyere utdan­ning og kompe­tanse (HKDIR) for å utvikle fagskole­tilbud som veiplan­legger i skogbruket. 

Tekst: May-Sylvi Skinnerlien/Skogkurs
Foto, bilde av vei: Nils Olaf Kyllo

Dette er en gledelig nyhet og vil være med å løfte status og viktig­heten av den jobben en veiplan­legger gjør, sier Even Hoffart prosjekt­leder i infra­struktur i Skogkurs.

I dag kunne forsk­nings- og høyere utdan­nings­mi­nister, Ola Borten Moe, kunn­gjøre at veiplan­legger blir et studie hos Fagskolen Innlandet. 

Kompetansepåfyll til de som alle­rede er i jobb er en av nøklene til å møte beho­vene i arbeids­livet frem­over. Det er et stort behov for flek­sible etter- og videre­ut­dan­nings­tilbud som kan kombi­neres med jobb. Disse pengene skal gi ansatte og bedrifter i hele landet oppda­tert kunn­skap som er nødvendig i et raskt skif­tende arbeidsliv, sier forsk­nings- og høyere utdan­nings­mi­nister Ola Borten Moe (Sp).

Planen er at dette skal bli et studium med 20 studie­poeng, med oppstart i 2024. Studiet skal bygges på moduler, som gjør det aktuelt for flere å ta deler av studiet eller kombi­nere med andre studier. Prosjektleder Hoffart mener flere av emnene vil være aktu­elle for alle i skog­bruket å være oppda­tert på. 
 
Det er et behov for at flere kan veiplan­leg­ging 
- Veiplanleggerrollen er kanskje den mest komplekse plan­leg­ge­rollen vi har, fordi man skal ha over­sikt over både, lovverk, skog­bruk, vann­veier, natur­fare, drifts­tek­nikk, veiøko­nomi og veior­ga­ni­se­ring, for å nevne noe sier Even Hoffart. 

Dette er noe vi har sett behovet og jobbet for i flere år, sier Hoffart

Skogkurs har fra før hatt et lignende kurs, men med dette studiet vil utdan­ningen bli mer komplett med flere oppgaver og mer fag enn man får plass til i et kurs. 
I 2016 startet arbeidet med å doku­men­tere den kunn­skapen som alle­rede var ute i skog­bruket, med et oppgra­de­rings­kurs for eksis­te­rende veiplanlegger. 

Etter hvert som man har kart­lagt og satt læring i system har man sett behovet for å rekrut­tere flere som på forskjellig vis trenger å ha kunn­skap om veiplan­leg­ging. I dag finnes det ca. 40 veiplan­leg­gere i Norge. 

Prosjektledere Steinar Lyshaug og Even Hoffart, troppet opp med kake for å feire den gode nyheten, sammen med kolle­gaer på Skogkurs. Foto: May-Sylvi Skinnerlien/Skogkurs.

Hele skog­bruket er avhengig av gode veier 
En god infra­struktur sikrer tømmer­flyten fra skog til indu­stri slik at vi kan drive skog­bruk hele året. Veikompetanse er viktig i kampen mot flaske­halser og er en etter­spurt kompe­tanse i hele landet. Et mildere og våtere klima gjør at vi må bygge veier som kan sørge for et aktivt skog­bruk gjennom hele året. En veiplan­legger må evne å tenke helhetlig. Helhetlige løsninger er viktig for å møte fram­tidas drifts­tek­nikk og tømmerbiler. 

Ofte er det gamle veier som skal rustes opp eller bygges om. Gamle veier er bygd med datidas utstyr for datidas skog­bruk. Når man vurderer gamle veier må man ha kunn­skap om både vei og skog­bruk for å sikre at inves­te­ringa man gjør, står seg over tid. Når en vei er bygd og ferdig til godkjen­ning, er det kommunen som skal godkjenne veien. Dette studiet tar for seg viktig kunn­skap for skog­bruks­sjefer som ikke har den nødven­dige kompe­tansen til å gjen­nom­føre godkjen­ning. Dette studiet vil ruste veiplan­leg­gerne til å bistå i dette arbeidet og skal kunne være en ressurs­person for skogbrukssjefen. 

  • Even Hoffart

    Even er prosjekt­leder, og jobber mest med skog­s­veier og natur­fare. Even har ansvaret for å følge opp landets profe­sjonelle veiplan­leg­gere og er selv veiplan­legger for Glommen-Mjøsen Skog. Even ønsker å jobbe med prosjekter som resul­terer i gode prak­tiske løsninger for veiplan­leg­gere, skog­bruks­le­dere og entre­pre­nører.  

  • Martin Bråthen

    Martin er prosjekt­leder, og arbeider nesten uteluk­kende med faget skog­s­veier. Krav og forma­li­teter, orga­ni­se­ring, veivedli­ke­hold, økonomi, veiplan­leg­ging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det admi­ni­stra­tive rundt kursene som omhandler skog­s­veier. 

ARKIV

FAGOMRÅDER