Hogstformene i fjellskogen tilpasses de lokale forholdene. Fjellskogen er ikke ensarta, men varierer pga. tidligere behandling, høyde over havet, bonitet, hellingsretning, hellingsgrad, vegetasjonstype, treslag osv.
Fjellskogen har ofte lav tetthet, liten volumproduksjon og stor risiko for klimaskader.
I fjellskog skal man legge vekt på å «fremme og opprettholde et gammelskogpreg». Skogen skal altså fortsatt domineres av gamle trær etter hogst, og man skal i størst mulig grad benytte seg av lukkede hogstformer og små hogstflater. Små hogstflater kan være et godt alternativ i klimautsatte områder opp mot fjellet.
Fjellskogen kan forynges på små felt etter hogst av små flater, med eller uten planting. Fjellskogen kan forynges med frøtrestillingshogst, men vindfallsrisikoen er stor. Både pga. av stor vindfallsrisiko og låge temperaturer passer skjermstillingshogst ofte dårlig. I flersjiktet skog, på vegetasjonstyper med gode etableringsmuligheter, kan bledningshogst brukes. Særlig i det øvre skogbandet kan bledningshogst være den eneste forsvarlige hogstform, fordi det her må hogges slik at
forandringer i tetthet blir minimal. Like opp mot skoggrensa skal det heller ikke hogges små flater (jfr. retningslinjer om
hogst i vernskog).
I fjellskog vil det ofte være riktig å veksle mellom bledningshogst og hogst av små flater innen et lite område.
Mellom slike hogster bør det tynnes i tettere, ensaldret skog. På denne måten kan hogsten variere innen små områder og derfor være godt stedstilpasset og tilpasset retningslinjene for hogst i vernskog. Slik hogstføring i fjellskog vil over tid skape en mosaikk av bestand med forskjellig alder, tetthet og utforming.