Grunnet Korona-situasjonen valgte Skogkurs den trygge løsningen med å holde arrangementet på hjemmebane. Til tross for dette tok hele 50 faginteresserte turen til Honne Hotell og Konferansesenter på Biri.
I tillegg fulgte over 20 personer fagsamlingens dag 1 over webinar, og med det kan vi konstatere at årets samling ble en suksess.
I år fokuserte vi på viktigheten av veiplanleggeren og hvordan pådriver-prosjekter får fart i skogsvei-satsningen. Trøndelag har igjennom flere år satset stort på pådrivere og veiplanleggere. Dette har resultert i et godt fagmiljø og høy aktivitet på bygging og fornyelse av skogsbilveinettet.
Skogkurs har på oppdrag av Landbruksdirektoratet utdannet veiplanleggere og jobber kontinuerlig med å følge opp nye og «gamle veiplanleggere». Veiplanleggere som har gått igjennom Skogkurs sitt kurs-opplegg for veiplanleggere er å regne som profesjonelle veiplanleggere ref. Landbruksveiforskriftens §3–3. Du finner ei liste over godkjente veiplanleggere på Skogsvei.no, dessverre har ikke de ny-godkjente veiplanleggerne kommet opp på lista pr. dags dato.
Et annet viktig tema er helhetlig planlegging. Å planlegge og bygge en skogsvei som hensyntar dimensjonerende kjøretøy og som legges fornuftig i terrenget for å tilfredsstille kravene iht. veinormalene er en ting, men fokuset på brukervennlighet og utforming for å sikre gode driftsløsninger og logistikk rundt tømmertransporten må forbedres. Veiplanlegger Sigbjørn Hammer belyste veiplanleggerens roller, potensialer og problemstillinger som ofte dukker opp. Han tok også opp viktigheten av byggeplanen som verktøy for entreprenør, skogeiere og offentlig forvaltning.
For en veiplanlegger blir det alltid en avveining om hvilke bygge-teknikker som skal benyttes i ulike områder etter undergrunn og massetyper som finnes. Potensielle entreprenører i et område med tilhørende maskin-park er også en del av vurderingsgrunnlaget. Ofte kommer diksjonen om distanse til kommersielle massetak og de stedegne massenes egnethet til veibygging. Noen steder er svaret enkelt, men ofte må det gjøres en vurdering før byggestart om veien skal bygges ved å sprenge seg frem i terrenget eller legges partier med løsmasser og heller tilføre nødvendig mengde egnede masser. Her dukker ofte spørsmålet om massetak opp. Er det mulig å opprette løsmassetak eller fjelltak? Og med det ofte logistikken med å bearbeide massene igjennom knuseverk og sorteringsverk. Helge Midtun, skogbrukssjef på Hadeland og Nittedal har lang erfaring med fjell-massetak og har systematisk jobbet med å etablere større massetak strategisk rundt på Hadeland. Carl Olav Holen fra Fylkesmannen i Innlandet og Per Odd Rygg fra Landbruksdirektoratet tok oss videre igjennom formalitetene rundt det å opprette massetak til landbruksveier. Det er viktig at vi handler innenfor lovverkene slik at vi også i fremtiden kan benytte Landbruksveiforskriften til å opprette massetak, det vil spare oss for mye administrasjon og kostnader.
Gode veier bør belønnes! Jan Gaute Lie, skogsjef for Glommen Mjøsen Skog hadde en «forsvarstale» som han selv formulerte det. Hvis tømmerkjøperne ikke tenker langsiktig og stimulerer/motiverer skogeiere til å investere i vei i forbindelse med hogster kan mye av ressursgrunnlaget for fremtidige investeringer forsvinne. Vi driver en langsiktig næring og fornuftige valg må gjøres til riktige tider og her er tømmerkjøperne i en særstilling til å rettlede skogeiere til å ta fornuftige valg. Å ha en god vei som er anvendbar til store deler av året blir bare viktigere og viktigere med dagens usikkerhet rundt klimaet i tillegg blir ikke kjøretøyene noe mindre. Dag Sjølaas fra Norges Skogeierforbund og tømmerbilsjåfør Jan Ivar Simensen snakket varmt om 74-tonns tømmervogntog og mulighetene dette gir uten økt veislitasje eller behov for endret utforming på veinettet. Det pågår for tiden mye testing for å få innført 74-tonns-vogntog i Norge. Jan Bjerketvedt fra NIBIO støttet opp med nyeste bæreevneforskning rundt 74-tonn-prosjektet. Han tok også opp effekten av bindemidler som Dustex og Ecoroad/Groundeco til å øke bæreevnen i veier.
Til slutt tok Per Odd Rygg fra Landbruksdirektoratet oss igjennom SHA- og HMS- planlegging, tilskudds statistikk og hvem som sitter med ansvaret.
Takk til alle foredragsholdere for gode presentasjoner!
Påfølgende dag gikk turen ut i skogen for å se på et veianlegg under bygging på Toten Allmenning Lodd 2 sin eiendom. Almenningsbestyrer Rolf Børstad, entreprenør Geir Bjerkeengen og veiplanlegger Erik Gjerstadberget guidet oss igjennom byggeprosessen. Her var det mye spennende å se på, alt fra et stort massetak omsøkt etter plan- og bygningsloven og opprustningsprosjekt med tilhørende nyanlegg. Her var det utfordringer med tanke på grunt fjell. Veien ble diskutert og vurdert med hensyn til skjemaet for resultatkontroll. Denne veien uten spesielle stignings- og kurvatur-utfordringer ble raskt konkludert med til å bli en solid og pent utformet vei der hensyn til landskap, våtmarksområder og friluftsliv spesielt var hensyntatt.
Med det takker Skogkurs for årets arrangement og ser frem til neste års Fagsamling vei!
-
Martin Bråthen