Dette er det foreløpig svært lite kunnskap om i Norge, men på to felt i Innlandet er et forskningsprosjekt i ferd med å samle verdifull data om nettopp dette.
Tekst og foto: Eva Skagestad og May-Sylvi Skinnerlien
Grundig forskning
Feltene ble etablert i fjor, i to ulike bestand av hogstmoden gran. Gjennom hele vekstperioden i 2023 ble det gjennomført målinger av jordrespirasjon og klimaparametere.
Markberedning gjennomført
- Jeg syns det er spennende og givende å være med på dette prosjektet, lære mer om det gå i dybden. Jeg vil gjerne bidra inn i forskning, forhåpentligvis for at vi fortsette å drive med markberedning, sier Jan Bjørnar Sankerud som driver Sankerud Skog & Maskin.
I slutten av oktober ble prøveflater på begge felt markberedt med henholdsvis markberedningsaggregat og gravemaskin. Målet er å se effektene av disse to ulike metodene sammenlignet med mark som er urørt. Arbeidet ble utført etter klar instruks fra Kjersti Holt Hanssen, forsker ved NIBIO. For forskningsarbeidet er det avgjørende at de ulike behandlingsformene skjer innenfor rett prøveflate og på rett måte.
–Markberedning er viktig for skogbruket i Innlandet. Tiltaket gjør livet for små granplanter lettere, blant annet ved at det øker temperaturen på planteplassen, og reduserer faren for billeskader og tørke. Dette er godt dokumentert. Men vi vet ikke like mye om effekten tiltaket har under bakken, på jordkarbonet, forteller prosjektleder Eva Skagestad.
Graver etter svar
Før marberedningen ble gjennomført har det vært gjort mye forskningsarbeid på feltene.
I august til oktober i fjor, og i mai i år var forskere på plass for å prøveta jorda. Dette ble gjort først gjennom spredt prøvetaking med jordbor i et rutenett innenfor hver forsøksflate, der også dybde til stein ble registret. Deretter ble jorda prøvetatt og beskrevet jordprofil. Jordprofilet ble avdekket ved at ble det ble gravd et stort hull, en meter bredt, en meter dypt og en meter langt. Steinene forskerne møtte på ble tatt opp, veid og loggført. Ikke helt uvanlig er det en del av disse steinene her i Innlandet
- Det vi vil finne ut på dette feltet er hva er karbonlageret i jorda på dette området i forhold til hva som er i trærne og ikke minst hvordan det endrer seg når vi påvirker med hogst og markberedning. Hva som skjer i jorda, trenger vi å vite mer om, sier forsker og jordekspert Janne Kjønaas, forsker ved NIBIO.
- I boreale skoger er jorda det største lagret av karbon, og globalt sett er det to til tre ganger større karbonlagre enn i jorda som CO2 i atmosfæren. Klimaendring øker temperatur og fuktighet. Det som styrer nedbrytingen av karbonet i dette systemet her, er temperatur og fuktighet, sier Kjønaas.
Det tas prøver både over og under bakken på området. I bakken måles humussjiktet og mineraljorda ned til 30 cm, og i jordprofiler som går enda dypere enn det jordborene kommer til.
I bakken graves det ned til jordsjiktet fra siste istid. Alle lagene i jorden sier mye om et område og forskeren er begeistret over hva dette kan tydelig merke begeistringen i ansikt og ord over hva dette.
Slik gjøres målingene
På figuren er det tegnet opp hvordan feltet blir målt etter de ulike behandlingene.
I hver blokk er det lagt ut tre plott; der to skal omfatte behandlinger (gravemaskin og markberedningsaggregat på lassbærer) og ett er kontrollfelt uten markberedning.
Innenfor hvert plott er det lagt ut 9 målepunkter der det er satt ned jordrespirasjonskraver og klimasensorer (TOMST, TMS4), for måling av jordrespirasjon, temperatur og jordfuktighet. Disse punktene er plassert ut etter tilfeldig trekning, med samme oppsett for de 3 plottene i hver blokk, se bilde. Det er videre blitt lagt opp til en fast rekkefølge for hvordan målingene innenfor plottet skal gjennomføres.
Arbeid videre
Når våren kommer, skal feltene plantes med gran på vanlig måte. Måleutstyr for jordrespirasjon og klimaparametere vil bli plassert ut på nytt, og nye målinger tatt i to nye sesonger. Prosjektet vil tilrettelegge forsøksfelter som skal benyttes i langtidsforsøk etter prosjektperioden slutt, for å kunne dokumentere netto karbonbalanse gjennom et omløp.
Samarbeid om forskning
Glommen Mjøsen Skog er formell eier av samarbeidsprosjektet, mens forskningsarbeidet ledes av NIBIO. Statsforvalteren i Innlandet har ansvar for administrativ prosjektledelse og utfører mye av feltarbeidet. Andre partnere i prosjektet er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høgskolen i Innlandet (HINN), Viken Skog, Norskog og Skogkurs.
Prosjektet finansieres med midler av Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruk, Innlandet fylkeskommune, fylkesinntrukne rentemidler fra Innlandet samt egeninnsats fra partene.
- Det er veldig viktig at NIBIO involveres i slike forskningsprosjekter, for å sikre at målinger som blir gjort holder et vitenskapelig høyt nivå og arkiveres på en måte som gjør de tilgjengelige også i fremtiden, sier Sverre Holm i Glommen Mjøsen Skog, som er formell eier av samarbeidsprosjektet.