Etterlyser lik praksis for under­vis­ning i skogbruksskolene

Skogkurs har dette semes­teret bistått Kongsberg vgs. avde­ling Saggrenda i under­vis­ning av motorsag, hogst og hogst­ma­skin. Dette er en type oppføl­ging og opplæ­ring faglærer ved skolen ønsker seg mer av. 

Tekst og foto: May-Sylvi Skinnerlien

Inne i Kongsbergs skoger, i en skog­sma­skin sitter Sebjørn Kjøntvedt (17) bak spakene. Han går VG2 skog­bruk ved Kongsberg vgs. avde­ling Saggrenda. Rett bak står Kjetil Røste som er instruktør hos Skogkurs. Kjetil har selv vært elev ved Saggrenda, men er nå tilbake som innleid lærer.  
- Det er moro å lære bort, men også litt spesielt å være tilbake på skolen man selv gikk, sier Røste. 
 
Kjetil har de siste par ukene vært involvert i opplæ­ring på maskin på VG2 skog­bruk. Han har troen på kullet på 11 stk.  
- Jeg har et godt inntrykket av disse elevene, de er fremme i skoa og alle har planer om å komme i mål. 

Denne uken er det Sebjørn som får tett oppføl­ging som maskin­fører. Man kan tydelig se og høre at de to har stor inter­esse for faget og at Sebjørn får opplæ­ring i både det skog­fag­lige men også hver­dags­livet utenfor maskina, uten at under­teg­nede fikk sitere noe mer fra det. 
- Han er flink, hyggelig og tydelig, og jeg lærer mye triks. Jeg lærer å tenke mer prak­tisk, tenke selv og finne gode løsninger, sier Sebjørn om lærer Røste. 

Selv om hoved­grunnen til at det har blitt slik dette semes­teret er at det har vært vans­kelig å rekrut­tere lærere til skog­linja, er faglærer Bjørn Steinar Bottegård ved Saggrenda veldig fornøyd med ordningen om å leie inn fire instruk­tører fra Skogkurs til både motor­sag­opp­læ­ring, hogst og hogst­ma­skin. 
- Dette er en veldig god løsning for oss, vi må hele tiden kvali­tets­sikre under­vis­ningen og da var et samar­beid med Skogkurs en riktig vei. Spesielt med den erfa­ringen og inter­essen som instruk­tø­rene Kjetil Røste og Ole Bertil har på apte­ring og viljen til å lære det bort. 

I tillegg har instruk­tø­rene Åsmund Grønning og Sjur Jacobsen, hatt opplæ­ring i bruk av motorsag og hogst.  
- Ungdommene impo­nerte meg med hvor moti­verte de var, sier instruktør Sjur. 

- Vi har som mål å få tak en maskin­fører og gjerne en lærling, men selv om vi får det ønsker vi å ha med Skogkurs inn i f.eks. RECO kurs. Det handler om å så et frø med gode hold­ninger tidlig, få til disku­sjoner sammen med eksterne med denne erfa­ringen og inter­essen, sier Bottegård. 
 
Saggrenda eier skog­sma­ski­nene selv og ser nytten av å drifte de mer i året, enn det som er tilfelle i dag. 
 
Burde hatt mer lik bran­sje­stan­dard for skog­bruks­ut­dan­nin­gene 
- Skogkurs burde fått mer midler til å være spyd­spissen for en bran­sje­stan­dard hos skog­sko­lene, mener faglæ­reren ved Saggrenda. 
 
Per i dag står Skogkurs for en årlig samling hvor alle lærere på skog­bruks­lin­jene i landet samles for felles opplæ­ring og nett­verks­byg­ging. Denne samlingen er Bottegård veldig fornøyd med, men det må mer midler og oppføl­ging til for å få teorien om til praksis, mener han.  
- I dag er det for stor forskjell på innholdet i under­vis­ningen fra skole til skole, sier Bjørn Steinar. 
I verste fall kan dette gjøre at næringa fore­trekker elever fra en skole, fremfor en annen, dit må vi ikke komme. 

Enda et stykke lengre inn i skogen finner vi Ada Granhaug Hagen (17) og Torjus Flatin (17), på hver sin lass­bærer. Det er dyp konsen­tra­sjon, men smilet er ikke langt unna. Neste uke er det Torjus sin tur til å få opplæ­ring i skog­sma­skina, noe han gleder seg til.  
Det blir første gang begge skal kjøre en hogst­ma­skin, utenom simu­la­tor­kjø­ring.  
- Det er stor forskjell fra simu­lator med lyder, helning i terrenget og dybde­synet, sier Ada og Torjus. 

Alle skog­bruks­sko­lene har egen simu­lator. Her terper elevene på fin teknikken både i skoletid og på fritid.  
 
Torjus ser mulig­heten for å få jobb i faren sitt hogst­firma, og kommer til å søke Skogtekniker studiet, når det blir klart på Fagskolen i Innlandet.  
Ada er ikke helt sikker på veien videre, men trives godt med valget. Begge har søsken som har gått på Saggrenda tidli­gere og ble nok mye påvirket av det. 

Tilbake i maskinen hvor Sebjørn og Kjetil driver opplæ­ring, er de nå klare for kontroll­må­ling. 
- Dette er det viktigste vi gjør, for å sikre at prisen på tømmer­stokken blir best mulig. Det er til slutt den som skal dekke utgif­tene for alt, under­streker Kjetil Røste.