Alle spor etter menneskelig aktivitet opp gjennom tidene kan anses som kulturminner. Definisjonen av kulturminner i kulturminneloven dekker både fysiske ting som ruiner fra gamle bygninger, fangstgroper, gamle veger eller
gravhauger, og områder det knytter seg tradisjon, tro eller historiske hendelser til. Slike områder kalles gjerne kulturmiljøer.
Kulturminner i skog
Skogkurs info – 1 side
Hensikten med kulturminneloven er å verne om vår kulturarv og identitet.
Kun en brøkdel av alle kulturminner i Norge er kjent og registrert. Mange av de uregistrerte kulturminnene finnes i skog, og kan være svært vanskelige å se under vegetasjonen. Dette bør man ta forbehold om under skogbrukstiltak slik som hogst, gjødsling, markberedning og planting.
Skal man foreta skogbrukstiltak i områder med kjente kulturminner som potensielt kan ta skade, skal de ansvarlige for kulturminneforvaltning i kommunen kontaktes.
Kartlegging og hensyntagning av kulturminner bør være en sentral del av driftsplanleggingen.
Skogbruk og kulturminneforvaltning
Skogkurs resyme – 4 sider
Hvert eneste kulturminne er unikt og rommer en liten bit med informasjon om fortida som ikke noe annet kulturminne vil kunne gi oss.
De fleste kulturminner fra nyere tid er ikke fredet etter kulturminneloven, men dette betyr ikke at de er uten verneverdi. Skogbruket har et sektoransvar for å ivareta kulturminner som har verneverdi, uansett om de faller innenfor fredningsbestemmelsene i kulturminneloven eller ei.
Kulturminner og skogbruk
Temahefte – 78 sider
Mange kulturminner kan være vanskelige å oppdage. Dette heftet omtaler kort noen hovedgrupper av kulturminner som kan opptre i dette landskapet, men først og fremst gir heftet råd om hvordan man kan ta hensyn til kulturminnene i et aktivt drevet landbruk.
-
Anna Lena Albertsen