Forming og topp­skudd­re­gu­le­ring av juletre

En rekke med salgstrær på juletreplantasje. foto

For å øke utbyttet i jule­tre­pro­duk­sjonen er kunn­skap om topp­skudd­re­gu­le­ring og forming av jule­trær vesentlig. Ved å heve kvali­teten med riktig forming vil det føre til økt uttak av eksis­te­rende felt, og dermed bedret produksjonsøkonomi.

I denne artik­kelen vil du bli kjent med de ulike meto­dene for forming og topp­skudd­re­gu­le­ring av juletrær.


Innhold på denne siden

  • Bredderegulering
    • Klipping med mål om å forme jule­trær effek­tivt til en lav kostnad
  • Sabling
    • En formings­me­tode som skaper tettere kjegle­for­mede trær
  • Underklipping
    • Oppstamming av treet for å få mer luft under treet
  • Kliping av knopper og skudd
    • Det å bryte av skudda er en enkel og effektiv formingsteknikk
  • Toppklipping
    • Enkel og rask metode for toppskuddregulering
  • Top-Stop tang
    • Enkel og rask metode for toppskuddregulering

Spilleliste på YouTube

Her finner du seks korte filmer som viser og forklarer de ulike stegene.


Bredderegulering

  • Klipping med mål om å forme jule­trær effek­tivt til en lav kostnad
  • Metoden som brukes er Sørensens 4+4 metode

Grunnklipping kan gjøres på alle treslag, men er spesielt viktig på utpre­gede etasjerte treslag som nord­mannse­del­gran og fjelle­del­gran­pro­ve­ni­enser med rett grein­vinkel. Grunnklipping gjøres tidlig på våren, når treet har fire varige grein­kranser. Formålet er å etab­lere et symmet­risk skje­lett som treet kan vokse seg fint på. En mye anvendt metode er «Sørensens 4+4».

«Sørensens 4+4»

Det første 4‑tallet henspiller på at det skal være minst fire greiner i treets nederste grein­krans. Dersom det er tre eller færre greiner skal treet stammes opp ytter­li­gere. Det andre 4‑tallet forteller hvor mange tellende grein­kranser treet skal ha før en påbe­gynner formings­ar­beidet. Det skal være minst 20 cm mellom hver grein­krans når man begynner bredderegulering. 

Metoden er en regu­le­ring av treets bredde og har som mål å forme jule­trær effek­tivt til en lav kostnad (uten høyt time­bruk). Metoden er velegnet for å rette opp ubalanse dersom treet har utviklet seg for tett i nedre halvdel. Et viktig prin­sipp er å utføre bredde­re­gu­le­ring til rett tid i omløpet. 

Arbeidet starter med oppstam­ming til det er fire tellende grein­kranser igjen på treet, og den nederste kransen må ha har minst fire greiner i kransen. Deretter tynnes det som regel mellom disse greinkransene. 

Ofte er 4+4‑metoden en god stra­tegi for å sikre slanke trær.

Illustrasjoner som viser Sørensens metode og hvordan man skal klippe for å få et slankere tre.
Til venstre: Prinsippet med Sørensens metode, to vekst­se­songer før salg.
Til høyre: Vil du ha et slan­kere tre, klipper du vekk årsveksten på 2. grein­krans, årsveksten og fjor­års­veksten på 3. og 4. grein­krans. Greinkransene regnes ovenfra. (Ekstremt smalt blir det om du tar bort årsveksten, fjor­års­veksten og fjor­års­veksten på 4. grein­kransen). Illustrasjoner: Skogkurs

4+4‑metoden fungerer slik: 

  1.  Klipp inn til fjor­årets vekst på alle side­grei­nene i krans nummer 2 – 4. En fjerner gjerne om lag 23 av siste års side­skudd. Ved behov kan en gå lengre inn ved å fjerne to til tre års greiner.
  2. Påfølgende vår fjernes ende­k­noppen eller knipes kvis­tene som bryter fra øverste grein­krans. Knip av skudda, uten å bruke negler, inn til ca. 13 lengde når skuddet er 1 – 3 cm langt. Når en gjør dette arbeidet tidlig, vil det dannes nye knopper. 
  3. Hvert av de senere år fjernes hoved­knop­pene, eller en bryter av 23 av skuddet når det har nådd en til tre cm lengde fra øverste grein­krans. Skudda lengre nedover røres ikke. Det å bryte av skudda kan være mer effek­tivt enn å fjerne knop­pene, men ulempen er at en har meget begrenset tid til dispo­si­sjon dersom en satser på å bryte av skudda når de er 1 – 3 cm lange.

Sabling

  • En formings­me­tode som skaper tettere kjegle­for­mede trær
  • Passer for treslag med opprett greinvinkel
Nærbilde av beskyttelsesbukse. foto
Vi anbe­faler sterkt å bruke beskyt­telse på beina under arbeidet! Foto: Harald Meisingset

Denne opera­sjonen utføres som regel fra år 4 i produk­sjonen og helst mot slutten av skudd­strek­nings­pe­rioden, men før knopp­set­ting. Ved sabling fjernes om lag 13 av det nye skuddet og det gjen­væ­rende skuddet vil da sette knopper på dette skuddet. Er man for seint ute vil det ikke dannes knopper i enden på skuddet. 

Før du går i gang med forming med sabel er det sterkt å fore­trekke at treet er bunnklippet.

Første steg med sabel

Første gang man går inn med sabel er trærne i høyden 130 – 150 cm. Med sabelen kapper man i hovedsak bort det domi­nante skuddet i en lang beve­gelse langs jule­treet i den kjegle­forma man ønsker. Dette gjentar man så mange ganger pr tre som nødvendig for å oppnå en fin og velformet kjegle på treet. Det er viktig å ha øye for total­fa­songen på treet ved denne arbeidsoperasjonen.

Du skal ikke lage en flott kjegle­fa­song på treet der og da, men en kjegle­fa­song som med ytter­li­gere vekst gir en flott kjegle­fa­song på treet. Det er viktig å være klar over at et tre vokser mindre på de nederste grenene enn lenger opp og øverst i treet.

På vanlig gran og fjelle­del­gran kapper du av topp­skuddet ved en utvalgt knopp. Gjerne en nord­vendt knopp som har et par finger­bred­ders avstand ned til neste knopp(er). Det er en fordel om dette er en klynge med knopper, som til året etter kan utgjøre en slags «falsk» krans. Endeknoppene på skud­dene i øverste gren­krans fjernes, slik et knoppen her ikke blir konkur­rent til det egent­lige toppskuddet.

Beste tids­punkt for sabling

Nærbilde av oppbinding av grein.
Oppbinding av side­grein til ny topp. Foto: Dag Friberg

Det er viktig at sabling og topping utføres på jule­trærne mens de fort­satt er urtete, og i god tid før avmod­ning. I et normalår vil den beste tiden være fra midten av juni og utover. Det er viktig for topp­knoppen som sitter tilbake på topp­skuddet, og skal bli neste års topp­skudd, at denne får resten av vekst­se­songen til å innrette seg på å bli neste års toppskudd.

Året etter

Året etter er det samme opera­sjon med sabelen på side­veksten. Er man heldig og dyktig vil de fleste topper vokse tilstrek­kelig rett oppover. De toppene som ikke gjør det, må få litt hjelp ved at man benytter en liten pinne og spjelker de til å stå rett opp.

Det finnes flere metoder for å repa­rere feil og mangler i trærne. Dersom topp­kransen mangler greiner til den ene siden, kan en bruke stål­tråd eller en egnet bøyle for å posi­sjo­nere en av de gjen­væ­rende grei­nene slik at det blir lik avstand mellom grei­nene i toppkransen.

Underklipping

  • Oppstamming av treet for å få mer luft under treet
  • Dette letter også hogsten senere og redu­serer faren for sykdom
Et lavt juletre hvor de nederste greinene er fjernet. foto
Oppstammet tre. Foto: Nina Ree-Lindstad

De nederste grei­nene må fjernes når treet har fått fire varige grein­kranser. Dette er tids­punktet hvor du også begynner formings­ar­beidet for de trærne som har behov for det. Målet er å fjerne unød­vendig bar og gi god plass til stamme som skal i jule­tre­foten. Mange greiner ved basis gir en tykk stamme og et tungt tre. En må også skape rom til rask og effektiv hogst av trærne. Ved å løfte krona på trærne skaper en også bedre luft­sir­ku­la­sjon i plan­ta­sjen og dermed raskere opptør­king og redu­sert smitte­press for mange sopp­syk­dommer.  Den delen av stammen som er uten greiner bør være 20 – 30 cm avhengig av stør­relsen en ønsker å produsere.

Det skal være minst fire greiner i treets nederste grein­krans. Dersom det er tre eller færre greiner skal treet stammes opp ytterligere.

Kniping av knopper og skudd

  • Det å bryte av skudda er en enkel og effektiv formingsteknikk
  • Ulempen er at man har begrenset tid til behandlingen
  • Teknikken kan brukes på alle treslag
Hånd som kniper en gren. foto
Kniping av skudd. Foto: Steinar Haugse

Det å knipe av skudda kan være mer effek­tivt enn å fjerne knop­pene, men ulempen er at en har begrenset tid siden skudda bør behandles når de er 1 – 3 cm lange.

Bryt skudda, uten å bruke negler, inn til ca. 13 lengde når skuddet er en til tre cm langt. Når en gjør dette arbeidet tidlig, vil det dannes nye knopper. 

Dersom en først har begynt å bredde­re­gu­lere et tre, er det viktig at en følger opp like fram til ferdig tre.

Toppklipping

  • Enkel og rask metode for toppskuddregulering
  • Bør ikke brukes på prove­ni­enser med rett grenvinkel

Toppskuddsregulering av jule­trær starter normalt når de har en høyde på ca. 70 til 100 cm og fort­setter hvert år frem til treet er hogd. På de fleste treslag er klip­ping av topp­skuddet en enkel metode for å redu­sere topp­skudd­lengden. Metoden må ikke benyttes på Nordmannsedelgran og prove­ni­enser av fjelle­del­gran ved rett grein­vinkel. Dette vil på disse ødelegge kvali­teten på treet.

Glissent tre. foto
Trær med lange topp­skudd er ikke etter­traktet som jule­trær. Foto: Bjørn Helge Bjørnstad

Beste tids­punkt for toppklipping

Ideelt sett bør topp­skuddet klippes i slutten av skudd­strek­ningen (i slutten av juli). Er dette ikke gjort er likevel påføl­gende vår et alternativ. 

Det bør klippes ned til en nord­vendt knopp, med snitt­flaten skrått mot sør. På denne måten vil knoppen, når den bryter, bli nytt topp­skudd og strekke seg mot lyset slik at det ikke blir for stor sleng på stammen. Samtidig vil sollyset fra sør tørke ut snitt­flaten slik at faren for sopp­inn­gang reduseres. 

Illustrasjon som viser hvor knoppen bør klippes.
Det bør klippes ned til en nord­vendt knopp, med snitt­flaten skrått mot sør. Illustrasjon: Skogkurs

Top-Stop tang

  • Enkel og rask metode for toppskuddregulering
  • Kan være ødeleg­gende ved feil bruk
  • Teknikken kan brukes på alle treslag

Effekten av Top-Stop tanga er avhengig av teknikken til brukeren og hvor mange ganger en klipper i topp­skuddet. Snitta i skuddet redu­serer saft­strømmen til topp­skuddet og dermed begrenses toppskuddveksten.

En topstop-saks. foto
Top-Stop tang. Foto: Geir Myklestad

Du kan velge å bruke ett, to eller tre klipp med tanga. Bruken er svært avhengig av god rutine hos den som gjen­nom­fører behand­lingen. For sterk kraft på tanga kan gi skader og sterk effekt, mens for svak behand­ling gir liten, ingen og ujevn effekt. Prøv derfor ut tanga og noter deg hvordan du bruker utstyret og effekten du oppnår.

Tanga skal brukes på forrige årsvekst når det nye topp­skuddet er 10 – 15 cm langt. En kan forvente at behand­lingen redu­serer topp­skudd­lengden med opptil 25 prosent. Et par minutter etter klip­pingen skal det sive plante­saft ut av klippesåret. 

Nærbilde av hvordan Top-Stop-tanga brukes.
Top-Stop-tanga brukes til å lage små sår i stammen for å begrense saft­strømmen. Foto: Nina Ree-Lindstad

  • Bjørn Helge Bjørnstad

    Bjørn Helge Bjørnstad

    Bjørn Helge har stål­kon­troll på det en skog­eier trenger å vite om skatt og skog­fond – og ikke minst over­sikt over stadige endringer i regel­verk og konse­kven­sene av disse