Tynningshogst – tynning – er første mulighet til å få inntekter fra skogbestandet. Tynning påvirker enkelttre og bestandets egenskaper, produksjon, stabilitet og kvalitet.
Hensikten med tynning
Tynning er et tiltak for å bedre vekst og kvalitet på de trærne som vil gi høyest verdi ved hogst, ved å ta ut virke til industrielle formål. Totalproduksjonen
blir lavere etter tynning, men vi flytter tilveksten over på trærne med best kvalitet (Søgaard et. al. 2017).
Den enkelte skogeier kan ha flere hensikter med tynning. Det meste av tømmer som hogges i Norge er sertifisert gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Standarden har tre hovedmål; å ta vare på de sosiale, økologiske og økonomiske verdiene gjennom et bærekraftig skogbruk. Dette kan være interesser som vektlegges forskjellig hos skogeiere.
Tynningsbegreper
Brysthøyde er 1,3 meter over stubben.
Grunnflatesum er summen av enkelttrærnes grunnflate, målt med relaskop i brysthøyde. Grunnflaten angis i kvadratmeter pr. hektar.
Overhøyde (Ho) er gjennomsnittshøyden av de ti trærne med størst diameter pr. dekar.
Stammetallsfaktor, også kalt S% er et uttrykk for gjennomsnittlig treavstand (F) i prosent av overhøyden (Ho) S% = F x 100 / H0.
Selvtynning beskriver trær som dør på grunn av konkurranse i bestandet.
Tynningskvotient er forholdet mellom middeldiameter i uttaket (D2) og middeldiameter før tynning (D1). I Sverige brukes middeldiameter før og etter gjennomført tynning til å bekrefte en tynningskvotient.
Hvordan skal tynningshogsten gjennomføres
Den sosiale stabiliteten som var i bestandet før tynningen vil bli redusert og enkelttreet bli mer påvirket av vind og snø. Bestand med jevn og dyp krone er mer stabile. Kronen må minimum dekke 50% hos gran og 33% hos furu. Kronedybde er også viktig for å opprettholde god vekst.
Tynning bør gjennomføres når overhøyden (ho) er mellom 12 – 19 meter (ved førstegangstynning anbefales å gjennomføre før 14 meter), men lokale
vind- og snøforhold, samt kronedybde må tas med i vurderingen om det bør gjennomføres tynning.
Det er viktig å bemerke at ingen treslag er stormsikre.
Vurdere tynningspotensialet
I Norge bruker vi grunnflatesum og overhøyde som utgangspunkt når vi skal vurdere tynningspotensialet. Tynningspotensialet er differansen mellom bestandets stående volum før tynning og den nedre grensen for gjenstående volum etter tynning.
I prosjektet «Tiltak i tett eller forsømt skog» som ble gjennomført i regi av Skogkurs, ble det utviklet to kalkulator som skal gi bedre innsikt og beslutningsgrunnlag om det skal forhåndsryddes før tynning og foryngelseshogst. Kalkulatoren som omhandler forhåndsrydding før tynning, kan brukes som et verktøy for å beregne tynningspotensialet.
Kostnader ved tynning og ryddetrær
På grunn av risiko for vind- og snøskader anbefales det ikke å ta ut mer enn 35% av grunnflaten eller volumet, selv om man fortsatt ligger over den nedre grensen. I prosjektet «Tiltak i tett eller forsømt skog» foreslås det hvilke tiltak som er anbefalt, basert på tidligere skjøtsel, eller mangel på skjøtsel.
Arealer med høy bonitet og mye nedbør i vekstsesongen, kan tåle ca. 20% høyere treantall før selvtynning inntreffer. Dette gjelder i førsteomgang arealer på Vestlandet, men kan også gjelde arealer andre steder i Norge. (Øyen, B.H, 2002)
Tetthetsdiagram
Tetthetsdiagram for gran
- viser selvtynningsgrense S%=10 og S%=8 for hhv. «vanlig selvfortynningsgrense» og «vestlandet».
Den blå pilen viser bestandsutvikling og tynningsprogram med en utgangstetthet på 200 trær pr. daa. og 4% naturlig avgang pr år.
Tetthetsdiagram for furu
- viser selvtynningsgrense S%=12. Den blå pilen viser bestandsutvikling og tynningsprogram med en utgangstetthet på 250 trær pr. daa. og 4% naturlig avgang pr år.
Tynningsmetode
Vi har to forskjellige metoder vi bruker i dag, stikkveisgående og bestandsgående.
I stikkveisgående tynning bruker hogstmaskin og lassbærer de samme veiene (Figur 1), men ved bestandsgående tynning kjører hogstmaskinen også i mellomsonen og legger virke ut i kransonen (Figur 2). Selv om det brukes mindre maskiner ved bestandsgående tynning, så øker stikkveisarealet (Bergkvist & Lundström, 2010) og antall stikkveismeter som øker risikoen for skader på røtter og trær.
Valg av maskin bør skje basert på trestørrelse og terrenget. I tidlig gran- og furutynning vil en liten hogstmaskin ha høyere prestasjon, men når trærne
blir grøvre og terrenget blir mer utfordrende vil en større hogstmaskin være det beste valget (Bergkvist, 2009).
hprGallring
Skogforsk har utviklet et verktøy for automatisk tynningsoppfølging som heter hprGallring. Programmet måler hva som tynnes og regner ut hva som står igjen. Mer om hprGallring på Skogforsk sine hjemmesider.
Stubbebehandling
Når det tynnes på gran mellom april og september eller når temperaturen overstiger 5C bør det brukes en form for stubbebehandling for å redusere risikoen for rotråte.
Urea er et nitrogenrikt gjødselstoff, som blandes med varmtvann. Urea har en giftvirkning på rotkjuke og fremmer etablering av konkurrerende sopper.
Rotstopp er et biologisk produkt som inneholder levende soppsporer av stor barksopp. Det blandes ut med vann. Bruk av Urea og Rotstopp krever sprøytesertifikat. Urea er toksisk for noen planter, insekter og lav og det er derfor anbefalt å bruke rotstopp.
Konsekvenser når det tynnes
Tynning former den framtidsskogen vi vil ha, om det er høy tømmerkvalitet og økonomisk avkasting, et yndet turmål eller en skog med høyere biologisk
mangfold. Total volumproduksjon i et bestand vil bli noe lavere når det tynnes, men man får utnyttet og høstet virke som ellers ville gått ut i selvtynning. En riktig gjennomført tynning vil flytte tilveksten over til de trærne vi ønsker å ha med til foryngelseshogsten og øke volumet per trær ved hogst. Hvor fort de fristilte trærne reagerer på tynningen er avhengig av marken og hvor fort nedbrytingen av hogstavfallet skjer.
Etter tynning reduseres den totale barmassen i bestandet, og lys- og varmetilgangen til skogbunnen øker. Noe som fører til raskere nedbrytelse av humus og endret artssammensetning i busk- og bunnsjiktet. Blåbær er en nøkkelart i de norske skoger, som veldig mange andre arter er avhengig av, f.eks. hjortevilt og skogsfugl. Den trives best i halvskygge, og en grunnflatesum på ca. 20 m²/ha i gran- og løvskog og 40 m²/ha i furuskog kan være gunstig for blåbær (Eldegard et al., 2019).
Norsk PEFC Skogstandard kravpunkt 10 krever at det blir brukt lukket hogst på grandominert skog, der det biologisk og økonomisk ligger til rette for det. Ved tynning så tilrettelegger vi for en bedre enkelttre stabilitet som gir bedre forutsettelser for å kunne gjennomføre en lukket hogst (Norsk PEFC Skogstandard) Bashir et al. (2020) peker på at rekreasjon og sosiale verdier også var viktige verdier for å eie skog.
Den norske befolkningen er flinke til å benytte skogen til rekreasjon, det gjelder skogeier og ikke skogeiere. En skog som er tynnet vil for de fleste være et mer yndet turmål, den er mer åpen og enklere å ta seg fram i enn en utynnet skog.
-
Torfinn Kringlebotn