Veivedlikehold – spesi­elle hensyn

Veivedlikehold må gjøres for å ivareta kvali­teten på veien. Ved veived­li­ke­hold skal vi ta hensyn etter PEFC-skog­stan­dard og lovverket, som f.eks. vann­res­surs­lova. Til eksempel, så konkre­ti­seres blant annet hensyn til nøkkel­bio­toper og biolo­gisk viktige områder (i hhv. PEFC krav­punkt 22 og 23). I tillegg er vann­mil­jøet viktig (PEFC krav­punkt 27. Vannbeskyttelse. Se spesielt på kule­punktet om grøf­te­rensk og suppleringsgrøfting). 

Nedenfor tar vi for oss tips og eksempler på hensyn som skal ivaretas ved veivedlikehold. 

Hva regnes som veien? 

Grøft, toppen av skjæ­ring og bunn av fylling regnes som en del veien. Tiltak, som graving, utenfor det som regnes veien er søknads­pliktig. Dette med hensyn til bl.a. kulturminner. 

Vegetasjon på veikant 

Det anbe­fales å holde vege­ta­sjon unna 2 – 3 meter inn fra grøfte­kant for å sikre tørk av veien, unngå strø, samt å sikre frem­kom­me­lighet ved å unngå at kvist og mindre trær lener seg inn i veibanen. Men med hensyn til det visu­elle og det å utnytte arealet til skog­pro­duk­sjon kan det stedvis være fornuftig å slippe skogen nærmere grøft, men aldri i grøfta. Skogsveikanten bør stelles hardt for å få rela­tivt få og robuste trær. Grøft skal alltid holdes fri for vegetasjon! 

Kantsoner 

Skoglova med tilhø­rende stan­darder er tyde­lige på hvor det skal settes igjen kant­soner og hvor breie de skal være. Vær klar over at kommu­nale vedtak kan stille stren­gere krav enn skogbruket. 

Vassdrag, våtmarker og biolo­gisk viktige områder (bvo) krever kant­sone. Type hensyn legger føringer for hvor brei kant­sonen i bør være. Dette medfører at noe veived­li­ke­hold, som krat­tryd­ding, må tilpasses når veien ligger inntil eller i kant­sonen. For å sikre en farbar vei må ofte noe av kant­ve­ge­ta­sjonen ryddes, men helst mot et minimum. Så mye kant­sone­areal som mulig bør settes igjen så lenge det ikke går ut over veiens funk­sjo­na­litet eller konstruksjon. 

Husk: Alltid doku­menter dine valg når det kommer til inngrep i kant­sone (jf. PEFC). Ved større inngrep eller fjer­ning av deler av kant­sone bør kommunen alltid kontaktes. 

Der det skal settes igjen kant­sone kan følgende gjøres: 

  • Der veien ikke har grøft, men heller ned mot f.eks. vass­drag kan tiltak gjøres i arealet som regnes som fylling, men rydde­bredde bør ikke over­stige 1,5 m på utsiden av veiskulder. Avstanden til hensynet vil ha stor betyd­ning for om rydde­arealet bør være mindre eller at inngrepet tilpasses. 
  • Der vannvei er inntil veikant og «er veiens grøft», skal ikke motgå­ende kant røres.
  • Graving og tiltak i vann­veier kan regnes som vass­drags­tiltak (vann­res­surs­lova).
  • Der sikt er avgjø­rende for å ivareta trafikk­sik­kerhet kan kant­soner fjernes. 
  • Det godtas ofte en viss grad av skjøtsel av kant­sone for å fjerne utstik­kende og bøyde trær som påvirker frem­kom­me­lighet, sikt og sikkerhet. 
  • Åpne lommer uten kant­ve­ge­ta­sjon med formål å fremme rekrea­sjon og friluftsliv kan godkjennes. F.eks. fiske-/raste-plass ved tjern. 

Allmenheten

Allmennheten mangler ofte forstå­else for et aktivt drevet skog­bruk og dermed også grunn­laget for veiens opprin­nelse. Å hente inn vedli­ke­holdet på en forsømt skog­svei vil for mange oppleves som et stort terreng­inn­grep (opprus­ting). Det bør utvises forstå­else for andres bruk ved utfø­relse av vedlikehold. 

Dette kan gjøres ved å tilpasse tilta­kenes omfang, som å forsøke på å gi et inntrykk av et mindre inngrep i naturen ved å: 

  • Stedvis redu­sere kratt­knu­sings­bredden, og tilpasse ryddingen manuelt. 
  • Sette igjen symboltrær og land­skaps­bry­tere ved kanthogst. 
  • Benytte slitelag med fin korn­for­de­ling der det ferdes mange. 
  • Veinormalene anbe­faler 0 – 16. 
  • Skilting og infor­ma­sjon er alltid positivt. 

Veigrøfter 

Grøfter avsluttes riktig mot vassdrag: 

  • Avslutt grøf­ting noen meter før vassdrag. 
  • Etabler et sedimentbasseng. 
  • Ha et urørt parti med vege­ta­sjons­dekke av gress og mose for å filtre­rere vannet før det slippes ut i vassdraget. 
  • Stikkrenner med kort distanse til vass­drag må ha et sedi­ment­bas­seng ved innløp. 
  • Husk å tømme bassenget ved behov. 
  • Utløp må ved behov erosjonssikres. 

Vedlikehold nær offentlig vei 

Arbeid ved offentlig vei utløser krav om vars­lings­plan. Ordinært vedli­ke­hold utløser derimot ikke et krav om vars­lings­plan fordi tids­bruken for tiltaket er minimal. Dette gjelder for grusing, slod­ding, høvling og kratt­knu­sing. Men ved større tiltak, som skift av stikk­renne ved avkjør­selen, vil det stilles krav til varslingsplan. 

Byggherre 

Skal det iverk­settes tiltak som ikke regnes som ordi­nært vedli­ke­hold, som for eksempel fiks av bru eller skift av en større stikk­renne, da kan bygg­herre­for­skrif­tens bestem­melser inntre. Veieier eller styret for veien regnes som bygg­herre, og må følge opp bestem­mel­sene. Ved behov for infor­ma­sjon, ta nett­kurset: Byggherre på skog­svei­pro­sjekt.  

Kartlegging av spesi­elle hensyn

God kart­leg­ging av strek­ninger der det kreves særskilte hensyn ved vedli­ke­holdet er meget viktig. Denne kart­leg­gingen og ordren til utfø­rende entre­prenør må være tydelig. 

Vedlikeholdsbehov skal kart­legges, beskrives og meddeles på en over­siktlig og presis måte – hvor, når og hvordan. Vedlikeholdsbehovet for hvert enkelt år må detalj­plan­legges. Dette kan gjøres i et Excel-ark Registrering av vedli­ke­holds­behov.   

Tips: Lag en veived­li­ke­holds­plan som konkre­ti­serer når ulike vedli­ke­holds­tiltak skal gjøres og hvor ofte. 

Mulig løsning
SOKIGO i Sverige kan levere et program som digi­ta­li­serer veilaget. Her kan ulike vedli­ke­holds­opp­gaver legges inn, for eksempel kan alle stikk­ren­nene regist­reres. Fra systemet kan veilaget få ut ei Excel-fil med budsjett og priser (etter innlagte forut­set­ninger). Dette verk­tøyet koster 4 – 5000 kr i året, noe som gjør den best egent for større veilag, som f.eks. et veivedlikeholdslag. 

Denne artik­kelen er utar­beidet med støtte fra Skogbrukets Verdiskapningsfond. 

  • Martin Bråthen

    Martin er prosjekt­leder, og arbeider nesten uteluk­kende med faget skog­s­veier. Krav og forma­li­teter, orga­ni­se­ring, veivedli­ke­hold, økonomi, veiplan­leg­ging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det admi­ni­stra­tive rundt kursene som omhandler skog­s­veier.