Minneord – Helge Braastad

Det er med sorg og vemod vi mottok meldingen om at vår tidli­gere kollega Helge Braastad gikk bort 27. desember 2025, 92 år gammel.

Foto: Oppland Arbeiderblad

Helge Braastad ble født 4. mai 1933 i Vardal, som i dag ligger i Gjøvik kommune. Han vokste opp på et småbruk, hvor han var aktivt med i drift av jord og skog. Han skjønte tidlig at det var skogen som lå hans hjerte nærmest, og det ble en stor driv­kraft til videre skole­gang, og etter hvert studier i skog­bruk ved Norges Landbrukshøgskole på Ås. Han tok eksamen i 1960 og ble deretter ansatt ved Det norske Skogforsøksvesen, senere kalt Norsk Institutt for Skogforskning (NISK). Der arbeidet han med produk­sjons­forsk­ning, og publi­serte alle­rede i 1967 produk­sjons­ta­beller for bjørk. Han deltok også aktivt i å etab­lere nye forsøk og produk­sjons­flater i hele landet. I 1975 ble nye produk­sjons­ta­beller for gran publi­sert, og han tok doktor­grad i 1976 basert på arbeidet med produk­sjon i norsk gran­skog. Han samar­beidet også nært med Bjørn Tveite om å lage et nytt boni­te­rings­system for gran, furu og bjørk. Dette boni­te­rings­sys­temet er frem­deles det mest brukte i norsk skog­bruk. Helge var ansatt ved NISK til 1988, de siste årene som forskningssjef.

Helge var gjennom flere tiår blant de mest betyd­nings­fulle fagper­sonene i norsk skog­forsk­ning. Som forsker, formidler og tydelig stemme i faglige disku­sjoner satte han varige spor etter seg. Hans arbeid innen produk­sjons­forsk­ning fikk stor prak­tisk betyd­ning. Braastads produk­sjons­ta­beller og tilvekst­mo­deller er blitt brukt av gene­ra­sjoner av skog­bru­kere, og sammen med det karak­te­ris­tiske «tynningsslipset», har de i en rekke tiår vært sentrale verktøy i plan­leg­ging og skjøtsel av norsk skog.

Fra 1988 fort­satte Helge sitt virke hos oss på Skogbrukets Kursinstitutt (SKI), der han var fagsjef i skog­skjøtsel, til han gikk av med pensjon i 2000. Mange kurs­del­ta­kere husker ham som en enga­sjert og kunn­skapsrik fore­leser med sterk faglig integritet. Han var aldri redd for å utfordre etab­lerte oppfat­ninger – blant annet i spørsmål om tynning, men alltid med skogens lang­sik­tige produk­sjon og kvalitet som mål. Han var en viktig bidrags­yter i mange av fagbø­kene som ble utviklet hos oss på den tiden, og en enga­sjert og god kollega.

Helges styrke lå i evnen til å se helhet og sammen­heng. Han var opptatt av hvordan biologi og geologi påvirket skogens vekst og utvik­ling, og hvordan mennes­kets påvirk­ning gjennom tiltak i dag former morgen­da­gens skog. Dette gjorde ham til en inspi­re­rende formidler – både i under­vis­ning, i faglige disku­sjoner og på tur i felt. Han lyttet gjerne til andres erfa­ringer og var oppriktig inter­es­sert i både fag og folk.

Som menneske var Helge fargerik, ener­gisk og kunn­skaps­tørst. Han var også omgjen­gelig, snill og fami­lie­kjær. Engasjementet fulgte ham overalt – enten blikket var rettet mot skogen, land­skapet eller universet over oss. Han gledet seg over nye ideer og ny tekno­logi, holdt et impo­ne­rende tempo gjennom hele karrieren.

Helge Braastad etter­later seg et sterkt og tydelig etter­mæle. Han minnet oss om at skog­bruk handler om mer enn metoder og tall – det handler om sammen­henger, enga­sje­ment og levende nysgjer­righet.  Vi minnes ham med stor respekt og glede. 

Skogkurs

ARKIV

FAGOMRÅDER