Tining av stikkrenner

Bil med henger som står på en skogsbilveg. På hengeren står et tineapperat. En mann står i grøfta og jobber med å tine opp en stikkrenne. Foto. står et

Overgangen mellom vinter og vår er sesong for tining av stikk­renner! Tette stikk­renner kan forår­sake store vann- og erosjons­skader på en vei. En stikk­renne som har fryst bør tines like før snøsmel­tingen setter inn. Da er det om å gjøre å få til et lite hull. Når vannet først har begynt å renne utvider hullet seg og isen forsvinner. 

Vær og tempe­ra­tur­for­hold er ikke enkle å styre og man kan oppleve at ei stikk­renne som er åpnet fryser igjen, eller at man kommer for seint slik at vannet er demmet opp og står og presser imot veien. En hoved­regel kan være å tine stikk­ren­nene når vann­mengden er stigende, men før «flommen» er et faktum. 

Det er spesielt stikk­renner som leder bekker igjennom veien eller stikk­renner som erfa­rings­messig tar unna mye vann i snøsmel­tinga som må prio­ri­teres først. 

For å lette tine­ar­beid i frem­tiden bør viktige stikk­renner instal­leres med en tine­slange eller varme­kabel som kan kobles til strøm. Stikkrennene bør i det minste merkes slik at de er lette å finne igjen. 

Stikkrennetining regnes ikke som vinter­ved­li­ke­hold, men et tiltak for å hindre flom­skader på våren. Derfor er det mulig og lurt å benytte skog­fond til å dekke eget arbeid eller innleid hjelp med stikkrennetingen. 

Stikkrennetining regnes ikke som vinter­ved­li­ke­hold, men et tiltak for å hindre flom­skader på våren.

Er du klar over at du kan bruke skog­fond til å dekke eget arbeid eller innleid hjelp med stikkrennetingen?

Mann som stikker en slange ned i et tinerør. På veien står en bil med dampstreamer på henger. Tegning
Utstyret som trengs er en damp­steamer med slanger og tinerør eller et strøm­ag­gregat ved bruk av varme­kabler. Tegning av Einar Sigstad 
  • Martin Bråthen

    Martin er prosjekt­leder, og arbeider nesten uteluk­kende med faget skog­s­veier. Krav og forma­li­teter, orga­ni­se­ring, veivedli­ke­hold, økonomi, veiplan­leg­ging og sikkerhet er noen felter Martin behersker godt. Martin holder også tak i det admi­ni­stra­tive rundt kursene som omhandler skog­s­veier.