Utvikling i veinormalenes standardkrav 

Notat fra Dag Skjølås, Norges Skogeierforbund 

I 1961 utar­beidet Norges Skogeierforbund forslag til regler om klas­si­fi­se­ring av skog­s­veier. Forslaget ble revi­dert i 1964 i samar­beid med Maskinentreprenørenes Forening og Skogbruksforeningen av 1950 (Tennås 1967). I tillegg til bestem­melser om tekniske krav, ble det utar­beidet arbeids­be­skri­velser og profil­teg­ninger eller såkalte normaler. Dette var første utgave av det vi i dag kjenner som veinor­maler for skogsveier. 

Reglene hadde mange likheter med dagens veinor­maler. Kravene til vegbredde, kurvatur og stig­nings­for­hold i veiklasse I, II og III skilte seg lite fra de kravene som gjelder for veiklasse 2 og 3 i dag. Veiklasse IV var den gang veier som ble bygget uten bærelag for bruk i tørre peri­oder eller peri­oder med frost, og veiklasse V var traktorveier. 

Veinormalene fra 1964

Veinormalene fra 1964 sier ingen ting om hvilken type kjøretøy som lå til grunn for de kravene som ble satt. Disse norma­lene ble imid­lertid utar­beidet i en periode hvor tømmer­trans­porten stort sett fore­gikk på kjøretøy med to eller tre aksler, og hvor et lass besto av én tømmer­lengde. Derfor er det naturlig å anta at det var slike kjøretøy som lå til grunn for de kravene som ble stilt. 

I 1964 var det skog­næ­rin­gens egne orga­ni­sa­sjoner som sto for utar­bei­delsen av veinor­ma­lene. Skogdirektoratet i Landbruksdepartementet stilte seg bak og anbe­falte kravene. Dette ble endret i 1980. Da utga Landbruksdepartementet nye veinor­maler for skog­s­veier. Den store endringen i disse norma­lene var at kravene til aksel­last ble økt fra 8 til 10 tonn. Det hadde sammen­heng med utvik­lingen på riks­veg­nettet der de første vegene fikk ti tonns aksel­last i 1971. I tillegg ble det opprettet ei ny veiklasse IV hvor tillatt stig­ning ble økt til 14 prosent i trans­por­tret­ningen og 18 prosent i retur­ret­ningen. Tidligere hadde maksimal tillatt stig­ning vært 12 prosent. 

Veinormalene fra 1980

Veinormalene fra 1980 inne­holder heller ingen opplys­ninger om hvilken kjøre­tøy­type som var dimen­sjo­ne­rende, men på denne tida var treakslet bil med treakslet tilhenger blitt vanlig. Lassene besto av to tømmer­lengder. Det forklarer blant annet hvorfor veinor­ma­lene fra 1980 har større bredde­ut­vi­delser enn veinor­ma­lene fra 1964. 

Veinormalene fra 1980 ble utformet mens det fort­satt var svært arbeids­kre­vende og kost­bart å sprenge fjell, og spren­ging og knusing av fjell for å produ­sere vegbyg­gings­masser var helt uaktuelt. Ved bygging av skog­s­veier var det derfor viktig å unngå fjell­spren­ging og i størst mulig grad basere vegbyg­gingen på bruk av sted­egne løsmasser. Denne tilnær­mingen preget skog­bru­kets vegbyg­ging helt fram til 1990-tallet, og forklarer hvorfor veinor­ma­lene fra 1980 hadde forholdsvis omtrent­lige krav både til masse­kva­litet og lagtjuk­kelser i veikonstruksjonen. 

Veinormalene fra 1997

Normalene fra 1997 var de første norma­lene som var utformet med tanke på tømmer­vogntog med lang­henger. Sammenlignet med tidli­gere veinor­maler var disse norma­lene i større grad inspi­rert av vegbyg­ging i offentlig sektor. Gjennom nye korn­for­de­lings­kurver ble det stilt klare kvali­tets­krav både til bære- og slite­lags-masser. Kravene til bære­lags­tjuk­kelser ble diffe­ren­siert både etter under­byg­ning og etter defi­nerte masse­kva­li­teter i over­byg­ningen. tillegg ble kravene til bredde­ut­vi­delser i svin­gene skjerpet inn. I veinor­ma­lene fra 1997 ble det også opprettet ei ny veiklasse 5 for ekstra bratte sommer­bil­veier tilpasset kjøring med tømmerbil uten tilhenger. 

Revisjon 2013

I 2013 revi­derte Landbruks- og matde­par­te­mentet og Landbruksdirektoratet norma­lene fra 1997. Ved denne revi­sjonen ble det kun gjort mindre endringer. Kravene til rund­kjø­ringer ble strammet inn, og kravene til bære­lags­tjuk­kelser ble økt gjennom omde­fi­ne­ring av hva som er liten og normal trafikk­be­last­ning. På denne måten tar veinor­ma­lene fra 2013 (sist oppda­tert i 2016) høyde for at skogs­drif­tene nå gjen­nom­føres mer inten­sivt enn tidligere. 

Sammenlikning av veinormalene fra 1964 og frem til i dag

Tabell 1 viser et utvalg av krav til skogs­bil­veier fra ulike veinor­maler. Siden veiklasse­be­teg­nel­sene har endret seg noe, viser tabellen kravene til veiklasse II i norma­lene fra 1964 og kravene til veiklasse 3 i norma­lene fra 1980, 1997 og 2013.

Sammenligningen viser at mange av de kravene som stilles til skogsveger har forandret seg lite over denne peri­oden på mer enn 50 år: 

• Kravene til vegbredde har stort sett vært de samme hele tiden. 

• Kravene til linje­fø­ring og stig­ning har heller blitt redu­sert enn strammet inn. I tillegg til det som går fram av tabellen er det opprettet to nye veiklasser, klasse 4 og 5. Begge disse veiklas­sene har lempe­li­gere krav til stig­ning enn det som var krav til skogsveger på 60-tallet. 
• På noen områder er imid­lertid kravene strammet inn. Det gjelder spesielt bære­evne. Av Tabell 1 går det fram at tillatt aksel­last ble økt fra 8 tonn i 1964 til 10 tonn i 1980. Det hadde sammen­heng med utvik­lingen på det offent­lige vegnettet der de første riks­ve­gene fikk 10 tonns aksel­last i 1971. Skjerpede krav til bære­evne ble også fulgt opp med økte krav til grøfter. I 1997 ble kravene til grøfter redu­sert litt, og det hadde sammen­heng med økt fokus på miljø og estetikk. 
• Tabell 1 viser at kravene til bredde­ut­vi­delser i kurver har økt bety­delig. Det er en konse­kvens av økte vogn­tog­lengder og endrede sporings­egen­skaper. Fra 1997 har kravene til bredde­ut­vi­delser både vært avhengig av kurve­ra­dius og kurve­lengde. Det siste området som har fått skjer­pede krav, er snuplasser. 
• De første veinor­ma­lene inne­holder kun beskri­velser av T‑snuplasser for rygging. Etter hvert har kravene til lengde på slike snuplasser økt. I norma­lene fra 1980 ble rund­kjø­ring lansert som ny snuplass, og i de siste utga­vene av veinor­ma­lene har kravene til slike snuplasser blitt skjerpet inn.