Flatehogst

Ved flate­hogst hogges alle trærne i et bestand eller deler av bestandet. Flatehogst er den vanligste hogst­formen i gran­skog, men det kan også settes igjen døde trær eller en lågskjerm. Det settes ikke igjen frøtrær eller skjerm­trær. Levedyktig forhånds­for­yn­gelse som er egnet for fram­tids­be­standet, settes igjen. Livsløpstrær og stående og liggende død ved settes igjen av miljøhensyn. 

Flatens stør­relse må tilpasses vokse­stedet og foryn­gel­ses­måten. Ved anlegg av flater bør kantene tilpasses terreng­for­ma­sjoner og bestan­dene omkring slik at kantene blir så storm­sterke som mulig, samtidig som det legges vekt på landskapsbildet. 

De fleste hogst­flater i gran­skog forynges ved plan­ting av gran, ofte etter mark­be­red­ning. Når det satses på naturlig foryn­gelse må kantene ha gode frøtrær.

Ved anlegg av flater bør kantene tilpasses terrenget og bestan­dene omkring slik at kantene blir så storm­sterke som mulig, samtidig som det legges vekt på land­skaps­bildet. Svært mange flater i gran­skog bør forynges ved plan­ting av gran, ofte etter sprøy­ting eller mark­be­red­ning. Når det satses på naturlig foryn­gelse bør kantene ha gode frøtrær. Dersom det hogges flater uten at frøtil­gangen er sikret, kan det føre til at feltet må plantes eller såes, selv om naturlig foryn­gelse kunne blitt det mest lønn­somme.

Foryngelse med små flater kan være et godt alter­nativ i klima­ut­satte områder opp mot fjellet. Små flater gir gode mulig­heter for etab­le­ring av naturlig foryn­gelse fordi en stor del av feltet ligger nær skog­kanten, slik at frøtil­gangen blir god og vege­ta­sjonen ikke utvikles så kraftig som på større flater. Vindens nega­tive effekt avtar også med flate­stør­relsen. Etter en flate­hogst kan feltet forynges med naturlig besåing etter sprøy­ting eller etter markberedning.

Der det ønskes furu, kan denne såes etter mark­be­rednig, eller den kan plantes. Naturlig foryn­gelse etter flate­hogst lykkes ofte i lav- og bærlyng­skog fordi konkur­ransen med vege­ta­sjon er liten. Der tett­heten i bestandet har hindret utvik­lingen av blåbær
og smyle, blir også blåbær‑, småbregne- og lågurt­skog forynget naturlig innen rimelig tid. For å sikre frøtil­gangen må det ikke på noe sted være mer enn 35 meter til frøbæ­rende skog. Dersom flaten pga. storm­fel­ling o l er blitt stor, kan det plantes i midt­sonen og satses på naturlig foryn­gelse langs kantene.