Gruppebilde fagsamling vei 2021

Fagsamling vei 2021 – Sammendrag

Fagsamlingen ble i år avholdt i Agder, nærmere bestemt Kristiansand og Vennesla. Temaet for samlingen var bære­evne og massetak. Over 60 delta­gere møtte opp fysisk første dagen på Scandic Sørlandet i Kristiansand og 35 delta­gere fulgte presen­ta­sjo­nene over teams. 


Først: Presentasjonene finner du her.


Oppsummering for dag 1

Statsforvalteren i Agder, repre­sen­tert ved Karl Gjermund Damli åpnet fagsam­lingen med litt nøkkel­tall fra fylket. Utfordringer rundt infra­struk­turen i fylket ble tatt opp.

Veiplanlegger Terje Asdal tok oss kort igjennom noen problem­stil­linger som gir noen utford­ringer ved bygging av skog­s­veier. Betydningen av bygge­plan, oppføl­ging av bygge­fasen og «riktig» godkjen­ning, samt natur­fare var utford­ringer Terje pekte på.

Helge Kårstad fra Kystskogbruket har gjennom et prosjekt samlet infor­ma­sjon om kommu­nale begrens­ninger og flaske­halser på veinettet i fylkene med vest­kyst. Betydningen av de medføre store samfunns­øko­no­miske tap. Primærnæringene blir særs hardt rammet ved at disse må kjøre med svært redu­serte lass. Noe som medfører svært høye kippe­kost­nader. Så høye at det er på grensen til å gjøre skog­bruk ulønn­somt i store områder. Dette må løses ved fornuf­tige oppskriv­ninger, både for tonnasje/aksellast og vogn­tog­lengde, der dette er mulig. Skogbruket kan løse deler av utford­rin­gene ved å benytte andre tømmerbil-kombi­na­sjoner, der økning i antall aksler gir mulighet for økt tonnasje. Bra arbeid og fokus fra Kystskogbruket, Skogeierforbundet m.f. gjør at vi kan se opti­mis­tisk på skog­bruket i denne regionen som om noen tiår vil øke sin avvirk­ning betraktelig. 

Bæreevne er fokuset for denne samlingen. Mye handler om å bygge veien riktig. Ha kontroll på vannet og benytte mate­rialer som gir en sterk kropp. I tillegg finnes det andre hjelpe­midler som geosynteter og kjemiske stoffer. Allikevel må veiene benyttes fornuftig og til riktig tid. Dette gjelder hoved­sa­kelig for de ti-tusener av kilo­meter med skogs­bil­veier som ble anlagt før 1990 tallet, før dagens veinor­maler ble lansert utpå 90-tallet.

Jan i aksjon
  • Jan Bjerketvedt fra NIBIO holdt to presen­ta­sjoner om bæreevne.
    • Hvordan sikre tilgjen­ge­lighet på skogs­bil­vei­nettet ved å bruke eldre veier fornuftig. Resultatene kommer i fra et bære­evne­pro­sjekt som er nær ved å avsluttes. Vi bør tenke over hva eldre veier er bygd opp av, samt massene i under­grunnen, når på året tømmeret skal ut, hvor mye tømmer som skal trans­por­teres og om trans­porten bør stoppes i peri­oder med mye nedbør. 
    • Hvordan forsterke skogs­bil­veien som resultat av bære­evne­må­linger.
       
  • Ivar Faksdal fra SafeControll presen­terte hvordan bære­evne­må­linger med tungt fallodd (henger­mon­tert) foregår og hva resul­ta­tene kan benyttes til. Med denne metoden kan vi forsterke veier der det er behov og med en tykkelse som er vurdert etter faglige fakta.
     
  • Sigbjørn Hammer, en godkjent veiplan­legger fra Trøndelag, plan­legger i et område (Nidaros og Innherred skog­nett­verk) der det har blitt satt som vilkår for utbe­ta­ling av tilskudd til ombygging/opprusting av skogs­bil­veier at bære­evnen skal under­søkes. Dette er et nyttig vilkår som poten­sielt kan spare utbygger og tilskudds­giver mye penger ved at tilta­kene settes inn der det trengs og at det ikke over­di­men­sjo­neres. Sigbjørn belyste også bruk av bruk av hånd­holdt lett­vekts­fallodd og når tungt fallodd bør benyttes.  
     
  • Kenneth Jobotn Leksvik fra geosyntet leve­ran­døren Ten Tex hold et over­siktlig innlegg om ulike geosynteter og bruken av disse på land­bruks­veier. Med geosynteter kan lagtyk­kelsen redu­seres og leve­tiden på veien øke ved riktig og fornuftig bruk. 

Massetak var det andre hoved­te­maet på årets fagsam­ling. Litt som oppføl­ging fra fjor­året, da en del problem­stil­linger ble presen­tert og svarene ble hengende noe i luften. Landbruksdirektoratet har i mellom samlin­gene tatt grep og innledet gode dialoger med Direktoratet for Mineralforvaltning. Per Odd Rygg fra Landbruksdirektoratet holdt et innle­dende fore­drag før Ola Overby fra Direktoratet for Mineralforvaltning tok over stafett­pinnen og hold et avkla­rende innlegg rundt hva vi må forholde oss til ved etab­le­ring av massetak i forbin­delse med bygging av landbruksveier.

Helhetlig plan­leg­ging er viktig, og i denne sammen­hengen, hvordan bygge en vei som tar hensyn til drifts­tek­niske utford­ringer og sikkerhet. Naturfare er et økende tema de fleste steder i landet og kanskje spesielt på Vestlandet med bratte rasut­satte sider. Skogkurs har gjennom flere prosjekter prøvd å sette fokus på hvordan skog­bruket må tilpasse skog­bruket for å ivareta sikker­heten til inter­es­sene nedenfor. Steinar Lyshaug og Even Hoffart holdt et innlegg om problematikken.

Jus og tolking av regel­verk bør gjøres av jurister med riktig fagkom­pe­tanse. Mange spørsmål blir spilt inn for skog­bruks­sjefer i kommune, som igjen tar en snakk med rådgi­vere i fylkes­kom­munen eller Statsforvalteren. Når usik­ker­heten hos offentlig forvalt­ning blir for stor spilles spørs­må­lene inn til juristen i Landbruksdirektoratet: Vegard Wist tok for seg noen av de vanlige spørs­må­lene som har blitt spilt inn og ga en tolk­ning som kan være veile­dende for de som står i aktuell situa­sjon. Vegard ga også noen tolk­ninger på sparket etter spørsmål fra salen.

Ettersom mange av delta­gerne på fagsam­lingen repre­sen­terer offentlig forvalt­ning ville senior­råd­giver Per Odd Rygg fra land­bruks­di­rek­to­ratet også infor­mere litt om nyheter rele­vant for forvalt­ningen. Tilskuddssatser og løfter om et felt­verktøy var noe av det Per Odd tok for seg.
 

Avslutningsvis ble nyheter fra Skogkurs presen­tert. Nye veiplan­leg­gere under utdan­ning, nytt mate­riell om land­bruks­vei­bruer og om veiøko­nomi er noe vi kan glede oss til når Skogkurs vil lansere ny versjon av Skogkurs.no rundt årsskiftet. I tillegg håper Skogkurs på en videre­ut­vik­ling av et digi­talt regist­re­rings­verktøy for å klar­legge vedli­ke­holds­behov på skog­s­veier, den er nå pilot-utviklet. 


Takk til alle som holdt fore­drag denne dagen!


Oppsummering for dag 2

En fagsam­ling vei må ha en feltdag der vi kan se og disku­tere proble­ma­tikk som har blitt belyst på fagsam­lin­gens dag 1.

Skogbrukssjef i Vennesla kommune, Rune Iveland har i samråd med Statsforvalteren funnet inter­es­sante skog­svei­pro­sjekter å besøke. Alle anleg­gene plan­lagt av veiplan­legger Terje Asdal.

Vi startet ved å se på en avkjø­rings­lomme med snuplass i forbin­delse med legging av tømmer nær riksvei 9. Helt nødvendig for å sikre tilstrek­kelig velte­plass og en sikker velte­plass vekk fra riks­veiens trafikk. Videre kjørte vi til et større veian­legg ved Åsen, der er det bygget ca. 900 meter med skogs­bilvei, veiklasse 3, og det bygges 3 trak­torvei-greiner fra denne veien. To på over 1 kilo­meter og en trak­torvei på noen hundre meter. Vi var så heldige at vi fikk se anleggs­ma­skiner i full sving med å bygge veien. Veiene bygges solid etter en kombi­na­sjon av «spreng­fjell­me­toden» og bruk av massetak. Det vil si at veien anlegges på masser skutt ut i veitra­seen. I tillegg krevde dette kuperte land­skapet med innslag av myrer og krevende bekke­daler såpass mye masse at det ble omsøkt og godkjent et massetak på i under­kant 10 000 m3.
 


Vi så på masse­taket etab­lert i starten av veien og det ble snakket om bl.a. søknads­pro­sessen, melding til Dirmin, avslut­ning og bruk av arealet i ettertid, sikring (legg merke til gjerdet på toppen) og miljø­per­spek­tiver.
 


Videre kjørte vi først over et beite der en mindre trak­torvei lå, nødvendig avsatt for å komme inn til skogen. Det ble bemerket at helnings­vinkel i skjæ­rin­gene trolig var på kanten av minste­kra­vene, men en nødven­dighet for å ikke spise for mye av kultur­marken. Det ble også vist til hensyn til et kultur­minne, gammel rydnings­røys, som veifrem­fø­ringen ikke fikk berøre.
 


Lenger inn kommer vi til et idyl­lisk skogs­tjern imellom kuperte, harde åser. Løsningen for veifrem­fø­ringen ble å legge veien nær vannet, men med nødvendig kant­sone. Veien er etter sigende lagt så harmo­nisk som mulig med avven­ninger rundt vann­miljø og land­skap.
 


Vi fikk også sett på et strekk der ei lita myr imellom fast­mark har blitt trauet ut og fylt med stein. Hvilken løsning er best? Uttrauing eller geosynteter? Veiens levetid, bruk, Co2 og sikkerhet ble disku­tert.
 


Vi gikk videre gjennom en diger fjell­skjæ­ring på begge sider. Sprengt ut for å komme seg videre inn i terrenget. Inn til et område som tidli­gere har vært regnet som et økono­misk null-område for skogs­drift. Nødvendig eller ikke.., det er en effektiv måte å sikre tilstrek­kelig med masser til veien uten å bli omfattet av bestem­mel­sene i mine­ral­lova, selv­føl­gelig med forbe­hold.
 

Vi avsluttet spaser­turen nede i en sving, helt i kanten på en MIS-figur og som viser Sørlandsterrengets utford­ringer i sin helhet. Kupert, bratt og mye fjell og blokker (bilde med graver). På denne trak­tor­veien er det forståelig at det anlegges veiklasse 7, trak­torvei, grunnet stig­ning, men den andre trak­tor­veien vi så på ble det rom for litt disku­sjoner om det her hadde vært mulig å anlegge en veiklasse 3 eller 4 utenfor stor merkostnad? (bilde med «flat» vei).  

 


Etter besøket på veiene ved Åsen kjørte busene videre til et veian­legg ved Stallemo. På vei inn tok vi en stopp der veien går over dyrka­marka, som byr på problemer i store deler av året grunnet svak bæring. Her ble lett­vekts­fallodd demon­strert og vi disku­terte resul­tater og løsninger.

Deretter skulle ferden gå inn på et veian­legg bygget for en del tiår siden med en del utford­ringer og løsninger inter­es­sante å disku­tere, men dess­verre ville ikke den første bussen starte. Bussen sto i avkjø­ringa til skog­s­veien og vi så oss nødt til å kansel­lere planene på denne veien og vende snuta mot Øvrebø skyt­terhus der lunsj og avslut­ning skulle foregå.

En spesiell takk til Rune Iveland, Karl Gjermund Damli og Terje Asdal for plan­leg­gingen og gjen­nom­fø­ringen av felt­dagen. Vi takker også grunn­ei­erne for at vi fikk se på veianleggene. 

Vi takker alle delta­gerne på årets fagsam­ling for to trive­lige dager, og vi ser frem til neste års fagsamling. 

  • Martin Bråthen

    Martin er prosjekt­leder, og arbeider nesten uteluk­kende med faget skog­s­veier. Krav og forma­li­teter, orga­ni­se­ring, veivedli­ke­hold, økonomi, veiplan­leg­ging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det admi­ni­stra­tive rundt kursene som omhandler skog­s­veier. 

ARKIV

FAGOMRÅDER