Før bygging av vei, underveis og etter er det mange gjøremål som skal følges opp. Denne artikkelen gir deg en oversikt.
Huskeliste over gjøremål
Over er link til en liste over de fleste viktige trinnene i et veibyggingsprosjekt. Oppgaver som må gjøres er streket under. Rekkefølgen er ikke alltid like viktig, men det anbefales at du tar stilling til alle og huker av alle punkter.
Før byggestart
Når kommunen har godkjent omsøkt tiltak, kan tiltaket gjennomføres i tråd med kommunens vedtak og etter kravene i Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse. De fleste skogsveiene som bygges i Norge finansieres ved tilskudd fra staten, skogfond og egne midler. Før tiltaket iverksettes, må finansieringsplanen være på plass. Dersom det er gitt tilsagn om tilskudd, er det en forutsetning at det utarbeides en byggeplan som er godkjent av kommunen før anleggsarbeidet starter.
| Tilbud/anbud Når kommunen har godkjent at tiltaket kan gjennomføres og byggekostnadene er spesifisert (fortrinnsvis gjennom byggeplanen), er det tid for å innhente et bindende tilbud om å utføre arbeidet. Hensikten er å få utført arbeidet til billigste pris, eller på beste vilkår. Mange velger «beste anbudsprinsippet» hvor pris, tidspunkt for ferdigstilling og kvalitet sammensveises. Andre velger pris etter medgått tid. Det er utarbeidet noen skjemaer som kan være til hjelp. |
Byggingen
Kommunen setter i sitt vedtak om godkjenning en tidsfrist for gjennomføringen av nybyggingen eller ombyggingen. Det er mulig å søke utsettelse på inntil to år.
Hvordan en vei blir til, vil variere sterkt med terrengets utforming, geologien på stedet, tilgjengelige massetak i nærheten og entreprenørs utstyr.
For å sikre kvalitet og effektivitet anbefales det å benytte en profesjonell veiplanlegger til å utarbeide en byggeplan som entreprenøren skal følge. Avvik fra denne skal kun skje etter innhold i kontrakt eller etter konsultasjon med kontaktperson. Kontaktperson er en som er utpekt/hyret til å følge opp prosjektet. Ved endringer som medfører økte anleggskostnader bør dette avtales skriftlig mellom partene.
| Skogkurs anbefaler Uansett om du søker tilskudd eller ikke; utarbeid en byggeplan. Det er et ypperlig arbeidsdokument for entreprenør som gjør at entreprenør kan jobbe raskere og mer effektivt og samtidig utføre jobben i henhold til vilkår og krav. Trolig vil du tjene inn utgiftene med å hyre en veiplanlegger til jobben ved at entreprenør får jobbet raskere og unngår feil. Feil oppdaget ved resultatkontroll kan bli meget kostbart å rette opp i, spesielt hvis entreprenør allerede har forlatt anlegget. |
Oppfølging
En representant fra veilaget (oftest leder) skal følge opp veianlegget. Skogeier/veilaget er byggherre og det følger ansvar og plikter med dette. Det er viktig å følge opp veianlegget både med hensyn til sikkerhet til de arbeidende og veiens kvalitet. Ta imot innspill fra entreprenør, vurdere praktiske endringer fra byggeplanen, og sørge for fakturering og tilskudds utbetaling underveis m.m. Ofte kan det være praktisk og faglig lurt å engasjere en byggeleder og evt. en byggherres representant til å utfylle de fleste av oppfølgings-oppgavene. En profesjonell veiplanlegger er naturlig å kontakte.
Les mer om byggeledelse i dette info-arket fra Skogkurs: «Byggeledelse på skogsbilveianlegg»
Kontroll
Kommunen skal foreta sluttkontroll av alle skogsveier som har mottatt statstilskudd og minimum 25% av alle veier bygd uten tilskudd, men som er godkjent etter forskrift om planlegging og godkjenning av skogsveier. Veianlegget skal ha sluttkontroll før slitelaget legges på. På befaringen deltar entreprenør og byggherre (i utgangspunktet er dette skogeier/ leder i veilaget). Det er derfor viktig å melde om befaring til kommunen i god tid før entreprenør legger ut slitelagsgrus og forlater anlegget.
- Sluttkontroll skjema SLF-913- Landbruksdirektoratet
- Forskrift om planlegging og godkjenning av skogsveier – Lovdata
Før sluttgodkjenning: Bilde 1: Statsforvaltningen er betenkt over denne løsningen. Moralen må være: Bruk veiplanlegger og følg planene! Inntaket på denne stikkrenna er anlagt vel luftig.
Bilde 2: Måle stigning i de bratteste bakkene og på «plasser» er viktig for å sikre at veien blir funksjonell og sikker. På bildet måles stigningen i forbindelse med en velteplass. Begge foto: Martin Bråthen
Etter at veien er ferdig
Det er ekstremt viktig at skogeier/veilaget har en strategi for kommende vedlikehold. Jevnlig vedlikehold er avgjørende for å ivareta veiens kvalitet og levetid. Kommunen kan uavhengig om tilskudd blir gitt, sette som vilkår at veien skal vedlikeholdes x‑antall år. Hvis tilskudd blir omsøkt og bevilget medfølger en vedlikeholdsplikt, ofte satt til 25 år etter sluttgodkjenning.
Vel så viktig er riktig bruk. Ofte er bruksreglene omtalt i vedtektene som alle medlemmene/eierne av veien skal ha kjennskap til, men husk å formidle reglene til bruksberettigede og andre som har fått adgang til veien.
Les mer under temasiden drift og vedlikehold.
| Skogkurs mener Uansett om det blir søkt tilskudd eller ikke: - Kommunen bør sette et vilkår ved godkjenning av søknad om bygging et vilkår om at det skal utarbeides en byggeplan! - Om prosjektet er komplekst, over en viss lengde (f.eks. +300 m) eller er i områder der andre verdier er sentrale (f.eks. friluftsliv, verna-vassdrag, mange kulturminner, naturfare-risiko etc.) bør kommunen i tillegg stille vilkår om bruk av veiplanlegger. - Kommunen bør sette som vilkår ved godkjenning av søknad om bygging at veien skal vedlikeholdes etter ferdigstilling i minst 25 år. - Ofte behandler ikke en kommune mange landbruksveisaker i løpet av et år. Få kommuner har flere pågående veisaker samtidig. Av den grunn mener Skogkurs at kommunen også skal sette som vilkår at samtlige veier skal slutt-godkjennes (før slitelaget kjøres ut). Skogbrukssjefen/kommunen må være grundig i sin vurdering når det kommer til forholdene som har betydning for vannhåndtering, bæreevne og kjøretekniske egenskaper (kurver, stigning og utforming av «plasser»). Bruk veiplanlegger til konsultasjon om nødvendig. |
-
Martin Bråthen
Martin er prosjektleder, og arbeider nesten utelukkende med faget skogsveier. Krav og formaliteter, organisering, veivedlikehold, økonomi, veiplanlegging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det administrative rundt kursene som omhandler skogsveier.