Det er i dag i underkant av 50 000 km med skogsbilveier i Norge. 70% av disse veiene ble bygget før 1985. Kvaliteten på arbeidet ved bygging av veien er av stor betydning for å motstå slitasje fra klima og trafikk. Dette får man igjen med økt brukstid og mulighet for effektivt vedlikehold.
Undersøkelser viser at manglende vedlikehold over lang tid og svikt i anleggsfasen er hovedårsaken til at mange av skogsbilveiene forfaller. Årsaken kan være sammensatt. Den ene svakheten vil føre den andre med seg, og over tid føre til nedbrytning av veikroppen.
Uansett hvor gammel eller ny veien er, må den hvert eneste år sees etter og vedlikeholdes. Det er uten tvil billigere å drive jevnt vedlikehold, fremfor vedlikehold etter skippertaksmetoden.

Veivedlikehold
Skogkurs veileder – 28 sider
Denne veilederen har hentet mye materiale og ideer fra temaboken om veivedlikehold som Skogkurs sist ga ut i 2007, som var en oppjustering av førsteutgaven fra 1987.
Det har imidlertid skjedd veldig mye siden den gang, både med hensyn til kunnskap, redskap og metoder. I og med at dette skal være en veileder og ikke en temabok, er innholdet også tilpasset i den retning. Det er i dag mye tilgjengelig digitalt materiale om temaet skogsbilvei, som er naturlig å linke til denne veilederen. Dette medfører at vi kan koble mye nyttig kunnskap sammen uten å måtte skrive alt på nytt.

Skilting av landbruksveier
Skogkurs info – 2 sider
Ettersom eierne av veien, etter veilovens § 54, er pliktige i å holde veien i stand og sørge for sikker ferdsel, er det noen ganger lurt, og andre ganger viktig, å gi brukerne informasjon.
Skilting regnes som et sikringstiltak i Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse. Husk at en vei uten bom eller presiserende skilt, regnes som åpen for allmenn ferdsel (lov om friluftslivet – §§ 2 og 4).

Tining av stikkrenner
Overgangen mellom vinter og vår er sesong for tining av stikkrenner! Tette stikkrenner kan forårsake store vann- og erosjonsskader på en vei. En stikkrenne som har fryst bør tines like før snøsmeltingen setter inn. Da er det om å gjøre å få til et lite hull. Når vannet først har begynt å renne utvider hullet seg og isen forsvinner.
Vær og temperaturforhold er ikke enkle å styre og man kan oppleve at stikkrenne som er åpnet fryser igjen eller at man kommer for seint slik at vannet er demmet opp og står og presser imot veien. En hovedregel kan være å tine stikkrennene når vannmengden er stigende, men før «flommen» er et faktum.
Ofte må stikkrenna graves frem for å komme til.
Det er spesielt stikkrenner som leder bekker igjennom veien eller stikkrenner som erfaringsmessig tar unna mye vann i snøsmeltinga som må prioriteres først.
For å lette tinearbeid i fremtiden bør viktige stikkrenner installeres med en tineslange eller varmekabel som kan kobles til strøm. Stikkrennene bør i det minste merkes slik at de er lette å finne igjen.

Stikkrennetining regnes ikke som vintervedlikehold, men et tiltak for å hindre flomskader på våren.
Er du klar over at du kan bruke skogfond til å dekke eget arbeid eller innleid hjelp med stikkrennetingen?
Nye metoder

-
Steinar Lyshaug
-
Martin Bråthen