Veivedlikehold–spesielle hensyn

Veivedlikehold må gjøres for å ivareta kvaliteten på veien. Ved veivedlikehold skal vi ta hensyn etter PEFC-skogstandard og lovverket, som f.eks. vannressurslova. Til eksempel, så konkretiseres blant annet hensyn til nøkkelbiotoper og biologisk viktige områder (i hhv. PEFC kravpunkt 22 og 23). I tillegg er vannmiljøet viktig (PEFC kravpunkt 27. Vannbeskyttelse. Se spesielt på kulepunktet om grøfterensk og suppleringsgrøfting). 

Nedenfor tar vi for oss tips og eksempler på hensyn som skal ivaretas ved veivedlikehold. 

Hva regnes som veien? 

Grøft, toppen av skjæ­ring og bunn av fylling regnes som en del veien. Tiltak, som graving, utenfor det som regnes veien er søknads­pliktig. Dette med hensyn til bl.a. kulturminner. 

Vegetasjon på veikant 

Det anbe­fales å holde vege­ta­sjon unna 2–3 meter inn fra grøfte­kant for å sikre tørk av veien, unngå strø, samt å sikre frem­kom­me­lighet ved å unngå at kvist og mindre trær lener seg inn i veibanen. Men med hensyn til det visu­elle og det å utnytte arealet til skog­pro­duk­sjon kan det stedvis være fornuftig å slippe skogen nærmere grøft, men aldri i grøfta. Skogsveikanten bør stelles hardt for å få rela­tivt få og robuste trær. Grøft skal alltid holdes fri for vegetasjon! 

Kantsoner 

Skoglova med tilhø­rende stan­darder er tyde­lige på hvor det skal settes igjen kant­soner og hvor breie de skal være. Vær klar over at kommu­nale vedtak kan stille stren­gere krav enn skogbruket. 

Vassdrag, våtmarker og biolo­gisk viktige områder (bvo) krever kant­sone. Type hensyn legger føringer for hvor brei kant­sonen i bør være. Dette medfører at noe veived­li­ke­hold, som krat­tryd­ding, må tilpasses når veien ligger inntil eller i kant­sonen. For å sikre en farbar vei må ofte noe av kant­ve­ge­ta­sjonen ryddes, men helst mot et minimum. Så mye kant­sone­areal som mulig bør settes igjen så lenge det ikke går ut over veiens funk­sjo­na­litet eller konstruksjon. 

Husk: Alltid doku­menter dine valg når det kommer til inngrep i kant­sone (jf. PEFC). Ved større inngrep eller fjer­ning av deler av kant­sone bør kommunen alltid kontaktes. 

Der det skal settes igjen kant­sone kan følgende gjøres: 

• Der veien ikke har grøft, men heller ned mot f.eks. vass­drag kan tiltak gjøres i arealet som regnes som fylling, men rydde­bredde bør ikke over­stige 1,5 m på utsiden av veiskulder. Avstanden til hensynet vil ha stor betyd­ning for om rydde­arealet bør være mindre eller at inngrepet tilpasses. 
• Der vannvei er inntil veikant og «er veiens grøft», skal ikke motgå­ende kant røres.
• Graving og tiltak i vann­veier kan regnes som vass­drags­tiltak (vann­res­surs­lova).
• Der sikt er avgjø­rende for å ivareta trafikk­sik­kerhet kan kant­soner fjernes. 
• Det godtas ofte en viss grad av skjøtsel av kant­sone for å fjerne utstik­kende og bøyde trær som påvirker frem­kom­me­lighet, sikt og sikkerhet. 
• Åpne lommer uten kant­ve­ge­ta­sjon med formål å fremme rekrea­sjon og friluftsliv kan godkjennes. F.eks. fiske-/raste-plass ved tjern. 

Allmenheten

Allmennheten mangler ofte forstå­else for et aktivt drevet skog­bruk og dermed også grunn­laget for veiens opprin­nelse. Å hente inn vedli­ke­holdet på en forsømt skog­svei vil for mange oppleves som et stort terreng­inn­grep (opprus­ting). Det bør utvises forstå­else for andres bruk ved utfø­relse av vedlikehold. 

Dette kan gjøres ved å tilpasse tilta­kenes omfang, som å forsøke på å gi et inntrykk av et mindre inngrep i naturen ved å: 

• Stedvis redu­sere kratt­knu­sings­bredden, og tilpasse ryddingen manuelt. 
• Sette igjen symboltrær og land­skaps­bry­tere ved kanthogst. 
• Benytte slitelag med fin korn­for­de­ling der det ferdes mange. 
• Veinormalene anbe­faler 0–16.  
• Skilting og infor­ma­sjon er alltid positivt. 

Veigrøfter 

Grøfter må avsluttes riktig mot vassdrag: 

• Avslutt grøf­ting noen meter før vassdrag. 
• Etabler et sedimentbasseng. 
• Ha et urørt parti med vege­ta­sjons­dekke av gress og mose for å filtre­rere vannet før det slippes ut i vassdraget. 
• Stikkrenner med kort distanse til vass­drag må ha et sedi­ment­bas­seng ved innløp. 
• Husk å tømme bassenget ved behov. 
• Utløp må ved behov erosjonssikres. 

Vedlikehold nær offentlig vei 

Arbeid ved offentlig vei utløser krav om vars­lings­plan. Ordinært vedli­ke­hold utløser derimot ikke et krav om vars­lings­plan fordi tids­bruken for tiltaket er minimal. Dette gjelder for grusing, slod­ding, høvling og kratt­knu­sing. Men ved større tiltak, som skift av stikk­renne ved avkjør­selen, vil det stilles krav til varslingsplan. 

Byggherre 

Skal det iverk­settes tiltak som ikke regnes som ordi­nært vedli­ke­hold, som for eksempel fiks av bru eller skift av en større stikk­renne, da kan bygg­herre­for­skrif­tens bestem­melser inntre. Veieier eller styret for veien regnes som bygg­herre, og må følge opp bestem­mel­sene. Ved behov for infor­ma­sjon, ta nett­kurset: Byggherre på skog­svei­pro­sjekt.  

Kartlegging av spesielle hensyn

God kart­leg­ging av strek­ninger der det kreves særskilte hensyn ved vedli­ke­holdet er meget viktig. Denne kart­leg­gingen og ordren til utfø­rende entre­prenør må være tydelig. 

Vedlikeholdsbehov skal kart­legges, beskrives og meddeles på en over­siktlig og presis måte – hvor, når og hvordan. Vedlikeholdsbehovet for hvert enkelt år må detalj­plan­legges. Dette kan gjøres i et Excel-ark Registrering av vedli­ke­holds­behov.   

Tips: Lag en veived­li­ke­holds­plan som konkre­ti­serer når ulike vedli­ke­holds­tiltak skal gjøres og hvor ofte. 

Denne artik­kelen er utar­beidet med støtte fra Skogbrukets Verdiskapningsfond.