Kort om veivedlikeholdet på skogsbilveier

SKogsbilveg som har grodd igjen og blitt til en sti. Foto.
En vei som ikke brukes vil vokse igjen, grøftene vil få reduserte drensegenskaper og veien vil med tiden miste bruksegenskapene. Klima og vegetasjonsvedlikehold må gjøres uansett. Foto: Martin Bråthen.

Dersom veiens standard skal opprettholdes, må den vedlikeholdes. Uansett om du har en gammel eller ny vei, så må den ses etter og vedlikeholdes. Det er uten tvil billigere å drive jevnt vedlikehold, fremfor vedlikehold etter skippertaksmetoden.

Et samar­beid om veived­li­ke­holdet er kost­nads­ef­fek­tivt og tids­be­spa­rende. Nybygde veier har ofte en vedli­ke­holds­plikt på 25 år. 

Dersom veien er finan­siert med stats­til­skudd, er det et krav at veien blir vedli­ke­holdt til den stan­dard den opprin­nelig ble bygd. For veier bygd uten tilskudd, kan dette kravet bli satt som vilkår i kommu­nens vedtak om godkjen­ning av veiplanen.

Jan Bjerketvedt, forsker ved NIBIO, har reflek­tert litt over kost­nads­for­de­linger for veived­li­ke­hold i disse artik­lene fra 2007:

Hva medfører slitasje og vedlikeholdsbehov? 

Mengden trans­port og type trans­port er i stor grad bestem­mende for hvor stor veis­li­ta­sjen blir. Vi skiller mellom klima – og bruks­s­li­tasje. Hvordan veis­li­tasje fordeler seg mellom disse må tilpasses etter klima­tiske forhold på stedet og erfa­ringer rundt bruks­in­ten­si­teten. Priser for veived­li­ke­hold vil variere etter tilstand på veien, utstyr, tilbud fra entre­prenør etc. Les mer om dette og hvordan vedli­ke­holds­kost­na­dene kan fordeles i veile­deren om veiøko­nomi (se kapittel om veivedlikehold). 

Opprusting – er «tungt» vedli­ke­hold. For opprus­ting og punkt­ut­bed­ringer er det viktig å konsul­tere med fagan­svarlig skog­bruks­sjef i kommunen om plan­lagte tiltak er søknads­plik­tige. Det er laget en mal for å regist­rere opprus­tings­be­hovet på veien din: «Opprusting av skogs­bilveg». Manglende vedli­ke­hold over tid kan medføre en vei i så dårlig forfat­ning at opprus­ting er eneste løsning, og det kun med de samme økono­miske virke­mid­lene som for vanlig veivedlikehold. 

Ombygging: Om tilstanden på veien er såpass dårlig, eller er konstruert på en slik måte at dagens kjøretøy ikke kan benytte veien på en sikker og rasjo­nell måte kan det bli aktuelt å søke om ombyg­ging. Det blir litt som å rykke tilbake til start. Husk at ombyg­ging gir grunnlag for full utnyt­telse av skog­fond, samt at det er mulig å søke tilskudd, men det er skog­bruks­le­deren i kommunen sin vurde­ring om tiltaket kan defi­neres som en ombyg­ging eller som opprus­ting. For noen punkt­ut­bed­rings­tiltak kan du søke om tilskudd (f.eks. bruer), sjekk med din kommune. 

  • Husk: du kan benytte skog­fond både til veived­li­ke­hold, opprus­ting og ombyg­ging etter bestem­mel­sene i forskrift om skogfond.

Metoder 

Les mer om veivedlikehold:

Konklusjonen er:  

  • Lag en vedlikeholdsplan 
  • Fastsett hvordan veilaget skal sikre midler til vedlikeholdet 
  • Vurder samar­beid med andre veilag 
  • Hør med skog­bruks­sjefen i kommunen om plan­lagte («vesent­lige») tiltak er søknads­plik­tige eller ikke. Hør også om mulig­heter for å benytte skog­fond og søke tilskudd. 

Ressurser

Jevnt vedlikehold av veien er billigst – Artikkel (Nyeggen og Bjerketvedt)

Lønnsomhetsvurdering av veived­li­ke­holdet – Artikkel (Bjerketvedt og Nyeggen)

Opprusting av skogs­bilveg – Mal for regist­re­ring av opprustingsbehov