Notat fra Dag Skjølås, Norges Skogeierforbund
I 1961 utarbeidet Norges Skogeierforbund forslag til regler om klassifisering av skogsveier. Forslaget ble revidert i 1964 i samarbeid med Maskinentreprenørenes Forening og Skogbruksforeningen av 1950 (Tennås 1967). I tillegg til bestemmelser om tekniske krav, ble det utarbeidet arbeidsbeskrivelser og profiltegninger eller såkalte normaler. Dette var første utgave av det vi i dag kjenner som veinormaler for skogsveier.
Reglene hadde mange likheter med dagens veinormaler. Kravene til vegbredde, kurvatur og stigningsforhold i veiklasse I, II og III skilte seg lite fra de kravene som gjelder for veiklasse 2 og 3 i dag. Veiklasse IV var den gang veier som ble bygget uten bærelag for bruk i tørre perioder eller perioder med frost, og veiklasse V var traktorveier.
Veinormalene fra 1964
Veinormalene fra 1964 sier ingen ting om hvilken type kjøretøy som lå til grunn for de kravene som ble satt. Disse normalene ble imidlertid utarbeidet i en periode hvor tømmertransporten stort sett foregikk på kjøretøy med to eller tre aksler, og hvor et lass besto av én tømmerlengde. Derfor er det naturlig å anta at det var slike kjøretøy som lå til grunn for de kravene som ble stilt.
I 1964 var det skognæringens egne organisasjoner som sto for utarbeidelsen av veinormalene. Skogdirektoratet i Landbruksdepartementet stilte seg bak og anbefalte kravene. Dette ble endret i 1980. Da utga Landbruksdepartementet nye veinormaler for skogsveier. Den store endringen i disse normalene var at kravene til aksellast ble økt fra 8 til 10 tonn. Det hadde sammenheng med utviklingen på riksvegnettet der de første vegene fikk ti tonns aksellast i 1971. I tillegg ble det opprettet ei ny veiklasse IV hvor tillatt stigning ble økt til 14 prosent i transportretningen og 18 prosent i returretningen. Tidligere hadde maksimal tillatt stigning vært 12 prosent.
Veinormalene fra 1980
Veinormalene fra 1980 inneholder heller ingen opplysninger om hvilken kjøretøytype som var dimensjonerende, men på denne tida var treakslet bil med treakslet tilhenger blitt vanlig. Lassene besto av to tømmerlengder. Det forklarer blant annet hvorfor veinormalene fra 1980 har større breddeutvidelser enn veinormalene fra 1964.
Veinormalene fra 1980 ble utformet mens det fortsatt var svært arbeidskrevende og kostbart å sprenge fjell, og sprenging og knusing av fjell for å produsere vegbyggingsmasser var helt uaktuelt. Ved bygging av skogsveier var det derfor viktig å unngå fjellsprenging og i størst mulig grad basere vegbyggingen på bruk av stedegne løsmasser. Denne tilnærmingen preget skogbrukets vegbygging helt fram til 1990-tallet, og forklarer hvorfor veinormalene fra 1980 hadde forholdsvis omtrentlige krav både til massekvalitet og lagtjukkelser i veikonstruksjonen.
Veinormalene fra 1997
Normalene fra 1997 var de første normalene som var utformet med tanke på tømmervogntog med langhenger. Sammenlignet med tidligere veinormaler var disse normalene i større grad inspirert av vegbygging i offentlig sektor. Gjennom nye kornfordelingskurver ble det stilt klare kvalitetskrav både til bære- og slitelags-masser. Kravene til bærelagstjukkelser ble differensiert både etter underbygning og etter definerte massekvaliteter i overbygningen. tillegg ble kravene til breddeutvidelser i svingene skjerpet inn. I veinormalene fra 1997 ble det også opprettet ei ny veiklasse 5 for ekstra bratte sommerbilveier tilpasset kjøring med tømmerbil uten tilhenger.
Revisjon 2013
I 2013 reviderte Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet normalene fra 1997. Ved denne revisjonen ble det kun gjort mindre endringer. Kravene til rundkjøringer ble strammet inn, og kravene til bærelagstjukkelser ble økt gjennom omdefinering av hva som er liten og normal trafikkbelastning. På denne måten tar veinormalene fra 2013 (sist oppdatert i 2016) høyde for at skogsdriftene nå gjennomføres mer intensivt enn tidligere.
Sammenlikning av veinormalene fra 1964 og frem til i dag
Tabell 1 viser et utvalg av krav til skogsbilveier fra ulike veinormaler. Siden veiklassebetegnelsene har endret seg noe, viser tabellen kravene til veiklasse II i normalene fra 1964 og kravene til veiklasse 3 i normalene fra 1980, 1997 og 2013.
| Krav | 1964 | 1980 | 1997 | 2013 |
| Kjørehastighet tømmerbil | 20 km/t | 15 – 20 km/t | - | - |
| Bæreevne – aksellast | 8 tonn | 10 tonn | 10 tonn | 10 tonn |
| Vegbredde | 4 m | 4 m | 4 m | 4 m |
| Horisontalkurvatur | 20 m | 30 m | 10 m | 10 m |
| Breddeutv. ved radius = 15 m | 1,25 m | 2,0 m | 2,5 – 4 m | 2,5 – 4 m |
| Vertikalkurver – høydebrekk | 250 m | 100 m | 200 m | 200 m |
| Vertikalkurver – lavbrekk | 150 m | 100 m | 100 m | 100 m |
| Stigning – lassretning | 8 % | 10 % | 10 % | 10 % |
| Stigning – returretning | 10 % | 10 % | 12 % | 12 % |
| Stigning i kurver med r = 15 m | 6 % | 6 % | 7 % | 7 % |
| Grøfter (under vegkant) | 0,25 – 0,5 m | 0,5 m | > 0,35 m | > 0,4 m |
| Snuplass (rygging) | 24 m | 26,5 m | 30,5 m | 29 m |
| Snuplass (rundkjøring med øy) | ikke beskrevet | Radius 15 m | Radius 13 m | Radius 13 m |
| Snuplass (rundkjøring uten øy) | ikke beskrevet | ikke beskrevet | Radius 10 m | Radius 11 m |
Sammenligningen viser at mange av de kravene som stilles til skogsveger har forandret seg lite over denne perioden på mer enn 50 år:
- Kravene til vegbredde har stort sett vært de samme hele tiden.
- Kravene til linjeføring og stigning har heller blitt redusert enn strammet inn. I tillegg til det som går fram av tabellen er det opprettet to nye veiklasser, klasse 4 og 5. Begge disse veiklassene har lempeligere krav til stigning enn det som var krav til skogsveger på 60-tallet.
- På noen områder er imidlertid kravene strammet inn. Det gjelder spesielt bæreevne. Av Tabell 1 går det fram at tillatt aksellast ble økt fra 8 tonn i 1964 til 10 tonn i 1980. Det hadde sammenheng med utviklingen på det offentlige vegnettet der de første riksvegene fikk 10 tonns aksellast i 1971. Skjerpede krav til bæreevne ble også fulgt opp med økte krav til grøfter. I 1997 ble kravene til grøfter redusert litt, og det hadde sammenheng med økt fokus på miljø og estetikk.
- Tabell 1 viser at kravene til breddeutvidelser i kurver har økt betydelig. Det er en konsekvens av økte vogntoglengder og endrede sporingsegenskaper. Fra 1997 har kravene til breddeutvidelser både vært avhengig av kurveradius og kurvelengde. Det siste området som har fått skjerpede krav, er snuplasser.
- De første veinormalene inneholder kun beskrivelser av T‑snuplasser for rygging. Etter hvert har kravene til lengde på slike snuplasser økt. I normalene fra 1980 ble rundkjøring lansert som ny snuplass, og i de siste utgavene av veinormalene har kravene til slike snuplasser blitt skjerpet inn.
-
Even Hoffart
Even er prosjektleder, og jobber mest med skogsveier og naturfare. Even har ansvaret for å følge opp landets profesjonelle veiplanleggere og er selv veiplanlegger for Glommen-Mjøsen Skog. Even ønsker å jobbe med prosjekter som resulterer i gode praktiske løsninger for veiplanleggere, skogbruksledere og entreprenører.
-
Martin Bråthen
Martin er prosjektleder, og arbeider nesten utelukkende med faget skogsveier. Krav og formaliteter, organisering, veivedlikehold, økonomi, veiplanlegging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det administrative rundt kursene som omhandler skogsveier.