Veivedlikeholdslag – skatt og merverdiavgift

Fotomontasje sedler

Veivedlikeholdslag følger de stort sett de samme reglene som for veilag. Nedenfor kan du lese om hva som normalt gjelder for veilag.

Næringsvirksomhetsbegrepet på skogsvei 

Hovedregelen er at et veilag ikke har som formål å drive nærings­virk­somhet med sikte på over­skudd. Da er veilaget heller ikke skatte­pliktig. Men det er en del vilkår som må være oppfylt som du kan lese mer om nedenfor. 

Skatteplikt  

For at akti­vi­teten skal anses som skatte­pliktig nærings­virk­somhet, må den være av økono­misk karakter. Det vil si at akti­vi­teten må ha et innhold som gjør at den over tid er egnet til å gi over­skudd. En akti­vitet som kan være innbrin­gende, vil altså være nærings­virk­somhet selv om den går med tap de første årene. Aktiviteten må ha et visst omfang og ha en viss varighet.
(Kilde: Skatteetaten – Er jeg nærings­dri­vende?)   

Om veilaget er å regnes som «en skattefri innret­ning» avhenger av hvordan det er orga­ni­sert. I prin­sippet er det virk­som­he­tens omfang og art som er avgjø­rende for om virk­som­heten er skatte­pliktig, og ikke orga­ni­sa­sjons­form. Det er derfor mulig for visse lag/organisasjoner å bli godkjent som skattefri innret­ning, jf. skatte­lo­vens §2–32, så sant ikke veilaget har erverv til formål. Dette bør fast­settes i lagets vedtekter. Foretak som ikke har regn­skaps­plikt, vil i de fleste tilfeller ha bokfø­rings­plikt. For eksempel, alle som leverer næring­sopp­gave og/eller omset­ning­sopp­gave for merverdi­av­gift, har bokfø­rings­plikt. Ofte stiller veilaget selv krav om et ordnet regn­skap i vedtektene. 

Så godt som alle veilag er under­skudds­foretak og har kun som formål å fordele kost­nader til bygging og vedli­ke­hold. Skattedirektoratet bekreftet i en prin­sipp­ut­ta­lelse i 2015: Skatteplikt for skogs­bil­veglag, at veilag kan betraktes som en «skattefri innret­ning», og dermed slippe å levere skatte­mel­ding. For å slippe skatte­plikt og plikt til å levere selv­an­gi­velse, er det viktig at vedtek­tene ikke gi rom for årlige utbe­ta­ling til eierne eller medlem­mene. Det må også gå fram av vedtek­tene at ved oppløs­ning av laget skal even­tuell kapital tilfalle formålet, slik et er beskrevet i normalved­tek­tene frem­lagt for Skattedirektoratet 23. november 2015.

Bominntekter og andre inntekter som ikke har skogbruk som formål: 

Prinsipputtalelsen til skatte­etaten (2015) konkre­ti­serer også hva som gjelder ved eksterne inntekter som for eksempel bominn­tekter. Inntekt fra andre enn andels­ei­erne vil være et moment for skatte­plikt. Hvis slike inntekter over­stiger 50 prosent av inntek­tene, vil ikke fore­taket komme inn under skatte­fri­taket. Hvis slike inntekter er mindre enn 50 prosent, vil de likevel være skatte­plik­tige etter hvis de over­stiger 70 000 kroner. 

Regnskap og revisjon 

Samvirkeforetak og økono­miske foreninger med salgs­inn­tekter over 2 millioner kroner, har i prin­sippet regn­skaps­plikt. Skattepliktige enheter som har regn­skaps­plikt, skal sende årsregn­skap, årsbe­ret­ning og even­tuell revi­sjons­be­ret­ning til regn­skaps­re­gis­teret i Brønnøysund. Videre er hoved­re­gelen at alle med regn­skaps­plikt etter regn­skaps­loven også har revi­sjons­plikt. Samvirkeforetak er ikke revi­sjons­plik­tige så lenge omset­ningen er mindre enn 7 millioner kroner.
(Kilde: Altinn: Må jeg ha revisor)  

Veivedlikeholdslagets medlemmer – skattekategori og mva. 

Når det kun er enkelt­per­soner som er medlemmer i veived­li­ke­holds­laget og veived­li­ke­holds­laget hånd­terer mva., så må kost­na­dene fordeles etter hvilken skatte­ka­te­gori medlem­mene er i. Alternativt kan det være et eller flere veilag som er medlem i veived­li­ke­holds­laget

Dersom medlemmet er driver skog­bruk som næring (såkalt virk­som­hets­skog­eier) skal eieren person­be­skattes, mens kapi­tal­skog­eier beskattes 22 % og hobby­skog­ei­eren skatter ikke (få i denne kate­go­rien). Dette får videre stor betyd­ning for bruk av skog­fond med skatte­fordel og hånd­te­ring av mva.

Les mer i Skogkurs-veile­derne:
Skogbeskatning
Veiøkonomi.     

Når mva. hånd­teres i veilaget, har veilaget ansvaret med å faktu­rere det enkelte medlem riktig. Veilaget må med andre ord greie ut om hvilken skatte­ka­te­gori de ulike medlem­mene tilhører. Alternativt er å ikke hånd­tere mva. i veilaget, men i stedet kjøre en faktur­a­s­plitt + mva. til alle medlem­mene.  

Kalkulator for å lage faktur­as­pliltt finner du her:
faktur­a­s­plitt

Fordelingen av kost­nader og mva. på de ulike kate­go­riene er forklart i figuren nedenfor. 

Figur som viser forde­ling av kost­nader og mva. på de ulike kategoriene. 

Er veilag medlemmer i veived­li­ke­holds­laget skal veived­li­ke­holds­laget faktu­rere + mva. Hvert veilag skal deretter fordele kost­na­dene på sine medlemmer tilsva­rende som ovenfor. 

Merverdiavgiftsregisteret   

Næringsdrivende skal regist­reres i Merverdiavgiftsregisteret (Mva-regis­teret) når omset­ning og uttak som er omfattet av merverdi­av­gifts­loven (avgifts­pliktig og avgiftsfri omset­ning) til sammen har over­steget 50 000 kroner i løpet av en tolv måne­ders periode (ikke nødven­digvis et kalenderår). 

Skogsveilag er i dag en av fem ulike typer virk­som­heter som gir adgang til frivillig mva-regist­re­ring (ikke krav til omset­nin­gens stør­relse). Skogsveiforeninger med formål å bygge og vedli­ke­holde skog­svei kan frivillig regist­reres etter merverdi­av­gifts­loven § 2–3 fjerde ledd.  

Frivillig regist­re­ring meldes i Samordnet regis­ter­mel­ding gjennom Altinn. Når et Mva-regist­rert veilag hånd­terer et vedli­ke­hold på veien, skal de faktu­rere ut kost­na­dene til den enkelte skog­eier med påslag av mva. Mva vil da være et null­sum­spill for veilaget over tid. Dersom skog­ei­eren er mva-regist­rert, vil han/hun få fradrag for mva. i moms­opp­gjøret sitt. Skogeiere som ikke er mva-regist­rert vil derimot få hele faktu­ra­be­løpet inkl. mva. som kostnad. I det tilfelle kan hele kost­naden dekkes med skog­fond med skattefordel. 

Dersom veilaget er mva-regist­rert, skal anleggs­kost­nader knyttet til nybyg­ging og ombyg­ging ikke regnet som omset­ning for veilaget. Dersom veilaget faktu­rerer ut slike anleggs­kost­nader til medlem­mene, skal det ikke kreves inn mva. på beløpet fra dem som leverer næring­sopp­gave (virks­som­hets­skog­bru­kere). De av medlem­mene som ikke driver virk­somhet, og dermed ikke leverer næring­sopp­gave (kapi­tal­skog­bru­kere), skal derimot faktu­reres med påslag av mva og hele kost­naden kan dekkes med skog­fond med skaattefordel. 

Dersom veilaget ikke er mva-regist­rert kan de hånd­tere arbeidet og faktu­rere ut andel av kost­naden til den enkelte skog­eier. Veilaget må da faktu­rere hele kost­naden inkl. mva og uten at mva. spesi­fi­seres. Dermed blir mva. en kostnad for alle skog­ei­erne. En variant er at veilaget tilrette­legger for en splitt av hver enkelt innkommen faktura på arbeidet, såkalt faktur­a­s­plitt til alle medlem­mene. Den enkelte skog­eier betaler da sin andel av hver faktura og utgifts­fører hele beløpet inkl. mva. En tredje mulighet er at én av de mva-regist­rerte skog­ei­erne tar kost­na­dene og videre­fak­tu­rerer kost­na­dene med påslag av mva. til de andre eierne. Dette forut­setter at alle er beta­lings­dyk­tige slik at den som tar faktu­raen i første runde er sikker på å få dekket sin viderefakturering. 

Frivillig regist­rert skog­svei­for­ening skal levere omset­ning­sopp­gave en gang i året med oppgave­frist 3 måneder og 10 dager etter utløpet av kalen­der­året. Alle som leverer næring­sopp­gave og/eller omset­ning­sopp­gave for merverdi­av­gift har bokføringsplikt. 

Bominntekter – eksterne inntekter

Bominntekter eller veiav­gifter fra andre brukere av veien skal ikke avgifts­be­regnes (ikke mva.). 

Godtgjøring til styret og even­tuell oppsynsmann: 

Det vanligste, og mest prak­tiske, er at styret og andre med roller som skal godt­gjøres, faktu­rerer for arbeidet sitt. 

Det er også mulig å gi lønn, men det medfører noe merar­beid. Alle som utbe­taler lønn, pensjon og andre ytelser skal rappor­tere dette til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentral­byrå (A‑melding). Den som sitter med rappor­te­rings­plikten må ha et orga­ni­sa­sjons­nummer (juri­diske personer), eller fødsels­nummer (fysiske personer). 

Denne artik­kelen er utar­beidet med støtte fra Skogbrukets Verdiskapningsfond.