Viltforvaltning endres i takt med klimaendringene. Over 130 personer som jobber med dette eller har det som interesse var samlet for årets Hjortevilt seminar i slutten av mars.
Tekst og foto: May-Sylvi Skinnerlien
Bilde tekst: Bjørnar Ytrehus fra Veterinærinstituttet forteller om Trampe prosjektet.
Hvorfor er du her?
Bjørnar Kronberget og Ola Kleiven, fallviltmannskaper fra Gausdal, var på dagstur fordi flere av temaene i programmet var interessante.
- Vi er her for å treffe folk og holde oss oppdatert, sier Kronberget.
- Vi håper å få med oss noe vi kan bruke i fallviltarbeidet. Vi merker at det er mer å gjøre på vintere med mye snø, spesielt i helg på de mer hytte-trafikkerte veiene, sier Kleiven.
- Jeg er her for å samle ny kunnskap, treffe kollegaer, utveksle tanker og utfordringer.
- Det er flere som sliter med ettersøksbiten, så jeg syns det er bra at det blir satt fokus på. Jeg tenker det er på høy tid at fallviltarbeidet blir finansiert på andre måter. Vi har spilt inn fra Larvik at det kunne vært gjort gjennom veiavgift, siden det er 90% av tilfellene er bilistene som står for den jobben vi må ut å gjøre, sier Krogstad.
Lars Ole Hoel og Anders Aas, fra Lillestrøm, sitter begge i et valdstyre.
- Vi skal forvalte elgstammen, så godt vi kan. Nå skal vi straks i gang med å lage en ny driftsplan, den må være basert på kunnskap, og det er den kunnskapen vi prøver å tilegne oss her, sier Aas.
- I tillegg er jeg interessert i jakt, treffer andre elgjegere og andre jegere her, så det er en kombinasjon, smiler Hoel.
Endring
Elgen er en klimataperne. Vi har lavere kondisjon, og lavere kondisjon i elgstammene våre. En rekke sykdommer truer bestandene. Jegeren har også endret seg. Det er ikke alle som er interessert i å jakte hver ledig stund hele høsten. Og i tillegg er det stadig flere viltpåkjørsler.
Med disse endringene og bekymringene kom det tydelig frem i flere av foredragene at det derfor er viktig at det bevilges mer penger til å drive både forvaltning og ettersøk.
På første rad satt Arne Sandnes fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) som tar med seg bekymringen inn i totalbildet av politikken.
- Jeg føler det er et godt engasjement her, samtidig et snev av bekymring for fremtiden. Det er flere foredrag som understreker det. Dette er et sammensatt området som gjør det komplekst og spennende.
- Jeg er her for å få faglig påfyll, prate med folk og føle litt pulsen. Det er utrolig viktig for departementet å ha føling på hva som skjer i forskning og i lokal forvaltning. Veldig mye av hjorteviltforvaltning skjer lokalt.
Hva svarer departementet til de kritiske stikkene som kommer?
- Det er et stort behov for at miljø og landbruk må jobbe tett sammen fremover, og jeg har tro på at vi skal vise at vi samlet sett klarer å håndtere det høstbare viltet i en god balanse.
- Det er et mål å få til en annen finansiering av viltpåkjørsler på sikt, sier Sandnes.
- Jeg tar med meg mye av det som blir sagt her, god faglige innputt, også er det mye som skjer utenfor skjer utenfor de faglige innleggene som også er gode innputt.
Til høsten kommer ny viltressurs lov, som også Skogkurs har vært med å gi innspill til.