Generelt om veiplanlegging

Mann som såt på en gjenngrodd vei. Han har en GPS mottaker på en stang og gjør innmålinger. Foto. nger

Landbruksveier skal omsøkes og godkjennes før bygging og ombyg­ging. Myndighetene har i denne forbin­delse anled­ning til å sette krav om plan­leg­gings­kom­pe­tanse. God plan­leg­ging og gjen­nom­fø­ring av nybygg og ombyg­ging er nøkkelen til gode veiløs­ninger som hele skog­bruket er avhengig av for å kunne sikre indu­strien råstoff, og holde skog­sma­skin-entre­pre­nører og trans­por­tører i akti­vitet hele året. En veiplan­legger må evne å tenke helhetlig for å møte fram­tidas drifts­tek­nikk og tømmertransport-logistikk. 

Ofte er det gamle veier som skal rustes opp eller bygges om. I slike situa­sjoner kan det ofte være lurt å tenke helt nytt, ikke låse seg til gammel trasé, men vurdere skog­om­råde i sin helhet. Gamle veier er bygd med datidas utstyr for datidas skog­bruk. Når man vurderer gamle veier må man ha kunn­skap om både vei og skog­bruk for å sikre at inves­te­ringa man gjør, står seg over tid. 

Behov for fagkompetanse

Gode helhet­lige løsninger plan­legges på grunnlag av bred faglig kompe­tanse hos veiplan­leg­geren. En vei skal ikke kun gå fra A til B, den skal også betjene skog­bruket på en god måte. Det betyr at man tar hensyn til egnet drifts­tek­nikk, hvor det skal legges tømmer langs veien, møte­plasser, parke­rings­plasser, bered­skap etc. En vei er et varig inngrep i naturen, og må plan­legges og bygges deretter med hensyn til friluftsliv, natur og miljø. Ved bygging av infra­struktur og skogs­drifter i bratt terreng må vi være aktsomme rundt natur­fare-proble­ma­tikken. Hva inne­bærer inngre­pene for flom, ras og skred? Ved riktig plan­leg­ging redu­seres faren for konse­kvenser for sårbar infra­struktur nedstrøms. 

Byggeledelse

Normaler for land­bruks­veier med bygge­be­skri­velse legger premis­sene for hvordan en vei skal utformes. Det er viktig at alle aktø­rene som er med i et veipro­sjekt forstår viktig­heten av at en vei blir plan­lagt, prosjek­tert og bygd etter stan­dard og med nødven­dige hensyn for å ivareta formålet med veien, – å sikre tilgang til tømmer. Byggeledelse er et effek­tivt tiltak for å ha en kompe­tent person til å følge opp veian­legget under bygging. Veiplanleggeren anbe­fales å benyttes til dette. 

Mann kledd i signalfargede klær. Han går innover en veitrase som er hogt og grovplanert i en granskog. Foto.
Ofte må noen detaljer i bygge­planen endres etter at vege­ta­sjon m.m. er fjernet. Skogkurs anbe­faler at veiplan­legger får oppgaven med å følge opp bygge­pro­sjektet. Foto: Øyvind Juliussen
  • Even Hoffart

    Even er prosjekt­leder, og jobber mest med skog­s­veier og natur­fare. Even har ansvaret for å følge opp landets profe­sjonelle veiplan­leg­gere og er selv veiplan­legger for Glommen-Mjøsen Skog. Even ønsker å jobbe med prosjekter som resul­terer i gode prak­tiske løsninger for veiplan­leg­gere, skog­bruks­le­dere og entre­pre­nører.