Vet du at du som vanlig jeger ikke har lov til å selge den vakuumpakka hjortefileten, verken til mora di, kusina eller naboen din? Mange vil stoppe ulovlig salg av viltkjøtt, men verken Mattilsynet, politiet eller skattemyndighetene tar grep. Betyr det at det ikke er et problem?
Tekst: av Øyvind Juliussen (Skogkurs), Johan Trygve Solheim (Stiftelsen Hjorteviltet) og Jon Anders Stavang (Norsk hjortesenter).
Foto: Øyvind Juliussen
Les hele artikkel fra tidsskriftet Hjorteviltet her.
Friske hjortedyr har prima kjøttkvalitet. Dårlig kvalitet skyldes som oftest feil kuleplassering, dårlig slaktehygiene, forhold under mørning og pakking, eller dårlig innfrysing og lagring.
Uansett hvor bra stelt det er med slaktet, på slakteplassen eller i slakteboden: En jeger kan bare selge hele eller grovparterte slakt i åtte deler, og da kun til privatpersoner som skal spise kjøttet selv.
Strenge regler – og unntaket
Hovedregelen er at alt hjorteviltkjøtt som skal omsettes, må kontrolleres av Mattilsynet på et godkjent vilt-behandlingsanlegg. Videre må alle bedrifter som skal jobbe med fødevarer (mat) registrere seg hos Mattilsynet.
Feltkontrollørordningen utgjør et unntak fra Mattilsynets hovedregel, og er et alternativ for jegere som skyter mer hjortevilt enn de har brukt for i egen husholdning. På feltkontrollør-kurset lærer du de viktigste prinsippene for å sikre god kjøttkvalitet.
Som godkjent feltkontrollør kan en jeger godkjenne hele slakt. Slaktet kan selges i maksimalt åtte deler, enten til privatperson eller til en detaljist (for eksempel en restaurant eller lokalbutikk) som selger til sluttbruker.
Det grå Facebook-markedet
Ordningen har utvilsomt hevet kvaliteten på kjøtt fra norsk utmark og gjort mange jegere bevisste på regelverket. Men ser du på Facebook, omsettes mye viltkjøtt ulovlig. Vi tenker da spesielt på forbudet mot å selge stykningsdeler og kvernet kjøtt til andre.
Ofte skjer salg av stykningsdeler og kvernet kjøtt fra ikke-godkjente dyr helt åpenlyst, der jegeren oppgir alle kontaktopplysninger. Det tyder på at det strenge regelverket er dårlig kjent eller at man føler seg trygg på at salget ikke vil få strafferettslige konsekvenser.
For en detaljist som skal skjære ned viltslakt, er det blant annet strenge krav til egnede lokaler, hygiene, utstyr til å produsere trygg mat og et system for matsikkerhet. Man må ha internrutiner som dokumenterer fare-analyse og kritiske kontrollpunkt (HACCP), rutiner for renhold, vedlikehold, skadedyrkontroll, og sporing med mer.
Med andre ord kreves omfattende kompetanse for å jobbe med og omsette kjøttvarer. Vi tror de færreste vanlige jegere har god greie på dette. Det er urovekkende at mange som selger kjøtt uten tanke på hvilken risiko de påfører intetanende kjøpere.
SELGES ÅPENLYST: Du behøver ikke leite lenge for å finne viltkjøtt som selges ferdig partert, uten at det opplyses om det har vært via slakteri.
Når skatten slår inn
Så lenge pengene renner ut av din egen konto og kredittkortet ikke tar fyr, er det bare din nærmeste familie som kan stille spørsmål ved hobbyen. Når du derimot får inntekter ved å selge egenskutt vilt, er det en grense for hvor mye du kan selge før det blir skattepliktig inntekt.
Regelverket virker noe uklart på dette området, men tolker vi skatteetaten sine formuleringer rett, er grensen bare 2000 kroner. Blir denne grensen overholdt?
Et regneeksempel
La oss gjøre et regneeksempel på hjortejakta: 52 900 jegere oppga i siste jaktår at de jakta hjort. Statistikken viser at det ble felt om lag 54 000 hjort, altså en hjort per jeger.
Dersom et gjennomsnittlig hjorteslakt veier 50 kilo, høstes det 2500 tonn hjortekjøtt årlig. Med elg, villrein og rådyr på lasset er volumet hele 6000 tonn.
Noe av kjøttet omsettes i det profesjonelle markedet, men viltkjøttbransjen opplever at det er vanskelig å få nok råvarer. Det aller meste holdes innenfor det private markedet, uten at noen har kvantifisert det.
Et forsiktig estimat fra oss er at 25 prosent omsettes privat, altså om lag 1500 tonn. Med en markedsverdi på 90 kr/kg tilsvarer det 135 millioner kroner.
Bare lek med tall?
Med «hobby-grensen» på 2000 kroner vil det si at omsetningen skulle vært fordelt på 70 000 av de totalt 90 000 hjorteviltjegerne. Det stiller vi oss tvilende til.
Joda, noen vil kalle dette for lek med tall, men er tallene i nærheten, er det en betydelig svart omsetning som foregår åpenlyst. Omsetningen skulle vært beskattet, og det skulle også vært betalt merverdiavgift.
Er antagelsene riktige, er det i tillegg verdt å merke seg at omsetningen ødelegger for virksomhetene som prøver å etablere lokale arbeidsplasser. Økt verdiskaping på hjorteviltressursene er høyt prioritert både hos norske politikere og myndigheter.
Gir jakta et rufsete omdømme
Utfordringene med ulovlig kjøttsalg, er at det fører til dårlig omdømme for jegerne, viltkjøttet og viltkjøttbransjen.
Vi jegere skal gjerne dele av det vi høster fra naturen med de som ikke jakter selv. Det er viktig med tanke på omdømmet til jakta og jegerne. Men vi må håndtere både ressursen og lovverket på en skikkelig måte.
Om vi omsetter viltkjøtt innenfor lovverket, og selger et hygienisk og bra produkt, gir det positivt omdømme for alle – både jegeren, viltkjøttbransjen, og viltkjøttet som vi elsker.