Tiltak i tett eller forsømt skog

Utgangspunktet er at vi har tilstrek­kelig antall friske planter av hovedtreslaget.

Dersom hoved­tre­slaget skal være gran, vil boni­teten (markas produk­sjons­evne) være førende for hvor mange planter som plantes. Det er utviklet en Standard for utplan­tings­tall av gran for innlandet som er smart å følge, både faglig og økonomisk.

Når det gjelder foryn­gelse av furu, skjer dette som oftest naturlig sammen
med mark­be­red­ning.

Ny stan­dard for ungskog­pleie for Innlandet
Ungskogpleie i form av lauv­ryd­ding og even­tuelt avstands­re­gu­le­ring er det viktigste tiltaket du kan utføre i et bestands livsløp, både med hensyn til biolo­gisk effekt og areal­av­kast­ning over tid.
felles stan­dard for ungskogpleie

Lauvrydding
Fjerne konkur­re­rende vege­ta­sjon, normalt lauv­trær. Svært viktig for
bartrærnes vekst. Avstandsregulering Sette igjen de beste bartrærne, jevnest mulig fordelt på arealet.

Anbefalinger for ungskogpleie

• Kort oppsum­mert betyr stan­darden følgende for deg som skogeier:
• Alle bestand skal vurderes 5–10 år etter foryn­gelse. Tidligst på de beste bonitetene.
• Lauvrydding bør gjen­nom­føres når bartrærne er 1–5 m. Ofte er det behov for to inngrep der konkur­ransen er stor tidlig i bestan­dets liv.
• Uavhengig av bonitet, er opti­malt trean­tall etter ungskog­pleie 150 – 250 trær per dekar. Ved jevn forde­ling av trærne gir dette 90 % eller mer av optimal verdi­pro­duk­sjon per areal. For å oppnå 100 % verdi­pro­duk­sjon, sier teorien at det bør stå igjen 240 trær per dekar.
• Tette holt i ellers glisne bestand regu­leres til en minste­av­stand på 1,5 meter.
• I svært tette furu­for­yn­gelser kan to inngrep være fornuftig/lønnsomt.

Standarden er

• basert på best tilgjen­gelig forsk­nings- og erfa­rings­ba­sert kunnskap
• boni­tets­uav­hengig og tynningsuavhengig
• innenfor rammen av bære­kraftig skogbruk

Forskningen har flere ganger regnet seg frem til at dersom ungskog­pleien ikke utføres, risi­kerer du, i de tilfeller hvor det er stor lauvinn­blan­ding, å sitte igjen med en areal­av­kast­ning ned mot 50 % av potensialet.

Ungskogpleie kan du dekke med skog­fond med skatte­fordel, samt at de fleste kommuner gir stats­til­skudd i tillegg, dersom du velger å utføre tiltaket. Bruk skog­fondskalk­u­la­toren for å beregne din kostnad, og hvor mye penger du bør ha inne­stå­ende på din skog­fond­konto for å gjen­nom­føre plan­lagte tiltak på et senere tids­punkt. Ungskogpleie redu­serer andelen rydde­trær i det frem­ti­dige
bestandet, dermed øker lønn­som­heten ved tynning og hovedhogst.

Når trærne har kommet opp i en høyde på 9–13 meter (ung hogst­klasse 3)
og det ikke er utført, eller er gjort for svak ungskog­pleie, bør det vurderes
en biotyn­ning hvor hele eller deler av uttaket blir biovirke. En biotyn­ning
kan være en måte å forbedre den videre utvik­lingen i bestand på, og med
det unngå ytter­li­gere tap i areal­av­kast­ningen ved hovedhogst.

NB! Det er en dårlig stra­tegi å la være å gjøre ungskog­pleie for i stedet å gjen­nom­føre en biotyn­ning. Kvaliteten på de to første rotstok­kene på trærne er alle­rede bestemt når bestands­høyden har nådd 9–13 meter. Tidlig ungskog­pleie vil derimot føre til bedre kvalitet på hele treet.

Biotynning

En tidlig tynning hvor uttaket er kvist, topper samt stam­meved av bar- eller lauvtrær.

Biovirke omfatter hele trær, eller delvis kvis­tede stammer i bunter.

Hvilke inngangsverdier/kriterier bør bestandet ha for at man skal vurdere biotynning?

• Grana/furua må være under­trykt av lauv. Hvis ikke kan bestandet stå urørt til hoved­hogst gjennomføres

Dersom første krite­riet er oppfylt, bør følgende verdier også gjelde:

• Høyde 9–13 meter
• For å ivareta areal­av­kast­ningen ved hoved­hogst, bør trean­tall per dekar av
• hoved­tre­slaget være høyere enn 130–150 trær/dekar inklusiv arealet i stikk­veiene etter at tiltaket er gjennomført.
• Volumet på tynnings­ut­taket bør ikke over­stige 35 % av stående volum.

Med lave virkespriser på bioenergi­virke, blir biotyn­ning kun en inves­te­ring.
Virkesprisen må nærme seg 230–250 kr/m3 for at slike drifter skal gå med
over­skudd. De fleste skog­eiere vil derfor få under­skudd på tynningen.
Underskuddet kan imid­lertid dekkes med skog­fond, og med skatte­for­delen
knyttet til bruk av skog­fond blir egen­an­delen for å tynne i bestandet liten.

Biotynning, med et uttak på ca. 7 m³/dekar, gir et drifts­un­der­skudd påca. 350–450 kr/dekar. Dette tilsvarer omtrent prisen for hva du betaler for ungskog­pleie under normale omsten­dig­heter. Bruker du skog­fond til å dekke under­skuddet, betaler du i reali­teten kun ca. 30 % (avhengig av margi­nal­skatten din) av denne kost­naden etter skatt. Bruk skog­fondskalk­u­la­toren til å beregne hva biotyn­ningen vil koste. Men husk: Ungskogpleie er mer lønn­somt enn biotynning

Tynning med eller uten forhåndsrydding

Om tynning er lønn­somt eller ikke har vært omstridt i svært mange år. Når
mange velger å tynne, skyldes det tradi­sjon, skog­eiers oppfat­ning om hva
som er god skog­be­handlig, eller ønske om å ha en velpleid skog. 

Avgjørelsen er da som regel ikke basert på økonomi eller objektiv vurde­ring basert på forsk­nings­re­sul­tater. Som for ungskog­pleien, er det også for tynningen viktig at det står igjen tilstrek­kelig med frem­tids­trær etter inngrepet. Utfordringen er at masse­virke­pri­sene i flere år har vært lave (+/- 210 kr/m3). Dermed tynnes det ofte for hardt, samt at de største trærne tas ut for at drif­tene skal gå i null eller pluss for skog­eier. I tillegg er det viktig at du ikke venter for lenge med å gjen­nom­føre en even­tuell tynning. I en sen tynning blir de gjen­stå­ende trærne ofte usta­bile, og kan blåse ned i første storm i tillegg til at de får en minimal tilvekst. Er de største trærne i bestandet passert 19–20 meter, er det uansett ikke anbe­falt å tynne.

Forskningen har over mange år hevdet at for å ivareta areal­av­kast­ningen ved en senere hoved­hogst, er det viktig at det står igjen tilstrek­kelig volum etter at tynningen er gjen­nom­ført. Dette uttrykkes som grunn­flatesum (m2 /hektar), som sammen med høyden på skogen er en enkel metode å bestemme volum på. For å bestemme grunn­flate­summen brukes et relaskop, se instruksjonsvideo:

Nedre grense for hva som bør stå igjen (uttrykt i grunn­flatesum) etter tynning, er avhengig av hvilken bonitet/produksjonsevne marken har.

Ryddetrær er her defi­nert som alle trær under 8 cm i bryst­høyde når de største trærne i bestandet (over­høyden) er høyere enn 13 meter.

Utfordringen i flere bestand, er at det er kost­bart å ta ut tynnings­virke på grunn av såkalte rydde­trær som står innimellom tynnings­trærne. Selv om bestandet åpen­bart kan tynnes ut fra stående kubikk­masse, fordyrer rydde­trærne drifta. Antall rydde­trær kan som regel begrenses mye dersom ungskog­pleie utføres riktig og til rett tid i bestan­dets omløp.

Dersom poten­sialet for tynning er til stede, og det samtidig er mer enn 100 rydde­trær per dekar, bør du abso­lutt vurdere en forhånds­ryd­ding for å bedre økono­mien og kvali­teten på en even­tuell tynning. Forhåndsrydding før tynning kan finan­sieres med skog­fond med skatte­fordel, min skog­fond­konto. Skogkurs har laget en kalk­u­lator som beregner kost­nader ved rydde­trær og tynning, hvor du kan legge inn para­me­tere som finnes i skog­bruks­planen, eller fra dine egne målinger. Ut fra resul­ta­tene kan du vurdere om det er forsvarlig å gjen­nom­føre tynning eller ikke. I tillegg får man innblikk i kost­na­dene ved å oppar­beide en viss andel av rydde­trærne til masse­virke, noe som er svært vanlig for de fleste hogst­ma­skin­sjå­fører å gjøre. Et ryddetre med bryst­høyde-diameter på 7–8 cm, er godt innenfor kravene til en masse­virke­stokk, og blir ofte oppar­beidet selv om det ikke er lønnsomt.

Velger du å gjen­nom­føre en forhånds­ryd­ding før tynning, er følgende momenter viktig å tenke på for å få maksimal effekt av tiltakene:

• Forhåndsrydding bør utføres minst ett år før selve tynningen.
• Man bør bruke «rotstop» på stub­bene dersom forhånds­ryd­dingen utføres i vekstsesongen.
• For å få maksimal økono­misk utbytte av tiltaket, bør tiltaket finan­sieres
  gjennom bruk av skog­fond med skattefordel.

Hovedhogst
• Flatehogst forut­setter som regel plan­ting
• Frøtrestillingshogst forut­setter vanligvis mark­be­red­ning kombi­nert med naturlig foryn­gelse
• Skjermstillingshogst medfører ofte en kombi­na­sjon av både plan­ting og naturlig foryngelse

Hovedhogst bør utføres når skogen er hogst­moden, og kan gjen­nom­føres
på flere måter avhengig av hvordan ny skog skal forynges i etter­kant. I en hoved­hogst der alt driv­verdig virke tas ut i henhold til Norsk PEFC Skogstandard, vil even­tu­elle rydde­trær påvirke effek­ti­vi­teten til hogst­ma­skinen og føre til unød­vendig høye drifts­kost­nader. Stående rydde­trær kan dess­uten kile seg mellom stokker som legges på bakken, og utgjøre et problem ved videre hånd­te­ring av tømmeret.

En stor utford­ring for netto­øko­no­mien i en hoved­hogst, er at når det
er mange rydde­trær som hogst­ma­skinen må rydde vekk, faller ofte
produk­ti­vi­teten hos hogst­ma­skinen. Dette skyldes to forhold:

• rydde­kost­naden på trær som ikke skal opparbeides
• oppar­bei­ding av små trær som ikke burde opparbeides

Mange av rydde­trærne holder målene til en masse­virke­stokk, og sjåføren
oppar­beider derfor mange av disse i stedet for å legge de ned på bakken.
Volumet av disse småtrærne er maks 20 liter/tre (50 trær per kubikk, mot 3–4 trær per kubikk som er vanlig i en hoved­hogst), og blir derfor svært kost­bare å oppar­beide. Maskinen bruker med andre ord mye tid på lite volum, som bidrar til lav produk­ti­vitet (høye drifts­kost­nader) og dårlig netto­øko­nomi for skogeier.

Forhåndsrydding før hoved­hogst kan ikke dekkes med skog­fond, og vil som oftest ikke være så lønn­somt å få utført manuelt for skog­eier. Når vi vet at mange av disse rydde­trærne inngår i drifts­prisen til maskinen fordi de oppar­beides, bør du likevel vurdere forhånds­ryd­ding. Gjennomfører du forhånds­ryd­ding før hoved­hogst, er det viktig å sørge for redu­sert drifts­pris ved hoved­hog­sten, siden entre­pre­nøren bare trenger å konsen­trere seg om tømmeret som skal tas ut. Hvor mye det koster å fjerne rydde­trærne med hogst­ma­skin, og hva oppar­bei­ding av småtrær har å si for produk­ti­vi­teten, kan du finne ut av i kalk­u­la­toren som beregner kost­nader med rydde­trær og hovedhogst.»

For å oppnå en best mulig areal­av­kast­ning i din skog, er følgende de viktigste tilta­kene i skogbehandlingen:

• etab­le­ring av en tilfreds­stil­lende foryngelse
• korrekt utført ungskog­pleie til rett tid

Alle andre tiltak må vurderes nøye, siden de kan medføre redu­sert areal­av­kast­ningen ved hoved­hog­sten, eller negativ forrent­ning på investeringen.

Skogbrukets lønn­somhet er presset og det er vikti­gere enn på lenge å iden­ti­fi­sere de tiltak som sikrer verdi­skap­ning og lønn­somhet, både på bestands­nivå, for skog­eier og for hele skog­verdi­kjeden. Tross at ungskog­pleie er ansett for å være det mest lønn­somme tiltaket en skog­eier kan foreta seg, er det et bety­delig etter­slep av bestandspleie/skjøtsel i Norge i dag. I upleide bestand ender en gjerne opp med hard og skadelig konkur­ranse mellom lauv- og bartrær, og utsikter til store rydde­kost­nader om en vil rydde, eller svært variert virke­skva­litet om en ikke foretar seg noe i bestan­dets livsløp etter foryn­gelsen. Upleide bestand gir som regel lav areal­av­kast­ning ved hoved­hogst i forhold til pleide bestand. Det er vans­kelig å vite sikkert hva som vil være riktig tiltak, dvs. hva som vil gi best avkast­ning, og det er essen­sielt å kunne veilede skog­eiere til å gjøre de mest økono­miske beslut­nin­gene i et bestands levetid.