En skogsvei tilrettelagt med parkeringsplasser er positivt for allmenheten, og praktisk for egen skogvirksomhet. All tilrettelegging koster – både ved bygging og vedlikehold. Det er derfor naturlig å vurdere parkeringsavgift, men er det lov?
Bildetekst: Tømmervogntoget trenger hele veiarealet, også på snuplassen og i avkjørselen. Egne parkeringsplasser for friluftsliv- og hyttetrafikken løser mange praktiske utfordringer.
Tekst og foto: Martin Bråthen/Skogkurs
Parkeringsavgift kan normalt ikke kreves inn
Dersom veien er åpen for allmenn ferdsel uten økonomisk innkreving, kan parkeringsområdet registreres og organiseres etter parkeringsforskriften, slik at avgift kan kreves inn.
Mer informasjon finnes på privatvei.no.
Inkluder kostnadene i bomavgiften
En enklere løsning er å inkludere driftskostnader, som vedlikehold og snøbrøyting av parkeringsområdet, i bomavgiften for bruk av veien.
Merk: Det kreves kommunal tillatelse for å ta bompenger, og det er kommunen som fastsetter nivået på bomavgiften, jf. veglova § 56. Veieier bør derfor dokumentere kostnadene for parkeringsområdet for å sikre riktig nivå på bomavgiften.
Inkluder parkeringskostnader i veiavgiften
Når adgang til veinettet skjer etter betalt veiavgift, kan parkeringskostnader legges inn og synliggjøres som del av avgiften.
Bruksvederlag – en løsning med frivillig betaling etter privat avtale
Veieier kan kreve bruksvederlag for opphold/parkering, men dette regnes ikke som en «parkeringsavgift» etter parkeringsforskriften. Det betyr at gebyrer og sanksjoner ikke kan ilegges.
For å ta betalt gjennom bruksvederlag må:
- formålet med betalingen være tydelig, og betalingen skje frivillig. Det bør informeres om hva midlene brukes til, og at betaling er nødvendig for å holde veien åpen og opprettholde parkeringstilbudet
- avtaler inngås med faste brukere som kommune, hytteforeninger og jegere
- metode for betaling komme tydelig frem, for eksempel via Vipps eller faktura
Veien kan stenges
En åpen vei bør ikke medføre en økonomisk ulempe for veieier. Allmenn ferdsel med kjøretøy på private skogsveier er ingen selvfølge, og veieier kan stenge veien uten særskilt begrunnelse. En stengt vei reduserer både slitasje og logistikkutfordringer.
I enkelte tilfeller vurderes samfunnsnytten av åpne skogsveier som så stor at kommunen bidrar økonomisk for å holde veien åpen. Dette gjelder få veier. For de fleste bør brukere betale avgifter og vederlag – som en rimelig kompensasjon for å få kjøre lenger inn i utmarka.
-
Martin Bråthen