Inspeksjon av bruer på landbruksvei

Inspeksjon av bruer på landbruksveier

Inspeksjon av bruer på land­bruks­veier skal være et bidrag til at veieier, veilag og offentlig forvalt­ning kan vurdere bruas tilstand ved inspek­sjon og gjøre tiltak som er nødvendig i dens videre drift og vedlikehold.

Brua di er nøkkelen til å krysse vass­faret slik at du kommer deg over på andre siden og får drevet rasjo­nell skogs­drift. Brua kan poten­sielt bli en stor flaske­hals hvis den ikke ses etter og vedli­ke­holdes. Store utbed­ringer og evt. en forny­else av krys­nings­punktet kan bli dyrt, men et bedre alter­nativ enn at det skjer en ulykke. Du som skog­eier sitter på alt ansvaret hvis det viser seg at brua ikke er i den stand den burde vært for å sikre trygg overfart. 

Skogkurs arbeider for tiden med å lage et forenklet vedli­ke­holds­hefte for land­bruks­vei­bruer. Dette heftet vil være ferdig i 2021. Enn så lenge kan du støtte deg på den eksis­te­rende hånd­boken – Inspeksjon av bruer på land­bruks­veier, som er ganske omfattende. 

Uansett – om du ikke gjen­nom­fører en full inspek­sjon: kom deg ut og se over brua. Disse punk­tene må du gå igjennom slik at du får et inntrykk av tilstanden på brua: 

  • Brukar og pilarer – står de som tenkt: rett, hel, god kontakt med grunnen (ikke undervasket) 
  • Overbygningen – ligger godt på brudekket og pilarer 
    • Tilstand på stålbjelkebru 
      • Stålbjelker – rust, defor­ma­sjoner, vurde­ring av bjelkekvalitet/dimensjonog plas­se­ring av bjelkene 
      • Tilstand på strøved og slite-planker – råte, oppstik­kende spiker og skruer, innfes­ting til stålbjelkene 
      • Tilstand på betong­dekke – sprekker, fukt­gjen­nom­treng­ning, synlig armering 
    • Tilstand på betongbru – sprekker, fukt­gjen­nom­treng­ning, synlig armering 
    • Tilstand på trebru – råte, mangler det biter/deler  
  • Generelt:  
    • Helt og reint 
    • Kontroller rekk­verk og evt. utbedre 
    • Fjerne buskas og kjerr som står nær brua 

I tillegg bør du stille deg følgende spørsmål og se om du finner noen svar: 

  • Hva vet du om brua? 
  • Har du tegninger og dokumentasjon? 
    • Hva sier doku­men­ta­sjonen om bæreevne? 

Det er fult mulig at brua er dimen­sjo­nert* for andre kjøretøy/tonnasjer enn det som benyttes i dag. Da må du infor­mere om restrik­sjoner på maks tillat vekt/aksellast.  

En bru som tilsyne­la­tende ser ut til å ha korrekt geometri og er hel og rein vil jeg personlig være mer komfor­tabel med å krysse enn ei bru som ser og kanskje er herjet av bruk og tidens tann. «Følelsen» skal riktignok ikke være en falsk trygghet. Er du usikker om bruas bære­evne og kvali­teten på mate­ria­lene som er benyttet? Kontakt et konsu­lent­firma som kan gjen­nom­føre en vurde­ring. Enten med personlig oppmøte eller om du kan gjen­nom­føre nødven­dige målinger og over­sende disse sammen med gode filmer og videoer (Sweco, Akonotroll, Safecontroll for å nevne noen). Inntil videre bør brua stenges og et infor­ma­sjons­skilt henges opp! 


Gammel og dårlig vedli­ke­holdt bru. Ser dårlig ut og er mest sann­synlig det! Anbefaler sten­ging og at du henger opp infor­ma­sjons­skilt inntil bruin­spek­sjon, utbed­ringer, repa­ra­sjoner og evt. utskif­ting av bru er gjennomført.

Husk: Vedlikehold av brua regnes som en del av det gene­relle veived­li­ke­holdet. Etter reglene kan du få dekket inntil 4 kr/lm/år av veived­li­ke­holds­kost­na­dene med Skogfond. Hvis du ett år har større vedli­ke­holds­behov, f.eks. for kost­nader på brua eller må skifte noen stikk­renner, må du be om godkjen­ning fra kommunen på forhånd for å få dekket tenkte kost­nader med skog­fond. Ved behov for større utbed­ringer kan du søke kommunen om punkt­ut­bed­ring og evt. ombyg­ging. Her kan du også se på mulig­heter for tilskudd.

Har du spørsmål? Kontakt oss på Skogkurs eller din skog­bruks­leder i kommunen, så skal vi prøve å hjelpe.

* Til å vurdere dimensjoneringen/bruksklassen (Bk) på stål­bjelke­bruer er det utar­beidet grunn­lags­ta­beller. Les mer i denne artik­kelen: Oppdaterte grunn­lags­ta­beller for stål­bjelke­bruer på landbruksveier

  • Martin Bråthen

    Martin er prosjekt­leder, og arbeider nesten uteluk­kende med faget skog­s­veier. Krav og forma­li­teter, orga­ni­se­ring, veivedli­ke­hold, økonomi, veiplan­leg­ging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det admi­ni­stra­tive rundt kursene som omhandler skog­s­veier.