Dersom veiens standard skal opprettholdes, må den vedlikeholdes. Uansett om du har en gammel eller ny vei, så må den ses etter og vedlikeholdes. Det er uten tvil billigere å drive jevnt vedlikehold, fremfor vedlikehold etter skippertaksmetoden.
Et samarbeid om veivedlikeholdet er kostnadseffektivt og tidsbesparende. Nybygde veier har ofte en vedlikeholdsplikt på 25 år.
Dersom veien er finansiert med statstilskudd, er det et krav at veien blir vedlikeholdt til den standard den opprinnelig ble bygd. For veier bygd uten tilskudd, kan dette kravet bli satt som vilkår i kommunens vedtak om godkjenning av veiplanen.
Jan Bjerketvedt, forsker ved NIBIO, har reflektert litt over kostnadsfordelinger for veivedlikehold i disse artiklene fra 2007:
Hva medfører slitasje og vedlikeholdsbehov?
Mengden transport og type transport er i stor grad bestemmende for hvor stor veislitasjen blir. Vi skiller mellom klima – og bruksslitasje. Hvordan veislitasje fordeler seg mellom disse må tilpasses etter klimatiske forhold på stedet og erfaringer rundt bruksintensiteten. Priser for veivedlikehold vil variere etter tilstand på veien, utstyr, tilbud fra entreprenør etc. Les mer om dette og hvordan vedlikeholdskostnadene kan fordeles i veilederen om veiøkonomi (se kapittel om veivedlikehold).
Opprusting – er «tungt» vedlikehold. For opprusting og punktutbedringer er det viktig å konsultere med fagansvarlig skogbrukssjef i kommunen om planlagte tiltak er søknadspliktige. Det er laget en mal for å registrere opprustingsbehovet på veien din: «Opprusting av skogsbilveg». Manglende vedlikehold over tid kan medføre en vei i så dårlig forfatning at opprusting er eneste løsning, og det kun med de samme økonomiske virkemidlene som for vanlig veivedlikehold.
Ombygging: Om tilstanden på veien er såpass dårlig, eller er konstruert på en slik måte at dagens kjøretøy ikke kan benytte veien på en sikker og rasjonell måte kan det bli aktuelt å søke om ombygging. Det blir litt som å rykke tilbake til start. Husk at ombygging gir grunnlag for full utnyttelse av skogfond, samt at det er mulig å søke tilskudd, men det er skogbrukslederen i kommunen sin vurdering om tiltaket kan defineres som en ombygging eller som opprusting. For noen punktutbedringstiltak kan du søke om tilskudd (f.eks. bruer), sjekk med din kommune.
- Husk: du kan benytte skogfond både til veivedlikehold, opprusting og ombygging etter bestemmelsene i forskrift om skogfond.
Metoder
Les mer om veivedlikehold:
Konklusjonen er:
- Lag en vedlikeholdsplan
- Fastsett hvordan veilaget skal sikre midler til vedlikeholdet
- Vurder samarbeid med andre veilag
- Hør med skogbrukssjefen i kommunen om planlagte («vesentlige») tiltak er søknadspliktige eller ikke. Hør også om muligheter for å benytte skogfond og søke tilskudd.
Ressurser
Jevnt vedlikehold av veien er billigst – Artikkel (Nyeggen og Bjerketvedt)
Lønnsomhetsvurdering av veivedlikeholdet – Artikkel (Bjerketvedt og Nyeggen)
Opprusting av skogsbilveg – Mal for registrering av opprustingsbehov
-
Martin Bråthen
Martin er prosjektleder, og arbeider nesten utelukkende med faget skogsveier. Krav og formaliteter, organisering, veivedlikehold, økonomi, veiplanlegging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det administrative rundt kursene som omhandler skogsveier.