Skogens funksjon i bratt terreng

Skogen kan fungere som sikring mot skred i skred­ut­satt terreng. Et tema som er viktig i et stadig villere og våtere klima.

Tekst: Even Hoffart, Steinar Lyshaug og May-Sylvi Skinnerlien
Foto: Halvor Lønnum, Mikael Fønhus, Ruben Bøtun.

Under Fagsamling drifts­tek­nikk i Voss ble natur­fare et gjen­nom­gå­ende tema begge dager. Ved å utvikle en ønsket skog­struktur kan skogen fungere som et sikrings­tiltak for skred. Dette er skog som særlig står på over­siden av sårbar bebyg­gelse og infra­struktur. Temaet har vært disku­tert i flere settinger de siste årene, og Landbruksdirektoratet har sammen med NVE utar­beidet et sett med forvalt­nings­regler for denne type skog. Hvordan vi løser dette i praksis var en del av disku­sjo­nene under fagsamlingen.

Ny veileder på innspills­runde


På fagsam­lingen la Elisabeth Hansen fram Landbruksdirektoratet frem den nye veile­deren Forvaltning av vernskog. Veilederen inne­holder regler og veiled­ning for fast­set­telse av forskrifter, karak­ti­se­ring av vernskog, dvs. hvor finner vi vernskog og hvilke funk­sjoner verns­kogen har.

Veilederen sendes nå på innspills­runde til alle Statsforvalterne i landet, og Statsforvalterene kan begynne arbeidet med forskriften i 2025.

Skogeierorganisasjoner og andre inter­es­senter kan komme med innspill når SF sender sin forskrift på høring.

Bildetekst: Veilederen inne­holder bl.a. illust­ra­sjoner som viser hvilken skog som har betyd­ning for ulike typer skred. Illustrasjon fra Landbruksdirektoratet og NVE.

Det er spesielt skogen som er mørke­grønn i illust­ra­sjonen, hvor det må tas mest hensyn til hvordan man plan­legger uttak av skog, bygging av vei og arbeid med store maskiner i terrenget. Området over vil også ha en stor påvirk­ning, spesielt med tanke på veier vannet velger videre.

Hvordan skogen skal se ut i løsne­om­rådet for skred varierer litt mellom de ulike skred­ty­pene, men felles er en skog som gir konti­nu­erlig krone­dek­ning på arealet. Skogen skal både kunne fordrøye vann, forankre jord, stanse mindre stein­sprang og forhind­ring utløs­ning av snøskred. På en annen side kan skog i utløs­nings­om­råde også forår­sake skred, f.eks. ved at vekten av skogen får jorda til å rase ut, eller ved at vind­fall og store røtter rundt stein­blokker får blok­kene til å rulle.

Hvordan gjør vi det i praksis?

På slutten av dag en ble delta­gerne delt inn i grupper der de sammen skulle disku­tere seg frem til hvordan man i praksis skal kunne utvikle en skog med ønsket sikrings­funk­sjon. En av utford­rin­gene, særlig i bratt terreng på Vestlandet, er ensjiktig gran­skog i hogst­klasse 5. Det er vans­kelig å omstille denne skogen til en fler­sjiktig, konti­nui­tets skog på grunn av faren for vind­fall og tørke på gjen­stå­ende trær.

På dag to var delta­gerne ute på befa­ring og fikk se området de selv hadde jobbet med i grupper dagen før. Gruppene presen­terte sine ulike løsninger, og disku­sjonen gikk mye på hvilken drifts­tek­nikk som bør velges.

Bildetekst: Gruppene fikk utdelt et kart der de kunne tegne inn hvordan skogen skulle avvirkes.

Presisering om natur­fare i PEFC

Knut Nesland fra AT Skog ble utfordret på hvordan næringen hånd­terer krav­punk­tene som omhandler skred­fare. Han kunne vise til dilem­maene som skog­bruks­le­dere ofte sitter med når det gjelder natur­fare i forhold til skogs­drift og hva skog­stan­darden sier om dette i krav­punk­tene 3, 4, 5 og 14.

Faktaboks
I krav­punkt 3 for plan­leg­ging av skog­bruket i skog­stan­darden, heter det at:
Ved å plan­legge drift i bratt terreng skal NVE sitt fare­sone­kart konsul­teres. Der gjen­nom­fø­ring av skog­bruks­tiltak vil påvirke en fare­sone for ras, skred og stein­sprang nega­tivt i områder med bebyg­gelse eller viktig infra­struktur skal aktuell ras- og skred­myn­dighet konsulteres.

AT Skog stilte med mange av sine ansatte på samlingen

Vernskog, spesielt i forhold til skog i bratt terreng over infrastruktur/bebyggelse er eit svært aktuelt tema for oss i AT Skog, ettersom det er mykje slik skog i vår geografi.

Mykje av denne skogen er (og blir fram­over) hogst­moden og kan i seg sjølv vere ein trussel for infrastruktur/bebyggelse nedunder om han begynner å blåse/dette ned, sier skog­sjef i AT Skog, Knut Nesland. Samlinga var faglig god, den ga oss nokre svar i forhold til dette med ansvar som har vore litt uklart, vi fikk utveksla erfa­ringer og satt att med meir kompe­tanse om korleis ein kan drive ut tømmer og forvalte skog fram­over i slikt terreng på ein best mogeleg måte, sier Nesland.