Skogkurs har dette semesteret bistått Kongsberg vgs. avdeling Saggrenda i undervisning av motorsag, hogst og hogstmaskin. Dette er en type oppfølging og opplæring faglærer ved skolen ønsker seg mer av.
Tekst og foto: May-Sylvi Skinnerlien
Inne i Kongsbergs skoger, i en skogsmaskin sitter Sebjørn Kjøntvedt (17) bak spakene. Han går VG2 skogbruk ved Kongsberg vgs. avdeling Saggrenda. Rett bak står Kjetil Røste som er instruktør hos Skogkurs. Kjetil har selv vært elev ved Saggrenda, men er nå tilbake som innleid lærer.
- Det er moro å lære bort, men også litt spesielt å være tilbake på skolen man selv gikk, sier Røste.
Kjetil har de siste par ukene vært involvert i opplæring på maskin på VG2 skogbruk. Han har troen på kullet på 11 stk.
- Jeg har et godt inntrykket av disse elevene, de er fremme i skoa og alle har planer om å komme i mål.
Denne uken er det Sebjørn som får tett oppfølging som maskinfører. Man kan tydelig se og høre at de to har stor interesse for faget og at Sebjørn får opplæring i både det skogfaglige men også hverdagslivet utenfor maskina, uten at undertegnede fikk sitere noe mer fra det.
- Han er flink, hyggelig og tydelig, og jeg lærer mye triks. Jeg lærer å tenke mer praktisk, tenke selv og finne gode løsninger, sier Sebjørn om lærer Røste.
Selv om hovedgrunnen til at det har blitt slik dette semesteret er at det har vært vanskelig å rekruttere lærere til skoglinja, er faglærer Bjørn Steinar Bottegård ved Saggrenda veldig fornøyd med ordningen om å leie inn fire instruktører fra Skogkurs til både motorsagopplæring, hogst og hogstmaskin.
- Dette er en veldig god løsning for oss, vi må hele tiden kvalitetssikre undervisningen og da var et samarbeid med Skogkurs en riktig vei. Spesielt med den erfaringen og interessen som instruktørene Kjetil Røste og Ole Bertil har på aptering og viljen til å lære det bort.
I tillegg har instruktørene Åsmund Grønning og Sjur Jacobsen, hatt opplæring i bruk av motorsag og hogst.
- Ungdommene imponerte meg med hvor motiverte de var, sier instruktør Sjur.
- Vi har som mål å få tak en maskinfører og gjerne en lærling, men selv om vi får det ønsker vi å ha med Skogkurs inn i f.eks. RECO kurs. Det handler om å så et frø med gode holdninger tidlig, få til diskusjoner sammen med eksterne med denne erfaringen og interessen, sier Bottegård.
Saggrenda eier skogsmaskinene selv og ser nytten av å drifte de mer i året, enn det som er tilfelle i dag.
Burde hatt mer lik bransjestandard for skogbruksutdanningene
- Skogkurs burde fått mer midler til å være spydspissen for en bransjestandard hos skogskolene, mener faglæreren ved Saggrenda.
Per i dag står Skogkurs for en årlig samling hvor alle lærere på skogbrukslinjene i landet samles for felles opplæring og nettverksbygging. Denne samlingen er Bottegård veldig fornøyd med, men det må mer midler og oppfølging til for å få teorien om til praksis, mener han.
- I dag er det for stor forskjell på innholdet i undervisningen fra skole til skole, sier Bjørn Steinar.
I verste fall kan dette gjøre at næringa foretrekker elever fra en skole, fremfor en annen, dit må vi ikke komme.
Enda et stykke lengre inn i skogen finner vi Ada Granhaug Hagen (17) og Torjus Flatin (17), på hver sin lassbærer. Det er dyp konsentrasjon, men smilet er ikke langt unna. Neste uke er det Torjus sin tur til å få opplæring i skogsmaskina, noe han gleder seg til.
Det blir første gang begge skal kjøre en hogstmaskin, utenom simulatorkjøring.
- Det er stor forskjell fra simulator med lyder, helning i terrenget og dybdesynet, sier Ada og Torjus.
Alle skogbruksskolene har egen simulator. Her terper elevene på fin teknikken både i skoletid og på fritid.
Torjus ser muligheten for å få jobb i faren sitt hogstfirma, og kommer til å søke Skogtekniker studiet, når det blir klart på Fagskolen i Innlandet.
Ada er ikke helt sikker på veien videre, men trives godt med valget. Begge har søsken som har gått på Saggrenda tidligere og ble nok mye påvirket av det.
Tilbake i maskinen hvor Sebjørn og Kjetil driver opplæring, er de nå klare for kontrollmåling.
- Dette er det viktigste vi gjør, for å sikre at prisen på tømmerstokken blir best mulig. Det er til slutt den som skal dekke utgiftene for alt, understreker Kjetil Røste.
-
Bjørn Helge Bjørnstad
Bjørn Helge har stålkontroll på det en skogeier trenger å vite om skatt og skogfond – og ikke minst oversikt over stadige endringer i regelverk og konsekvensene av disse