Lungenever, nærbilde som viser form og struktur.

Rødlista

Norsk rødliste for arter er ment som et verktøy for forvalt­ning av det biolo­giske mang­foldet i naturen. Lista oppda­teres hvert femte år. I Norge er det Artsdatabanken som har ansvaret for utar­bei­delsen av den norske Rødlista, basert på retnings­linjer fra Den inter­na­sjo­nale natur­vern­unionen (IUCN), som produ­serer den globale rødlista.

Arbeidet med Rødlista for arter handler om å vurdere risi­koen arter har for å dø ut. Dette gjøres etter et sett med krite­rier, som forsøker å gi et best mulig realis­tisk bilde på utvik­lingen. Herunder blant annet å vurdere utvik­lingen av den aktu­elle artens popu­la­sjons­stør­relse, geogra­fiske utbre­delse og tilgjen­ge­lige leveområder. 

Basert på vurde­rin­gene plas­seres arten i en kategori.

Hvorfor havner arter på rødlista?

Endring, frag­men­te­ring og ødeleg­gelse av artenes leve­om­råder er noen av de aller fremste trus­lene mot det biolo­giske mang­foldet. For eksempel som en konse­kvens av forurens­ning og konver­te­ring av land­om­råder til andre formål slik som matpro­duk­sjon, hytte­felt eller indu­s­tri­om­råder. I tillegg til areal­end­ringer skaper intro­duk­sjon av frem­mede arter, økt spred­ning av sykdommer, økt bruk av natur­res­sur­sene og et klima i endring store utfordringer.

Rødliste for naturtyper

Hensikten med denne rødlista er å gi forvalt­ningen over­sikt over hvilke natur­typer som står i fare for å forsvinne. Slike natur­typer kan være alt fra kyst­lynghei til sjeldne skog­typer som tempe­rert kyst­furu­skog eller et korallrev langs kysten. Naturtypene havner i tilsva­rende rødliste­ka­te­go­rier som artene, men basert på litt andre krite­rier. For eksempel om de er redu­sert i stør­relse eller tilstand, eller om det finnes få slike natur­typer fra før av.