Vedlikeholdet deles normalt inn i sommer og vintervedlikehold. Dette litt med hensyn til hva du kan bruke skogfond på og ikke.
Vedlikehold som er berettiget bruk av skogfond er:
- Grusing – opprettholde toppdekke
- Maskinell behandling av toppdekket (slodding, skraping og høvling)
- Kjemisk behandling av toppdekket (dustex og salting)
- Vegetasjonskontroll (krattknusing)
- Opprettholdelse av drenssystemet (vedlikeholdsgrøfting, stikkrenne vedlikehold og ev. skift, og vedlikehold av landbruksveibru)
- Skadeforebyggende tiltak mot flomskader (eksempler: tining av stikkrenner, fjerning av snøkanter ved snøsmelting)
Vintervedlikehold som snøbrøyting, skraping, strøing, sette ut brøytestikker etc. er ikke skogfondsberettiget.
Vedlikeholdsplikt
Ved godkjenning av byggesøknad kan det stilles vilkår om veivedlikehold og alltid ved tilskudd (vanlig 20–25 år). Vannressurslova legger dessuten til grunne en vedlikeholdsplikt på alle vannveier som er tuklet med, som f.eks. der stikkrenner leder vannet igjennom veien. Uavhengig og det stilles vilkår om vedlikehold, vil det være mest lønnsomt å drive jevnlig og planmessig vedlikehold.
Planmessig vedlikehold
Alt etter hvor i landet veien ligger vil klima, værforhold, skogbilde, og produktivitet påvirke vedlikeholdsbehovet. I tillegg kommer trafikkslitasje. Hvor hyppig forskjellige vedlikeholdsoppgaver må utføres (intervaller) vil variere fra vei til vei. To nærliggende veier kan ha ulike intervaller på vedlikeholdsoppgaver for å opprettholde samme veistandard.
| Vedlikeholdet forlenger veiens levetid! Et oppsett for vedlikeholdet i veiens avskrivningsperiode kalles veivedlikeholdsplan. I denne planen blir oppgaver fastsatt med ulike intervaller etter behov. På skogsbilveier er avskrivningsperioden, ofte kalt veiens levetid, normalt satt til 20–30 år. Etter denne perioden må eiere forvente større kostnader for å imøtekomme nye krav eller gjøre forbedringer av veien grunnet alder og slitasje. Godt bygde og vedlikeholdte veier vil normalt kunne forlenge veivedlikeholdsplanen uten behov for andre investeringer. |
Kostnader
Veivedlikeholdskostnader bestemmes av intervaller på vedlikeholdsoppgaver, tilgjengelighet på dyktig entreprenør og utstyr, men også etter veiens utgangspunkt. En godt bygd vei med fin finnish vil være rimeligere å vedlikeholde enn en vei som er slurvete anlagt.
Godt vedlikehold som ivaretar veiens standard over en periode på 25 år vil vanlig koste 7,5 – 13 kr/lm i snitt. Litt under halvparten av kostnaden kan tilskrives re-grusing for å opprettholde slitelaget. Størrelsen på fakturaen det enkelte år vil avhenge av hvilke tiltak som sammenfaller i tid. Nedenfor er det utarbeidet et eksempel, kostnader ved veivedlikehold, som har som formål å belyse mulige kostnadsutfall av å vedlikeholde en vei.
VIKTIG: Husk å søk kommunen, og få godkjenning for bruk av skogfond når planlagte vedlikeholdstiltak overstiger 4 kr/lm det enkelte år!
Elverum kommune har på sin hjemmeside et søknadsskjema til dette formålet.
I tabellen nedenfor er det et enkelt eksempel på snittkostnader for veivedlikehold på en typisk norsk skogsbilvei, som dessverre innebærer ekstrakostnader grunnet forsømt vedlikehold.
| Vedlikeholdsoppgaver | Frekvens (år) | Kr/lm | Kr/lm/år |
| Buskerydding/krattknusing | 2,5 | 2,0 | 0,80 |
| Grøfterensk | 15 | 30,00 | 2,0 |
| Slodding | 1 | 0,80 | 0,8 |
| Høvling | 3 | 1,0 | 0,33 |
| Re-grusing – 5 cm komprimert (0,25 m³/lm) | 10 | 30,00 | 3,00 |
| Transport grus – 20 m³ (30 tonn) – ca. 30 km/t‑r | 10 | 12,00 | 1,20 |
| Valsing/komprimering (2 passeringer x 3 bredder) | 10 | 3,00 | 0,30 |
| Administrasjon | 1 | 1,00 | 1,00 |
| Stikkrenne-utskifting – (avhenger av veilengde og antall stikkrenner) | 1 | 1,00 | 1,00 |
| SUM | 10,43 |
Eksempel – kostnader ved veivedlikehold
I ekemplet nedenfor er det utarbeidet et eksempel der vi sammenlikner to scenarier for samme person på samme vei (1 km lang). I scenario 1, har vi et veilag som driver vedlikehold uten en plan, etter innfall og trengende behov. I scenario 2, har vi et veivedlikeholdslag som driver planmessig vedlikehold for veiene i området.
Les mer om veivedlikehold på Skogkurs.no:
Denne artikkelen er utarbeidet med støtte fra Skogbrukets Verdiskapningsfond.
-
Martin Bråthen
Martin er prosjektleder, og arbeider nesten utelukkende med faget skogsveier. Krav og formaliteter, organisering, veivedlikehold, økonomi, veiplanlegging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det administrative rundt kursene som omhandler skogsveier.