Typetegninger på landbruksveibruer

Typetegningene for bruer har vært til god nytte ved prosjek­te­ring av bruer på skog­vei­nettet. De enkelte bruer og landkar har forskjellig opphav i tid og er revi­dert i 19871989. For enkelte tegninger mangler refe­ranse til last­for­skrifter. Typetegningene er utar­beidet og senere etter­regnet og oppda­tert av Sweco Norge AS. Skogkurs har stått for prosjekt­le­delse og publisering.

Typetegninger er sist endret des. 2016. De kan skrives ut i A3 format og gene­relle data og arme­rings­lister i A4 format. Alle rapporter og tegninger er i PDF-format. 

Landbruksvegbru type 1 – Stålbjelkebru med tredekke (NB! Ikke gyldig – skal oppdateres)
Landbruksvegbru type 2 – Stålbjelkebru med betongdekke
Landbruksvegbru type 4 – Trebru med tverr­spent skurlastdekke
Landbruksvegbru type 5 – Trebru med tverr­spent limtredekke
Landkar h=3,0m på god byggegrunn

2007:
Etterregning av type­teg­ninger for land­bruks­vei­bruer, revi­dert 1987 Landbruksdepartementet.
For bruspenn der dagens krav til last ikke er tilfreds­stilt er det angitt den bruks­klasse som brua tilfreds­stiller kravene til. 

2016:
Oppdatering av type­teg­nin­gene og av gene­rell infor­ma­sjon med hensyn på opplys­ninger om benyttet trafikkgrunnlag/trafikklastkapasitet. Vurdering av om bruene tilfreds­stiller laster for 74 t tømmer­vogntog. Landbruksdirektoratet. 

2020:
Ettersyn og vurde­ringer av eksis­te­rende bruer på land­bruks­veiene er meget viktig. Med økt fokus på bruet­tersyn og vedli­ke­hold er det nå utar­beidet grunn­lags­ta­beller for stål­bjelke­bruer (type­teg­ning 1 og 2). Her kan skog­eier eller andre raskt gjøre en vurde­ring om brua poten­sielt er trygg å passere etter spenn og type bjelker: Bruksklasse (Bk) 10, 8T eller 8? Bruksklassen forut­setter riktignok plas­se­ring av bjel­kene og stan­darden på brua forøvrig, både land­ka­rene og brudekket: mate­rialer og dimen­sjo­ne­ring, samt tilstand. For å vurdere bære­evnen sikkert må kompe­tent fagper­so­nell engasjeres.

  • Martin Bråthen

    Martin er prosjekt­leder, og arbeider nesten uteluk­kende med faget skog­s­veier. Krav og forma­li­teter, orga­ni­se­ring, veivedli­ke­hold, økonomi, veiplan­leg­ging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det admi­ni­stra­tive rundt kursene som omhandler skog­s­veier.