Fullversjon Fra butikken
De fleste som i dag overtar en skogeiendom i Agderfylkene har liten kunnskap om skogbruk. Før hadde de skogfaglig ballast med seg fra oppveksten eller fra fagskoler. Tidligere var salg av tømmer ofte en viktig del av årsinntekten
for bonden, og skogen en viktig arbeidsplass vinterstid. Nå er skogen gjerne en tilleggsnæring, og for mange kun en hobby.
Skogeieren er en viktig råvareleverandør til mange bedrifter. Gode råvarer kommer ikke av seg sjøl. Det må ikke slurves med planting, ungskogpleie og avstandsregulering om skogen skal produsere godt.
Hvor får du hjelp?
De viktigste personene i kommunen
• Skogbrukssjefen – Søk på kommunens hjemmesider.
• Faghjelpen – Søk f.eks. på Faghjelp Froland.
• Skogbruksleder/Virkeskjøper – Søk på atskog.no – nortommer.no
Statsforvalteren
Hos Statsforvalteren er det ansatte i Landbruksavdelingen som tar seg av
skogbruksspørsmål. Her finner du flere viktige fagpersoner som kan hjelpe
deg.
Faghjelp
Rundt i Agderfylkene er det organisert et korps med faghjelp som er nært knyttet til skogbrukssjefen og skogbrukslederen/ skogeierlaget. Dette er personer med god skogfaglig kunnskap og som bistår skogeierne med
nødvendig hjelp til å organisere planting og ungskogspleie. Disse fagpersonene driver oppsøkende virksomhet, men setter også stor pris på å bli kontaktet. Velg ditt fylke og skogeierlagsområde for å finne rett person. Et fint ungskogsfelt kan være et resultat av et godt samarbeid mellom faghjelpen og skogeieren.
På nett
I dag er det mye nyttig informasjon å finne på internett. Søker en på skogkurs.no, skogfond.no, atskog.no, nortømmer.no, osv., finner man svar på det meste av det en trenger å vite som ny skogeier.
De fleste organisasjoner og lag har informative hjemmesider, og de
er ofte også aktive på Facebook.
Tømmersalg for dummies
I Rogaland utarbeidet de i 2015 et hefte som heter Tømmersalg for dummies. Heftet gir en enkel å grei innføring i det å selge tømmer.
Fagtidskrifter
Skog, tidligere Skogeieren, er kanskje det mest kjente fagtidsskriftet
om skogbruk. Utgis av Norges Skogeierforbund. Norsk Skogbruk er et fagblad med stor faglig tyngde og mye godt skogstoff. Utgis av Det norske Skogselskap. Det er en rekke andre fagtidsskrifter også, men disse retter seg mer mot produksjon og videreforedling. Det er veldig mye informasjon å finne bare en leter.
Kurs
I mange år har det vært arrangert kurs i de fleste kommuner i regi av Aktivt Skogbruk – en kursserie fra Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs). Stell og vedlikehold av motorsag, hogstteknikk, aptering, ungskogpleie, Skogfond, skatteregler mv. Slike kurs varierer fra en kveld inne til noen dager i skogen, og gjennomføres av dyktige instruktører.
Årlig gjennomføres det rundt 50 slike kurs i Agderfylkene. Skogbruksansvarlig i kommunen, faghjelpen eller skogbrukslederen kan gi deg mer opplysninger om aktuelle kurs.
Skogeierlaget i kommunen har som regel også et par skogkvelder i året hvor de tar opp aktuelle temaer med medlemmene. Temaene er mange, og ofte avhengig av innspill fra den enkelte skogeier. Still opp, for det er viktig at skogeierlaget blir kjent med de nye skogeierne. I tillegg blir dere kjent med andre skogeiere som kanskje har de samme utfordringene som det dere har.
Viktige organisasjoner
• Skogselskapet i Agder driver blant mye annet et aktivt informasjonsarbeid overfor skoler, allmenheten og andre skoginteresserte.
• Bygdesagforeningen i Agder er en samlingsplass for mange av de som driver med småsagbruk.
• Agder juletre er en forening som sitter med nyttig erfaring som kan kontaktes om noen planlegger å begynne med juletreproduksjon.
• Agder Skog- og trenæringsforum er en del av Skognæringa Kyst SA, – næringas del av trepartssamarbeidet i Kystskogbruket, et samarbeid mellom skog- og trenæringa, fylkesmennene og fylkeskommunene i de ti kystfylkene.
• Kvinner i skogbruket er en organisasjon som driver med veiledning og kursing også her i Agderfylkene.
• Norges Skogeierforbund er medlemsorganisasjonen for flertallet av private skogeiere i Norge og en viktig del av landbrukssamvirket. De er en sentral overbygging for andelslaga.
• Skogkurs er skogbrukets kompetanseleverandør. Skogkurs tilbyr næringsaktører og forvaltningen kurs og andre kompetansehevende produkter. Aktiv Skogbruk-kurs er et av tilbudene.
Kart
Det er alltid nyttig å ha gode kart tilgjengelig. På nettet er det i dag mulig å hente frem nærmest alt en ønsker. Bl.a. gir Nibio sine Gårdskart på Internett mye god informasjon. Men det kan være fornuftig å sjekke om alt stemmer, for fortsatt kan det være feil og mangler. Det er også mulig å se størrelsen på
eiendommen, eller å finne ut om det er noe spesielt som en bør å
kjenne til. Kilden som også er en karttjeneste fra NIBO gir detaljert informasjon
om et stort spekter av ulike temaer. Gårdskart på nett: Med kommune, gards- og bruksnummer finner du skogen din på nettet. Kilden gir mye informasjon om ulike temaer
Enkelte GPS-enheter har eiedomsgrenser tegner inn i kartgrunnlaget.
Til smarttelefoner finnes apper som i likhet med GPS-enheter viser hvor
du befinner deg på kartet. Dette er til stor hjelp ute i terrenget når en vil gjøre
seg kjent med grensene.
Kjøperorganisasjoner
Mange skogeiere er medlem i et skogeierandelslag, men bare et
fåtall av disse andelslagene er landsdekkende. Andelslagene kjøper tømmer av den enkelte skogeier, og selger det så videre til aktuell industri. Derfor kaller de seg nå tømmerkjøpere, men de tilbyr også andre tjenester som planting og ungskogpleie.
I Agder-fylkene er det i hovedsak to aktive kjøperorganisasjoner:
- AT Skog SA (Agder og Telemark Skogeierforening)
- NORTØMMER AS
I Agderfylkene er de fleste skogeiere andelseier i AT Skog SA, men
noen har også knyttet seg til NORTØMMER AS som eies av
NORSKOG.
NB: Det fleste spørsmålene som nye skogeiere går med, er det
ansatte i disse organisasjonene som kan og vil svare på.
Skogfond
Dette er et svært viktig tema for alle skogeiere, men som mange dessverre ikke kan nok om. Det er en rekke tiltak du kan bruke skogfondmidler til. Det er mye god informasjon å finne på skogfond.no.
Som skogeier er du lovpålagt å sette av minst fire prosent av
inntektene fra tømmersalg gjennom skogfondsordningen. Men
det er anledning til å sette av inntil 40 prosent. Ordningen med skogfondmidler er tenkt for å etablere ny skog, og til å holde den voksende skogen i god stand. Midlene kan også brukes til å bygge og vedlikeholde veier og velteplasser, miljøtiltak, kursavgifter mv. Derfor er det viktig å ha nok penger på denne kontoen.
Gjøres det tiltak på eiendommen der det brukes penger fra skogfondkontoen, er det viktig å kjenne til at dette gir betydelige skattefordeler for skogeieren.
Skogfondkalkulatoren på nett viser deg hvordan du beregner gevinsten. Da vil du også se at det er viktig å ha penger på kontoen. Det er klare regler for hva en kan bruke skogfondmidlene til. Lokalt er det skogbrukssjefen i kommunen som kan mest om dette. Hos Fylkesmannen i Aust– og Vest Agder er det ansatte som jobber spesielt med dette.
VÆR KLAR OVER
I Norge er alle tømmerkjøpere sertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard.
Vi anbefaler deg å ta et kurs i Norsk PEFC Skogstandard som organisasjonene arrangerer.
De fleste tømmerkjøpere krever at du tar et slikt kurs dersom du skal planlegge eller gjennomføre drift på egen eiendom.
Norsk PEFC-skogstandard omfatter 27 kravpunkter. Standarden skal sikre naturmangfoldet i området der det drives tømmerdrift. I Lov om skogbruk §4 understrekes det at skogeieren alltid har ansvaret for tilstanden på egen eiendom. Har du store eiketrær på innmarka på eiendommen, er det viktig å vite at alle eiketrær over en viss størrelse er vernet. Mer om dette finner du også på nett. Det er f.eks ikke lov å bygge permanente traktorveier, plante til innmark med juletrær, grøfte myrer, ødelegge kulturminner, hogge i nøkkelbiotop osv. Det kan i noen tilfeller søkes til Fylkesmannen om tillatelse. Å plante utenlandske treslag krever også godkjenning av Fylkesmannen. Hold alltid god dialog med skogbrukslederen eller den skogansvarlige i kommunen.