Drift og vedlikehold

Det er i dag i underkant av 50 000 km med skogsbilveier i Norge. 70% av disse veiene ble bygget før 1985. Kvaliteten på arbeidet ved bygging av veien er av stor betydning for å motstå slitasje fra klima og trafikk. Dette får man igjen med økt brukstid og mulighet for effektivt vedlikehold. 

Undersøkelser viser at mang­lende vedli­ke­hold over lang tid og svikt i anleggs­fasen er hoved­år­saken til at mange av skogs­bil­veiene forfaller. Årsaken kan være sammen­satt. Den ene svak­heten vil føre den andre med seg, og over tid føre til nedbryt­ning av veikroppen.

Uansett hvor gammel eller ny veien er, må den hvert eneste år sees etter og vedli­ke­holdes. Det er uten tvil billi­gere å drive jevnt vedli­ke­hold, fremfor vedli­ke­hold etter skippertaksmetoden.

• Veivedlikehold – kursbeskrivelse

Veivedlikehold

Skogkurs veileder – 28 sider

Denne veile­deren har hentet mye mate­riale og ideer fra temaboken om veived­li­ke­hold som Skogkurs sist ga ut i 2007, som var en oppjus­te­ring av første­ut­gaven fra 1987.

Det har imid­lertid skjedd veldig mye siden den gang, både med hensyn til kunn­skap, redskap og metoder. I og med at dette skal være en veileder og ikke en temabok, er innholdet også tilpasset i den retning. Det er i dag mye tilgjen­gelig digi­talt mate­riale om temaet skogs­bilvei, som er naturlig å linke til denne veile­deren. Dette medfører at vi kan koble mye nyttig kunn­skap sammen uten å måtte skrive alt på nytt. 

Veivedlikehold

Skilting av landbruksveier

Skogkurs info – 2 sider

Ettersom eierne av veien, etter veilo­vens § 54, er plik­tige i å holde veien i stand og sørge for sikker ferdsel, er det noen ganger lurt, og andre ganger viktig, å gi brukerne infor­ma­sjon.

Skilting regnes som et sikrings­tiltak i Normaler for land­bruks­veier med bygge­be­skri­velse. Husk at en vei uten bom eller presi­se­rende skilt, regnes som åpen for allmenn ferdsel (lov om frilufts­livet – §§ 2 og 4).

Skilting av landbruksveier

Tining av stikkrenner

Overgangen mellom vinter og vår er sesong for tining av stikk­renner! Tette stikk­renner kan forår­sake store vann- og erosjons­skader på en vei. En stikk­renne som har fryst bør tines like før snøsmel­tingen setter inn. Da er det om å gjøre å få til et lite hull. Når vannet først har begynt å renne utvider hullet seg og isen forsvinner.

Vær og tempe­ra­tur­for­hold er ikke enkle å styre og man kan oppleve at stikk­renne som er åpnet fryser igjen eller at man kommer for seint slik at vannet er demmet opp og står og presser imot veien. En hoved­regel kan være å tine stikk­ren­nene når vann­mengden er stigende, men før «flommen» er et faktum. 

Ofte må stikk­renna graves frem for å komme til.

Det er spesielt stikk­renner som leder bekker igjennom veien eller stikk­renner som erfa­rings­messig tar unna mye vann i snøsmel­tinga som må prio­ri­teres først. 

For å lette tine­ar­beid i frem­tiden bør viktige stikk­renner instal­leres med en tine­slange eller varme­kabel som kan kobles til strøm. Stikkrennene bør i det minste merkes slik at de er lette å finne igjen.

Stikkrennetining regnes ikke som vinter­ved­li­ke­hold, men et tiltak for å hindre flom­skader på våren.

Er du klar over at du kan bruke skog­fond til å dekke eget arbeid eller innleid hjelp med stikkrennetingen?

Nye metoder

• Ice Guard system