Årets fagsamling vei ble arrangert i Oppland den 17. og 18. oktober. Hele 90 personer møtte opp til årets samling, noe som er rekord. Fagsamlingen ble utført med foredrag på Honne hotell og konferansesenter i Biri og ekskursjon påfølgende dag til ulike destinasjoner i Gjøvik kommune.
Hovedtemaene på årets samling var bruer og byggeprosessen på en landbruksvei.
Et par oppsummeringer fra dag 1:
Veieier må bli bevisst sitt ansvar når det kommer til bruer. I Nord-Østerdalen blir det nå gjort en kartlegging av 150 bruer, der tilstand og forslag til utbedringer blir vurdert. Kartleggingen viser så langt at 10% bruene holder kravene uten merknader. En god del bruer kan ikke benyttes uten store utbedringer, og resten må vedlikeholdes for fortsatt å kunne benyttes slik de står i dag. Det er brueier som er ansvarlig for at brua holder de krav som kreves i forhold til bruken av veien.
Veiplanlegger Erik Gjerstadberget gikk i gjennom en normal byggeprosess. I den påfølgende diskusjonen, kom det frem at det blir avgjørende fremover at det kobles opp kompetente folk før, underveis og i etterkant av skogsbilveisaker som er av et visst omfang. Veieier, veientreprenør og kommunal forvaltning (skogbrukssjef), har varierende innsikt (og til dels varierende ressurstilgang), og derfor blir det viktig ha dette i tankene når de kommunale retningslinjene for tildeling av tilskudds-midler til landbruksveier nå skal etableres. Noen fylker har hatt stor suksess med å gi veieier ekstra tilskudd til bruk av profesjonell veiplanlegger til planlegging og oppfølging av veiprosjektene – f.eks 3 + 3%. Det er spesielt to vesentlige konsekvenser av en slik ordning – kvaliteten på sluttproduktet blir som planlagt/bestillt og kompetansen til veientreprenør, skogbrukssjef, veiplanlegger og veieier øker i takt med antall vellykkede prosjekter.
Dag 2
På feltbefaringen dag 2 dro vi ut på tur med to fulle busser. Vi så først på et relativt nytt veianlegg der byggesaken og byggeprosessen ble gått igjennom av forvaltningen og veiplanlegger. Temaer som geologi og viktigheten av å sikre god drenering på veien ble også tatt opp. Den besøkte veien er et godt eksempel på hvordan en skogsvei bør se ut med dype grøfter, solid veikropp, et tykt slitelag og lite vegetasjon i og ved veikroppen. Plassering av deler av veien er kanskje ikke helt optimalt og veien burde muligens vært knyttet til det eksisterende veinettet på en annen måte enn slik det ble. Dette viser viktigheten av helhetlig planlegging og forvaltning av bilveiene slik at verdiskapningen i skogområdene våre blir ivaretatt. De neste stoppene denne dagen var ved bruer. Akontroll tok oss igjennom bruinspeksjon og ga deltagerne perspektiver om hva som er viktig å vurdere. Elv og bekker er flaskehalser for skognæringen. Uten fornuftige og trygge krysninger kan store arealer bli vanskelige å drive. Dessverre er tilstanden på mange skogbilveibruer usikre og vi oppfordrer skogeiere og veilag til å gjennomføre enkle bruinspeksjoner og drive enkelt vedlikehold. Er man usikker om bruas tilstand og bæreevne er tilstrekkelig, bør den utredes av fagpersoner.
Etter endt samling kan vi konkludere med at fagsamling vei nr. 30 var en suksess!
