Ny skogeier på Agder

Fullversjon Fra butikken

De fleste som i dag overtar en skog­ei­endom i Agderfylkene har liten kunn­skap om skog­bruk. Før hadde de skog­faglig ballast med seg fra oppveksten eller fra fagskoler. Tidligere var salg av tømmer ofte en viktig del av årsinn­tekten
for bonden, og skogen en viktig arbeids­plass vinterstid. Nå er skogen gjerne en tilleggs­næ­ring, og for mange kun en hobby. 

Skogeieren er en viktig råvare­le­ve­randør til mange bedrifter. Gode råvarer kommer ikke av seg sjøl. Det må ikke slurves med plan­ting, ungskog­pleie og avstands­re­gu­le­ring om skogen skal produ­sere godt.

Hvor får du hjelp?

De viktigste personene i kommunen

• Skogbrukssjefen – Søk på kommu­nens hjem­me­sider.
• Faghjelpen – Søk f.eks. på Faghjelp Froland.
• Skogbruksleder/Virkeskjøper – Søk på atskog.no – nortommer.no

Statsforvalteren

Hos Statsforvalteren er det ansatte i Landbruksavdelingen som tar seg av
skog­bruks­spørsmål. Her finner du flere viktige fagper­soner som kan hjelpe
deg.

Faghjelp

Rundt i Agderfylkene er det orga­ni­sert et korps med faghjelp som er nært knyttet til skog­bruks­sjefen og skogbrukslederen/ skog­ei­er­laget. Dette er personer med god skog­faglig kunn­skap og som bistår skog­ei­erne med
nødvendig hjelp til å orga­ni­sere plan­ting og ungskogspleie. Disse fagper­sonene driver oppsø­kende virk­somhet, men setter også stor pris på å bli kontaktet. Velg ditt fylke og skog­ei­er­lags­om­råde for å finne rett person. Et fint ungskogsfelt kan være et resultat av et godt samar­beid mellom faghjelpen og skogeieren.

På nett

I dag er det mye nyttig infor­ma­sjon å finne på inter­nett. Søker en på skogkurs.no, skogfond.no, atskog.no, nortømmer.no, osv., finner man svar på det meste av det en trenger å vite som ny skog­eier.
De fleste orga­ni­sa­sjoner og lag har infor­ma­tive hjem­me­sider, og de
er ofte også aktive på Facebook.

Tømmersalg for dummies

I Rogaland utar­beidet de i 2015 et hefte som heter Tømmersalg for dummies. Heftet gir en enkel å grei innfø­ring i det å selge tømmer. 

Fagtidskrifter

Skog, tidli­gere Skogeieren, er kanskje det mest kjente fagtids­skriftet
om skog­bruk. Utgis av Norges Skogeierforbund. Norsk Skogbruk er et fagblad med stor faglig tyngde og mye godt skog­stoff. Utgis av Det norske Skogselskap. Det er en rekke andre fagtids­skrifter også, men disse retter seg mer mot produk­sjon og videre­for­ed­ling. Det er veldig mye infor­ma­sjon å finne bare en leter.

Kurs

I mange år har det vært arran­gert kurs i de fleste kommuner i regi av Aktivt Skogbruk – en kurs­serie fra Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs). Stell og vedli­ke­hold av motorsag, hogst­tek­nikk, apte­ring, ungskog­pleie, Skogfond, skatte­regler mv. Slike kurs varierer fra en kveld inne til noen dager i skogen, og gjen­nom­føres av dyktige instruktører.

Årlig gjen­nom­føres det rundt 50 slike kurs i Agderfylkene. Skogbruksansvarlig i kommunen, faghjelpen eller skog­bruks­le­deren kan gi deg mer opplys­ninger om aktu­elle kurs.


Skogeierlaget i kommunen har som regel også et par skog­kvelder i året hvor de tar opp aktu­elle temaer med medlem­mene. Temaene er mange, og ofte avhengig av innspill fra den enkelte skog­eier. Still opp, for det er viktig at skog­ei­er­laget blir kjent med de nye skog­ei­erne. I tillegg blir dere kjent med andre skog­eiere som kanskje har de samme utford­rin­gene som det dere har.

Viktige orga­ni­sa­sjoner

• Skogselskapet i Agder driver blant mye annet et aktivt infor­ma­sjons­ar­beid overfor skoler, allmen­heten og andre skog­in­ter­es­serte.
• Bygdesagforeningen i Agder er en samlings­plass for mange av de som driver med småsag­bruk.
• Agder juletre er en forening som sitter med nyttig erfa­ring som kan kontaktes om noen plan­legger å begynne med jule­tre­pro­duk­sjon.
• Agder Skog- og trenæ­rings­forum er en del av Skognæringa Kyst SA, – næringas del av treparts­sam­ar­beidet i Kystskogbruket, et samar­beid mellom skog- og trenæ­ringa, fylkes­men­nene og fylkes­kom­mu­nene i de ti kyst­fyl­kene.
• Kvinner i skog­bruket er en orga­ni­sa­sjon som driver med veiled­ning og kursing også her i Agderfylkene.
• Norges Skogeierforbund er medlems­or­ga­ni­sa­sjonen for fler­tallet av private skog­eiere i Norge og en viktig del av land­bruks­sam­virket. De er en sentral over­byg­ging for andels­laga.
• Skogkurs er skog­bru­kets kompe­tans­ele­ve­randør. Skogkurs tilbyr nærings­ak­tører og forvalt­ningen kurs og andre kompe­tanse­he­vende produkter. Aktiv Skogbruk-kurs er et av tilbudene.

Kart


Det er alltid nyttig å ha gode kart tilgjen­gelig. På nettet er det i dag mulig å hente frem nærmest alt en ønsker. Bl.a. gir Nibio sine Gårdskart på Internett mye god infor­ma­sjon. Men det kan være fornuftig å sjekke om alt stemmer, for fort­satt kan det være feil og mangler. Det er også mulig å se stør­relsen på
eien­dommen, eller å finne ut om det er noe spesielt som en bør å
kjenne til. Kilden som også er en kart­tje­neste fra NIBO gir detal­jert infor­ma­sjon
om et stort spekter av ulike temaer. Gårdskart på nett: Med kommune, gards- og bruks­nummer finner du skogen din på nettet. Kilden gir mye infor­ma­sjon om ulike temaer 

Enkelte GPS-enheter har eiedoms­grenser tegner inn i kart­grunn­laget.
Til smart­te­le­foner finnes apper som i likhet med GPS-enheter viser hvor
du befinner deg på kartet. Dette er til stor hjelp ute i terrenget når en vil gjøre
seg kjent med grensene.


Kjøperorganisasjoner

Mange skog­eiere er medlem i et skog­ei­er­an­delslag, men bare et
fåtall av disse andels­la­gene er lands­dek­kende. Andelslagene kjøper tømmer av den enkelte skog­eier, og selger det så videre til aktuell indu­stri. Derfor kaller de seg nå tømmer­kjø­pere, men de tilbyr også andre tjenester som plan­ting og ungskogpleie.

I Agder-fylkene er det i hovedsak to aktive kjøperorganisasjoner:

  • AT Skog SA (Agder og Telemark Skogeierforening)
  • NORTØMMER AS

I Agderfylkene er de fleste skog­eiere andels­eier i AT Skog SA, men
noen har også knyttet seg til NORTØMMER AS som eies av
NORSKOG.
NB: Det fleste spørs­må­lene som nye skog­eiere går med, er det
ansatte i disse orga­ni­sa­sjo­nene som kan og vil svare på.


Skogfond

Skogfond


Dette er et svært viktig tema for alle skog­eiere, men som mange dess­verre ikke kan nok om. Det er en rekke tiltak du kan bruke skog­fond­midler til. Det er mye god infor­ma­sjon å finne på skogfond.no.

Som skog­eier er du lovpå­lagt å sette av minst fire prosent av
inntek­tene fra tømmer­salg gjennom skog­fonds­ord­ningen. Men
det er anled­ning til å sette av inntil 40 prosent. Ordningen med skog­fond­midler er tenkt for å etab­lere ny skog, og til å holde den voksende skogen i god stand. Midlene kan også brukes til å bygge og vedli­ke­holde veier og velte­plasser, miljø­tiltak, kurs­av­gifter mv. Derfor er det viktig å ha nok penger på denne kontoen.

Gjøres det tiltak på eien­dommen der det brukes penger fra skog­fond­kon­toen, er det viktig å kjenne til at dette gir bety­de­lige skatte­for­deler for skog­ei­eren.
Skogfondkalkulatoren på nett viser deg hvordan du beregner gevinsten. Da vil du også se at det er viktig å ha penger på kontoen. Det er klare regler for hva en kan bruke skog­fond­mid­lene til. Lokalt er det skog­bruks­sjefen i kommunen som kan mest om dette. Hos Fylkesmannen i Aust– og Vest Agder er det ansatte som jobber spesielt med dette.

VÆR KLAR OVER

I Norge er alle tømmer­kjø­pere serti­fi­sert etter Norsk PEFC Skogstandard.
Vi anbe­faler deg å ta et kurs i Norsk PEFC Skogstandard som orga­ni­sa­sjo­nene arrangerer.

De fleste tømmer­kjø­pere krever at du tar et slikt kurs dersom du skal plan­legge eller gjen­nom­føre drift på egen eiendom.

Norsk PEFC-skog­stan­dard omfatter 27 krav­punkter. Standarden skal sikre natur­mang­foldet i området der det drives tømmer­drift. I Lov om skog­bruk §4 under­strekes det at skog­ei­eren alltid har ansvaret for tilstanden på egen eiendom. Har du store eike­trær på innmarka på eien­dommen, er det viktig å vite at alle eike­trær over en viss stør­relse er vernet. Mer om dette finner du også på nett. Det er f.eks ikke lov å bygge perm­a­nente trak­tor­veier, plante til innmark med jule­trær, grøfte myrer, ødelegge kultur­minner, hogge i nøkkel­biotop osv. Det kan i noen tilfeller søkes til Fylkesmannen om tilla­telse. Å plante uten­landske treslag krever også godkjen­ning av Fylkesmannen. Hold alltid god dialog med skog­bruks­le­deren eller den skog­an­svar­lige i kommunen.