Å drive et langsiktig og bærekraftig skogbruk innebærer å ha en plan. Veinettet er en forutsetning for skogbruket. Å bygge en skogsvei er kanskje det mest kostbare investeringsprosjektet på skogeiendommen og det medfører store inngrep i naturen. Staten bidrar årlig med mange millioner gjennom tilskudd til veibygging og indirekte gjennom skogfonds-skattefordeler, da handler det om å benytte midlene fornuftig og der de har størst nytte.
For å sikre helhetlig planlegging rundt skogbrukets veinett bør følgende planleggingsfaser gjennomføres:
Hovedplan vei
Hovedplan vei er en tiltaksplan for skogsveier. En hovedplan skal på grunnlag av skogressursene og det veinettet som eksisterer, synliggjøre behovet for nye skogsveier i en kommune. Planen skal foreslå et «ferdig utbygd» veinett. Se kartløsningen til NIBIO – Kilden for å se hvor det er utarbeidet hovedplan vei.
På Sør- og Østlandet regnes veinettet langt på vei som utbygd, men det er aktuelt å lage hovedplaner for det eksisterende veinettet for å få en plan for ombygging og opprusting av veier som ikke er tilfredsstiller krav til standard.
Områdeplan vei
I denne fasen planlegges veinettet i kommunen grundigere. Hovedplanen blir delt inn i naturlige områder etter naturlige skiller i landskapet. Slike skiller er til eksempel åser, elver, jernbane, riksvei etc. Alle de eksisterende veiene i et område kan administreres felles om det er ønskelig, gjennom et organisert veivedlikeholdslag. Videre er formålet med en områdeplan å ta steget videre fra hovedplanen og det er naturlig å hensynta en rekke faktorer:
- Hvilke veiklasser er naturlige å bruke?
- Ligger det til rette for avkjøringer mot eksisterende infrastruktur?
- Er det noen flaskehalser (bruer, terrenghindringer, snuplasser etc.)?
- Hvilke tilpasninger må gjøres for å hensynta aktuelle driftstekniske metoder?
- Hvor er det behov for traktorveier og andre midlertidige driftsveier?
- Hvordan ligger veiene i planen i forhold til andre verdier som kulturminner, miljøfigurer etc.?
- Hvor er det mest lønnsomt å anlegge veier for å få størst avkastning?
- Hvilke eiendommer ligger under de forskjellige veiforslagene?
Veier som ikke inngår i det planlagte
En grunneiere/veilag kan søke om å bygge en vei som ligger utenfor hoved- og områdeplanen. Det er mulig kommunen vil ha velbegrunnede argumenter og et grunnlag for finansiering før søknad eventuelt blir godkjent. Det er fult mulig å benytte mer penger på en vei enn det veien er verdt, men en tilskuddsbevilgning baserer i seg utgangspunktet på kalkulert nytte. Ved stor pågang etter tilskuddsmidler i en kommune/område vil prosjekter utenfor de planlagte planene antagelig havne bak i bevilgingskøen.
Byggeplan
Dette er den siste fasen i planleggingen. Nå skal de aktuelle veiene realiseres (bygges) og de må planlegges i detalj. Hvor skal veien ligge, hvordan skal den utformes (veiklasse) og hvilke tilpasninger må gjøres for å sikre en smidig bruk både for de som skal drive skogbruket utenfor veien og for tømmertransporten på veien. Før veien planlegges i detalj må selvfølgelig eierne av grunnen bli enige om prosjektet og finansiering. Det er veldig lurt at partene organiserer seg før veien bygges.
Kommunen kan og bør sette som vilkår om at det skal utarbeides en byggeplan på hvert veiprosjekt. For å at et veiprosjekt skal være tilskuddsberettiget må det utarbeides byggeplan.
Utdrag fra normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse:
«Formålet med en byggeplan er å beskrive veianlegget, kvantifisere arbeidene som grunnlag for inngåelse av kontrakter og å kvalitetssikre arbeidet.
En byggeplan skal bestå av kart, stukket senterlinje, lengdeprofil og tverrprofiler, masseberegninger, arbeidsbeskrivelse (prosjekteringsplan med byggebeskrivelse) og kostnadsoverslag. Innholdet og detaljeringsgraden i byggeplanen vil variere med prosjektets størrelse og vanskelighetsgrad.»
En vei kan bygges uten en plan
I mange områder er det ikke utarbeidet en hoved- eller områdeplan, og hvis kommunen ikke stiller krav om byggeplan i forbindelse med godkjenning av byggesøknaden (og hvis veien bygges uten tilskudd), så kan en vei bygges uten en byggeplan. Til tross for dette er det alltid et krav å følge minimumskravene fra normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse.
Det frarådes å bygge en skogsvei uten en god plan. Risikoen er stor for at veien blir mangelfull med hensyn til driftstekniske hensyn eller bygges utilstrekkelig, samt at risikoen for skader og ulykker øker. At en entreprenør bygger uten et grunnlag vil sannsynlig medføre høyere kostnader da entreprenører må bruke lenger tid på å planlegge og sjekke veinormalene underveis. Feil eller dårlige løsninger er kostbare å rette opp!
SHA-plan
Byggherreforskriften legger noen føringer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Det er et krav å kartlegge og vurdere risiko, samt å budsjettere inn nok tid i anbud-/tilbudsgrunnlaget til entreprenør til å løse restrisiko. Det er du som grunneier eller leder for et veilag som regnes som byggherre.
-
Martin Bråthen
Martin er prosjektleder, og arbeider nesten utelukkende med faget skogsveier. Krav og formaliteter, organisering, veivedlikehold, økonomi, veiplanlegging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det administrative rundt kursene som omhandler skogsveier.