– en kombinasjon av behandlingsmåter for å sikre god foryngelse
Konkurrende vegetasjon kan bli så problematisk at det er nødvendig å bruke en kombinasjon av tilpassede metoder i foryngelse- og ungskogpleien. Dette kan inkludere begrenset bruk av plantevernmidler, men målet er å oppnå et godt resultat med ingen eller minimal bruk av disse midlene.
Konkurrende vegetasjon kan bli så problematisk at det er nødvendig å bruke kjemiske plantevernmidler i foryngelse- og ungskogpleien. Men et godt resultats skal oppnås ved minst mulig bruk av disse midlene.
All bruk av yrkespreparat er i plantevernet er regulert av «Forskrift om plantevernmidler». Dette gjelder også i skogbruket. I skogbruket brukes i dag svært lite kjemiske plantevernmidler sammenlignet med andre næringer i landbruket. Kanskje burde det vært brukt i flere tilfeller, for å få opp tilfredsstillende foryngelse på gode marker spesielt.
Gjennom prinsippene om integrert plantevern skal man sikre at plantevernmidlene brukes effektivt og bare i helt nødvendig grad gjennom en differensiert behandling, punktsprøyting, mm.
Integrert plantevern betyr å ha en helhetlig strategi for å holde skadegjørere på et nivå som ikke gjør vesentlig økonomisk skade på foryngelsen, ved å vurdere og ta i bruk alle aktuelle metoder enkeltvis eller i kombinasjon. Vurderinger og resultater skal også dokumenteres i en journal.
Flere uønskede fremmedarter er etter hvert blitt et økende problem for foryngelsen i skogbruket. Vi har sett nærmere på to av dem: rødhyll og kjempespringfrø. Spesielt rødhyll sprer seg til stadig nye områder, og vil sammen med annen problemvegetasjon forverre utfordringene med foryngelsen. Det er lite oppmerksomhet rundt rødhyllen unntatt der hvor det allerede er blitt et stort problem. Skogbruket bør ha en beredskap som kan ta tak i denne uønskede fremmedarten så snart den dukker opp på hogstfeltet.
Tiltak som inkluderer bruk av kjemiske plantevernmidler er ikke tilskuddsberettiget, men kostnaden kan dekkes av skogfond.
- Forskrift om plantevernmidler
- Plantevern Journal
Prosjektet er finansiert av Skogtiltaksfondet og Kompetansemidler i landbruket. Samarbeidspartnere har vært Mattilsynet, NIBIO, Viken Skog SA, Statsforvalterne i Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet og Indre Østfold kommune.
-
Bjørn Einar Rakstang