Fagsamlingen ble i år avholdt i Agder, nærmere bestemt Kristiansand og Vennesla. Temaet for samlingen var bæreevne og massetak. Over 60 deltagere møtte opp fysisk første dagen på Scandic Sørlandet i Kristiansand og 35 deltagere fulgte presentasjonene over teams.
Først: Presentasjonene finner du her.
Oppsummering for dag 1
Statsforvalteren i Agder, representert ved Karl Gjermund Damli åpnet fagsamlingen med litt nøkkeltall fra fylket. Utfordringer rundt infrastrukturen i fylket ble tatt opp.
Veiplanlegger Terje Asdal tok oss kort igjennom noen problemstillinger som gir noen utfordringer ved bygging av skogsveier. Betydningen av byggeplan, oppfølging av byggefasen og «riktig» godkjenning, samt naturfare var utfordringer Terje pekte på.
Helge Kårstad fra Kystskogbruket har gjennom et prosjekt samlet informasjon om kommunale begrensninger og flaskehalser på veinettet i fylkene med vestkyst. Betydningen av de medføre store samfunnsøkonomiske tap. Primærnæringene blir særs hardt rammet ved at disse må kjøre med svært reduserte lass. Noe som medfører svært høye kippekostnader. Så høye at det er på grensen til å gjøre skogbruk ulønnsomt i store områder. Dette må løses ved fornuftige oppskrivninger, både for tonnasje/aksellast og vogntoglengde, der dette er mulig. Skogbruket kan løse deler av utfordringene ved å benytte andre tømmerbil-kombinasjoner, der økning i antall aksler gir mulighet for økt tonnasje. Bra arbeid og fokus fra Kystskogbruket, Skogeierforbundet m.f. gjør at vi kan se optimistisk på skogbruket i denne regionen som om noen tiår vil øke sin avvirkning betraktelig.
Bæreevne er fokuset for denne samlingen. Mye handler om å bygge veien riktig. Ha kontroll på vannet og benytte materialer som gir en sterk kropp. I tillegg finnes det andre hjelpemidler som geosynteter og kjemiske stoffer. Allikevel må veiene benyttes fornuftig og til riktig tid. Dette gjelder hovedsakelig for de ti-tusener av kilometer med skogsbilveier som ble anlagt før 1990 tallet, før dagens veinormaler ble lansert utpå 90-tallet.
- Jan Bjerketvedt fra NIBIO holdt to presentasjoner om bæreevne.
- Hvordan sikre tilgjengelighet på skogsbilveinettet ved å bruke eldre veier fornuftig. Resultatene kommer i fra et bæreevneprosjekt som er nær ved å avsluttes. Vi bør tenke over hva eldre veier er bygd opp av, samt massene i undergrunnen, når på året tømmeret skal ut, hvor mye tømmer som skal transporteres og om transporten bør stoppes i perioder med mye nedbør.
- Hvordan forsterke skogsbilveien som resultat av bæreevnemålinger.
- Ivar Faksdal fra SafeControll presenterte hvordan bæreevnemålinger med tungt fallodd (hengermontert) foregår og hva resultatene kan benyttes til. Med denne metoden kan vi forsterke veier der det er behov og med en tykkelse som er vurdert etter faglige fakta.
- Sigbjørn Hammer, en godkjent veiplanlegger fra Trøndelag, planlegger i et område (Nidaros og Innherred skognettverk) der det har blitt satt som vilkår for utbetaling av tilskudd til ombygging/opprusting av skogsbilveier at bæreevnen skal undersøkes. Dette er et nyttig vilkår som potensielt kan spare utbygger og tilskuddsgiver mye penger ved at tiltakene settes inn der det trengs og at det ikke overdimensjoneres. Sigbjørn belyste også bruk av bruk av håndholdt lettvektsfallodd og når tungt fallodd bør benyttes.
- Kenneth Jobotn Leksvik fra geosyntet leverandøren Ten Tex hold et oversiktlig innlegg om ulike geosynteter og bruken av disse på landbruksveier. Med geosynteter kan lagtykkelsen reduseres og levetiden på veien øke ved riktig og fornuftig bruk.
Massetak var det andre hovedtemaet på årets fagsamling. Litt som oppfølging fra fjoråret, da en del problemstillinger ble presentert og svarene ble hengende noe i luften. Landbruksdirektoratet har i mellom samlingene tatt grep og innledet gode dialoger med Direktoratet for Mineralforvaltning. Per Odd Rygg fra Landbruksdirektoratet holdt et innledende foredrag før Ola Overby fra Direktoratet for Mineralforvaltning tok over stafettpinnen og hold et avklarende innlegg rundt hva vi må forholde oss til ved etablering av massetak i forbindelse med bygging av landbruksveier.
Helhetlig planlegging er viktig, og i denne sammenhengen, hvordan bygge en vei som tar hensyn til driftstekniske utfordringer og sikkerhet. Naturfare er et økende tema de fleste steder i landet og kanskje spesielt på Vestlandet med bratte rasutsatte sider. Skogkurs har gjennom flere prosjekter prøvd å sette fokus på hvordan skogbruket må tilpasse skogbruket for å ivareta sikkerheten til interessene nedenfor. Steinar Lyshaug og Even Hoffart holdt et innlegg om problematikken.
Jus og tolking av regelverk bør gjøres av jurister med riktig fagkompetanse. Mange spørsmål blir spilt inn for skogbrukssjefer i kommune, som igjen tar en snakk med rådgivere i fylkeskommunen eller Statsforvalteren. Når usikkerheten hos offentlig forvaltning blir for stor spilles spørsmålene inn til juristen i Landbruksdirektoratet: Vegard Wist tok for seg noen av de vanlige spørsmålene som har blitt spilt inn og ga en tolkning som kan være veiledende for de som står i aktuell situasjon. Vegard ga også noen tolkninger på sparket etter spørsmål fra salen.
Ettersom mange av deltagerne på fagsamlingen representerer offentlig forvaltning ville seniorrådgiver Per Odd Rygg fra landbruksdirektoratet også informere litt om nyheter relevant for forvaltningen. Tilskuddssatser og løfter om et feltverktøy var noe av det Per Odd tok for seg.
Avslutningsvis ble nyheter fra Skogkurs presentert. Nye veiplanleggere under utdanning, nytt materiell om landbruksveibruer og om veiøkonomi er noe vi kan glede oss til når Skogkurs vil lansere ny versjon av Skogkurs.no rundt årsskiftet. I tillegg håper Skogkurs på en videreutvikling av et digitalt registreringsverktøy for å klarlegge vedlikeholdsbehov på skogsveier, den er nå pilot-utviklet.
Takk til alle som holdt foredrag denne dagen!
Oppsummering for dag 2
En fagsamling vei må ha en feltdag der vi kan se og diskutere problematikk som har blitt belyst på fagsamlingens dag 1.
Skogbrukssjef i Vennesla kommune, Rune Iveland har i samråd med Statsforvalteren funnet interessante skogsveiprosjekter å besøke. Alle anleggene planlagt av veiplanlegger Terje Asdal.
Vi startet ved å se på en avkjøringslomme med snuplass i forbindelse med legging av tømmer nær riksvei 9. Helt nødvendig for å sikre tilstrekkelig velteplass og en sikker velteplass vekk fra riksveiens trafikk. Videre kjørte vi til et større veianlegg ved Åsen, der er det bygget ca. 900 meter med skogsbilvei, veiklasse 3, og det bygges 3 traktorvei-greiner fra denne veien. To på over 1 kilometer og en traktorvei på noen hundre meter. Vi var så heldige at vi fikk se anleggsmaskiner i full sving med å bygge veien. Veiene bygges solid etter en kombinasjon av «sprengfjellmetoden» og bruk av massetak. Det vil si at veien anlegges på masser skutt ut i veitraseen. I tillegg krevde dette kuperte landskapet med innslag av myrer og krevende bekkedaler såpass mye masse at det ble omsøkt og godkjent et massetak på i underkant 10 000 m3.
Vi så på massetaket etablert i starten av veien og det ble snakket om bl.a. søknadsprosessen, melding til Dirmin, avslutning og bruk av arealet i ettertid, sikring (legg merke til gjerdet på toppen) og miljøperspektiver.
Videre kjørte vi først over et beite der en mindre traktorvei lå, nødvendig avsatt for å komme inn til skogen. Det ble bemerket at helningsvinkel i skjæringene trolig var på kanten av minstekravene, men en nødvendighet for å ikke spise for mye av kulturmarken. Det ble også vist til hensyn til et kulturminne, gammel rydningsrøys, som veifremføringen ikke fikk berøre.
Lenger inn kommer vi til et idyllisk skogstjern imellom kuperte, harde åser. Løsningen for veifremføringen ble å legge veien nær vannet, men med nødvendig kantsone. Veien er etter sigende lagt så harmonisk som mulig med avvenninger rundt vannmiljø og landskap.
Vi fikk også sett på et strekk der ei lita myr imellom fastmark har blitt trauet ut og fylt med stein. Hvilken løsning er best? Uttrauing eller geosynteter? Veiens levetid, bruk, Co2 og sikkerhet ble diskutert.
.JPG)
Vi gikk videre gjennom en diger fjellskjæring på begge sider. Sprengt ut for å komme seg videre inn i terrenget. Inn til et område som tidligere har vært regnet som et økonomisk null-område for skogsdrift. Nødvendig eller ikke.., det er en effektiv måte å sikre tilstrekkelig med masser til veien uten å bli omfattet av bestemmelsene i minerallova, selvfølgelig med forbehold.
Vi avsluttet spaserturen nede i en sving, helt i kanten på en MIS-figur og som viser Sørlandsterrengets utfordringer i sin helhet. Kupert, bratt og mye fjell og blokker (bilde med graver). På denne traktorveien er det forståelig at det anlegges veiklasse 7, traktorvei, grunnet stigning, men den andre traktorveien vi så på ble det rom for litt diskusjoner om det her hadde vært mulig å anlegge en veiklasse 3 eller 4 utenfor stor merkostnad? (bilde med «flat» vei).
.jpg)
Etter besøket på veiene ved Åsen kjørte busene videre til et veianlegg ved Stallemo. På vei inn tok vi en stopp der veien går over dyrkamarka, som byr på problemer i store deler av året grunnet svak bæring. Her ble lettvektsfallodd demonstrert og vi diskuterte resultater og løsninger.
Deretter skulle ferden gå inn på et veianlegg bygget for en del tiår siden med en del utfordringer og løsninger interessante å diskutere, men dessverre ville ikke den første bussen starte. Bussen sto i avkjøringa til skogsveien og vi så oss nødt til å kansellere planene på denne veien og vende snuta mot Øvrebø skytterhus der lunsj og avslutning skulle foregå.
En spesiell takk til Rune Iveland, Karl Gjermund Damli og Terje Asdal for planleggingen og gjennomføringen av feltdagen. Vi takker også grunneierne for at vi fikk se på veianleggene.
Vi takker alle deltagerne på årets fagsamling for to trivelige dager, og vi ser frem til neste års fagsamling.
-
Martin Bråthen
Martin er prosjektleder, og arbeider nesten utelukkende med faget skogsveier. Krav og formaliteter, organisering, veivedlikehold, økonomi, veiplanlegging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det administrative rundt kursene som omhandler skogsveier.