Hva er veived­li­ke­hold og hva koster det?

Vedlikeholdet deles normalt inn i sommer og vinter­ved­li­ke­hold. Dette litt med hensyn til hva du kan bruke skog­fond på og ikke.

Vedlikehold som er beret­tiget bruk av skog­fond er: 

  • Grusing – opprett­holde toppdekke 
  • Maskinell behand­ling av topp­dekket (slod­ding, skra­ping og høvling) 
  • Kjemisk behand­ling av topp­dekket (dustex og salting) 
  • Vegetasjonskontroll (kratt­knu­sing) 
  • Opprettholdelse av drens­sys­temet (vedli­ke­holds­grøf­ting, stikk­renne vedli­ke­hold og ev. skift, og vedli­ke­hold av landbruksveibru) 
  • Skadeforebyggende tiltak mot flom­skader (eksempler: tining av stikk­renner, fjer­ning av snøkanter ved snøsmelting) 

Vintervedlikehold som snøbrøy­ting, skra­ping, strøing, sette ut brøyte­stikker etc. er ikke skogfondsberettiget. 

Vedlikeholdsplikt

Ved godkjen­ning av bygge­søknad kan det stilles vilkår om veived­li­ke­hold og alltid ved tilskudd (vanlig 20 – 25 år). Vannressurslova legger dess­uten til grunne en vedli­ke­holds­plikt på alle vann­veier som er tuklet med, som f.eks. der stikk­renner leder vannet igjennom veien. Uavhengig og det stilles vilkår om vedli­ke­hold, vil det være mest lønn­somt å drive jevnlig og plan­messig vedlikehold. 

Planmessig vedli­kehold

Alt etter hvor i landet veien ligger vil klima, værfor­hold, skog­bilde, og produk­ti­vitet påvirke vedli­ke­holds­be­hovet. I tillegg kommer trafikk­sli­tasje. Hvor hyppig forskjel­lige vedli­ke­holds­opp­gaver må utføres (inter­valler) vil variere fra vei til vei. To nærlig­gende veier kan ha ulike inter­valler på vedli­ke­holds­opp­gaver for å opprett­holde samme veistandard.

Vedlikeholdet forlenger veiens levetid!

Et oppsett for vedli­ke­holdet i veiens avskriv­nings­pe­riode kalles veived­li­ke­holds­plan. I denne planen blir oppgaver fast­satt med ulike inter­valler etter behov. På skogs­bil­veier er avskriv­nings­pe­rioden, ofte kalt veiens levetid, normalt satt til 20 – 30 år. Etter denne peri­oden må eiere forvente større kost­nader for å imøte­komme nye krav eller gjøre forbed­ringer av veien grunnet alder og slitasje. Godt bygde og vedli­ke­holdte veier vil normalt kunne forlenge veived­li­ke­holds­planen uten behov for andre investeringer.

Kostnader

Veivedlikeholdskostnader bestemmes av inter­valler på vedli­ke­holds­opp­gaver, tilgjen­ge­lighet på dyktig entre­prenør og utstyr, men også etter veiens utgangs­punkt. En godt bygd vei med fin finnish vil være rime­li­gere å vedli­ke­holde enn en vei som er slur­vete anlagt.

Godt vedli­ke­hold som ivaretar veiens stan­dard over en periode på 25 år vil vanlig koste 7,5 – 13 kr/lm i snitt. Litt under halv­parten av kost­naden kan tilskrives re-grusing for å opprett­holde slite­laget. Størrelsen på faktu­raen det enkelte år vil avhenge av hvilke tiltak som sammen­faller i tid. Nedenfor er det utar­beidet et eksempel, kost­nader ved veived­li­ke­hold, som har som formål å belyse mulige kost­nads­ut­fall av å vedli­ke­holde en vei.

VIKTIG: Husk å søk kommunen, og få godkjen­ning for bruk av skog­fond når plan­lagte vedli­ke­holds­tiltak over­stiger 4 kr/lm det enkelte år!
Elverum kommune har på sin hjem­me­side et søknads­skjema til dette formålet.

I tabellen nedenfor er det et enkelt eksempel på snitt­kost­nader for veived­li­ke­hold på en typisk norsk skogs­bilvei, som dess­verre inne­bærer ekstra­kost­nader grunnet forsømt vedlikehold.

VedlikeholdsoppgaverFrekvens (år)Kr/lmKr/lm/år
Buskerydding/krattknusing  2,52,00,80
Grøfterensk1530,002,0
Slodding10,800,8
Høvling31,00,33
Re-grusing – 5 cm kompri­mert (0,25 m³/lm)1030,003,00
Transport grus – 20 m³ (30 tonn) – ca. 30 km/t‑r1012,001,20
Valsing/komprimering (2 passe­ringer x 3 bredder)103,000,30
Administrasjon11,001,00
Stikkrenne-utskif­ting – (avhenger av veilengde og antall stikkrenner)11,001,00
SUM10,43
Eksempel på gjen­nom­snitts­kost­nader for veivedlikehold

 

Eksempel – kost­nader ved veivedlikehold

I ekemplet nedenfor er det utar­beidet et eksempel der vi sammen­likner to scena­rier for samme person på samme vei (1 km lang). I scenario 1, har vi et veilag som driver vedli­ke­hold uten en plan, etter innfall og tren­gende behov. I scenario 2, har vi et veived­li­ke­holdslag som driver plan­messig vedli­ke­hold for veiene i området.

Grøfterensk. Foto: Martin Bråthen

  

Les mer om veived­li­ke­hold på Skogkurs.no:

Denne artik­kelen er utar­beidet med støtte fra Skogbrukets Verdiskapningsfond.

  • Martin Bråthen

    Martin er prosjekt­leder, og arbeider nesten uteluk­kende med faget skog­s­veier. Krav og forma­li­teter, orga­ni­se­ring, veivedli­ke­hold, økonomi, veiplan­leg­ging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det admi­ni­stra­tive rundt kursene som omhandler skog­s­veier.