Det er med sorg og vemod vi mottok meldingen om at vår tidligere kollega Helge Braastad gikk bort 27. desember 2025, 92 år gammel.
Foto: Oppland Arbeiderblad
Helge Braastad ble født 4. mai 1933 i Vardal, som i dag ligger i Gjøvik kommune. Han vokste opp på et småbruk, hvor han var aktivt med i drift av jord og skog. Han skjønte tidlig at det var skogen som lå hans hjerte nærmest, og det ble en stor drivkraft til videre skolegang, og etter hvert studier i skogbruk ved Norges Landbrukshøgskole på Ås. Han tok eksamen i 1960 og ble deretter ansatt ved Det norske Skogforsøksvesen, senere kalt Norsk Institutt for Skogforskning (NISK). Der arbeidet han med produksjonsforskning, og publiserte allerede i 1967 produksjonstabeller for bjørk. Han deltok også aktivt i å etablere nye forsøk og produksjonsflater i hele landet. I 1975 ble nye produksjonstabeller for gran publisert, og han tok doktorgrad i 1976 basert på arbeidet med produksjon i norsk granskog. Han samarbeidet også nært med Bjørn Tveite om å lage et nytt boniteringssystem for gran, furu og bjørk. Dette boniteringssystemet er fremdeles det mest brukte i norsk skogbruk. Helge var ansatt ved NISK til 1988, de siste årene som forskningssjef.
Helge var gjennom flere tiår blant de mest betydningsfulle fagpersonene i norsk skogforskning. Som forsker, formidler og tydelig stemme i faglige diskusjoner satte han varige spor etter seg. Hans arbeid innen produksjonsforskning fikk stor praktisk betydning. Braastads produksjonstabeller og tilvekstmodeller er blitt brukt av generasjoner av skogbrukere, og sammen med det karakteristiske «tynningsslipset», har de i en rekke tiår vært sentrale verktøy i planlegging og skjøtsel av norsk skog.
Fra 1988 fortsatte Helge sitt virke hos oss på Skogbrukets Kursinstitutt (SKI), der han var fagsjef i skogskjøtsel, til han gikk av med pensjon i 2000. Mange kursdeltakere husker ham som en engasjert og kunnskapsrik foreleser med sterk faglig integritet. Han var aldri redd for å utfordre etablerte oppfatninger – blant annet i spørsmål om tynning, men alltid med skogens langsiktige produksjon og kvalitet som mål. Han var en viktig bidragsyter i mange av fagbøkene som ble utviklet hos oss på den tiden, og en engasjert og god kollega.
Helges styrke lå i evnen til å se helhet og sammenheng. Han var opptatt av hvordan biologi og geologi påvirket skogens vekst og utvikling, og hvordan menneskets påvirkning gjennom tiltak i dag former morgendagens skog. Dette gjorde ham til en inspirerende formidler – både i undervisning, i faglige diskusjoner og på tur i felt. Han lyttet gjerne til andres erfaringer og var oppriktig interessert i både fag og folk.
Som menneske var Helge fargerik, energisk og kunnskapstørst. Han var også omgjengelig, snill og familiekjær. Engasjementet fulgte ham overalt – enten blikket var rettet mot skogen, landskapet eller universet over oss. Han gledet seg over nye ideer og ny teknologi, holdt et imponerende tempo gjennom hele karrieren.
Helge Braastad etterlater seg et sterkt og tydelig ettermæle. Han minnet oss om at skogbruk handler om mer enn metoder og tall – det handler om sammenhenger, engasjement og levende nysgjerrighet. Vi minnes ham med stor respekt og glede.
Skogkurs